mandag 30. september 2002

I går skulle jeg tegne ferdig forsiden på Negativ, det eneste tegnearbeidet som gjenstår på hele bladet. Var jeg riktig effektiv, kunne jeg også begynne å scanne sider.

Men ettersom målsettingen om å bruke helga til å sove og jobbe som vanlig gikk i dass, fikk jeg ikke gjort noe som helst. Alt jeg orket å gjøre i går, var å ligge på sofaen og klikke meg fram og tilbake på den nye Holy Grail-DVD'en min.

På slike dager hender det jeg tenker: Hvis jeg hadde vært avholdsmann, ville Negativ vært ferdig for lenge siden. Da kunne jeg gått videre på andre prosjekter, jeg ville vært mye mer produktiv og jeg ville utviklet meg mye fortere som serieskaper.

Det er mulig jeg burde ta konsekvensene av dette. Men nei. Jeg vet at det ikke kommer til å skje. Ikke faen.

torsdag 26. september 2002

Litt sånn Julenissens verksted her i kveld. Holder på å sette sammen baksiden på Negativ på gamlemåten: med papir, saks og lim.

Da vi var i Bergen gikk jeg rundt og sa at bladet ville bli ferdig i løpet av noen uker. Det ser heldigvis ut til å holde stikk. Skal jeg antyde et tidspunkt for utgivelse, trykking og alt tatt med i beregningen, må det bli månedsskiftet okober-november. Kryss fingrene.

onsdag 25. september 2002

Om forstoppelse og black metal 2

Mine antakelser om at Satyricon gurgler om forstoppelse (se under), var selvsagt for gode til å være sanne. Det har omsider gått opp for meg også. Jeg synes likevel at min tolkning gir langt bedre hat-vibber enn den mer ordinære tekstlinjen som faktisk er den korrekte.

Men innlegget har ihvertfall avstedkommet reaksjoner, og det er jo alltid hyggelig. Forutsigbart nok rykker noen instinktivt ut og mener at dette er no jævla bråk (se kommentarboksen), noe som får andre til å replisere at nei, det er det faen ikke. Og så har man det gående. Atter andre nøyer seg med muntre tilrop fra sidelinjen siden de vet med seg selv at de har rett.

Selv synes jeg black metal og denslags ofte tenderer mot det komiske, ikke minst vokalbruken, og det var igrunnen det som var det underforståtte poenget med det forrige innlegget. Men, hey, jeg er over 30 - for meg er fremdeles Reign in Blood med Slayer og Psalm 69 med Ministry de ultimate hat- og adrenalinskivene. Og black metal har ihvertfall mer for seg enn den ulidelige nu-metalen.

Jeg så forresten Satyricon på Quart i sommer. Det vil si, jeg kunne såvidt skimte dem fra ølteltet som befant seg et par hundre meter fra scenen. Rapportene fra de som sto gunstigere plassert, gikk ut på at høydepunktet kom da vokalisten gikk på trynet i pyrogreiene til Rammstein.

Moralen er at det går en hårfin linje mellom det demoniske og det komiske.

torsdag 19. september 2002

Om forstoppelse og black metal

Det er mulig jeg tar feil, men i den Satyricon-låta de spiller på Petre for tida, høres det ut som de vræler "I HATE YOU TO THE POINT OF CONSTIPATION!".

Kan ikke noe for det, jeg synes bare det er et bra bilde: 17 år gamle satanister som er så innihælvete forbanna at de pådrar seg forstoppelse.

Hør også: "Constipation Blues" med Screamin' Jay Hawkins.

tirsdag 17. september 2002

Ubrukte penger er bare papir

Kontofonen forteller meg at jeg har 0 kroner igjen. Det kan umulig stemme. Så dårlig kontroll har jeg faktisk ikke.

Heldigvis har jeg ca. 300 i lommeboka. Nå har jeg tenkt å gå ut og kjøpe den nye plata til Aimee Mann. Sånn for sikkerhets skyld. Før også de pengene plutselig forsvinner.

mandag 16. september 2002

Jeg tenkte det da jeg gikk for å møte Ronny og ta bussen til Kjevik på torsdag ettermiddag: Herfra kommer det til å gå fort.

Og, jada, en hektisk festivalhelg senere sitter man her med en hjerne som grøt, kronisk søvnunderskudd og et utall usorterte inntrykk. I grove trekk forløp helga omtrent slik: Ankomst, øl, hotell, Grieghallen, seminar, øl, hotell, seminar, Grieghallen, presentasjon, øl, hotell, Grieghallen, farvel og adjø.

Som man kan se, fant vi en fin balanse mellom det faglige og det sosiale.

Størst faglig utbytte hadde jeg som forventet av seminaret med herrene Daniel Clowes og Chris Ware. Det føles faktisk ganske stort å få sitte i samme rom som to av sine aller største inspirasjonskilder og høre deres tanker om ditt og datt. Begge framstår som veldig sympatiske karer med et reflektert forhold til det de driver med. Dessuten kan jeg ikke la være å bli fascinert av noen som har et så gjennomgående negativt syn på sitt valgte yrke, seg selv og verden forøvrig som spesielt Ware utviste. Man skjønner at Jimmy Corrigan ikke ble til ved en tilfeldighet.

Den sosiale biten skulle være ganske selvforklarende: Man sitter rundt et bord og drikker. Det spesielle med slike anledninger, er at man møter folk som er opptatt av de samme obskure problemstillingene som en selv. Felles interesser skaper et spesielt fellesskap. Det er dessuten lett å gjøre nye bekjentskaper - både i og utenfor selve festivalen (hei, Eva - skylder deg for den pizzaen!).

Men det gikk som sagt fort, dette her, og det er unektelig noe av en nedtur å ta fatt på en ny arbeidsuke. Til trøst har jeg en stor bunke nye tegneserier å lese, og også en liten dose ekstra inspirasjon til å jobbe med mine egne prosjekter. Det var nemlig oppmuntrende mange som viste interesse for Negativ i helga.

mandag 9. september 2002

Håvards navle har lenge vært en av de mer lesverdige bloggene. Nå har siden hans gjennomgått en dramatisk og dristig transformasjon - fra blogg til ren musikkside. Og det ser bra ut; nyttig, upretensiøst, morsomt. God smak utvises også.

Såvidt jeg kan se, er det blitt et godt alternativ til de eksisterende norske sidene (f.eks eller). Jeg kommer ihvertfall til å kikke på navlen innimellom.

fredag 6. september 2002

Selv om forsiden på dagens VG ("Fant hjerne på gaten"), er en umiddelbar klassiker, så er det Vårt Land, av alle ting, som er verdt å bruke penger på i dag. Seks sider om "De nye norske tegneseriene". Intervjuer med bl.a. Jason og Anna Fiske. Bra saker.

torsdag 5. september 2002

Nils har laget en bra liste over horror-filmer. Kan i farten bare komme på én endring jeg ville gjort. Vekk med Requiem for a Dream (som jeg synes er en oppskrytt affære, og som dessuten ikke er noen horror-film), og inn med The Haunting. (Da snakker jeg om originalen fra 1963, ikke remaken fra et par år tilbake, som visstnok er en skikkelig kalkun.)

The Haunting skremte ihvertfall livskiten ut av meg da jeg var 12 år eller noe sånt. Nå er kanskje ikke 12-åringer de første man burde konsultere når det er snakk om hva som er genuint skummelt, men jeg slumpet til å se om igjen en del av The Haunting på TCM for ikke så lenge siden, og kunne konstatere at det defintivt er noe med den filmen.

Det er en spøkelseshistorie fra den gang man fremdeles kunne tillate seg å prøve å skremme folk på subtilt vis (i motsetning til å slå dem gjentatte ganger i hodet med stumpe gjenstander). Filmen er gjennomtrukket av en uhyggelig stemning som bare tiltar etterhvert som historien skrider fram. Det er noe i huset som vil karakterene fryktelig vondt, men vi får aldri se dette uhyggelige. Ondskapen manifesterer seg bare som lyder, skygger, antydninger. Helt til karakterene begynner å dø, selvsagt.

Jeg har aldri greid å glemme døren som plutselig begynner å bule innover. Det er noe utenfor som vil inn, det vil deg vondt og det driter i fysikkens lover.

onsdag 4. september 2002

Det er sikkert flere enn meg som hater kommentarfunksjonen her på siden (men neppe noen som hater den like mye). Ikke bare virker den ikke mesteparten av tiden, den forsinker lastingen også.

Hva synes dere? Er det på tide å droppe den? Vet noen om andre gratis-løsninger? Legg inn din mening i kommentarboksen. Hvis du greier.

tirsdag 3. september 2002

Forlagene jobber tydeligvis på spreng med utgivelser til nerdekongressen i neste uke. Desverre er ikke Negativ med på listen denne gangen heller (men, altså, nå er det rett rundt hjørnet!). Jeg blir bare representert med noe smårusk, først og fremst en gjesteside i Jens Styves samlebok. Dessuten har jeg laget en liten tegning til baksiden på Rune Borviks lenge etterlengtede Fia Mia 4.

Alt dette er gammelt nytt. Nyheten er de to sidene jeg har laget ikveld (hvorav en er en seks ruter lang Bob Dylan-rockumentar). Disse kommer i en eksklusiv liten fanzine kalt Tokyo Today, utgitt av nystartede Tokyo Verlag. Det dreier seg om ganske rufsete, men akk så sjarmerende serier og påfunn. "Inspirasjon, ikke flinkhet," som Jens sier. Blant de øvrige bidragsyterne finner vi superstjerner som Jens Styve, Trond Ivar Hansen, Ronny Haugeland og Kristoffer Kjølberg. Fint selskap, altså.

Det kommer tre nummer, ett for hver festivaldag. Jeg er med i nummer 1 og 3. Smisking og flørting med personellet på Jippi- og Dongery-standene er én mulig måte å sikre seg disse framtidige samleobjektene på.

Ellers er billetter innkjøpt, innkvartering ordnet og plass på seminaret med Clowes og Ware bekreftet. Jeg har også latt meg overtale til å si noen ord om Negativ når Jippi skal vise seg fram på lørdagen.

Det skal mye til for at det ikke blir en knall helg.

søndag 1. september 2002