søndag 27. oktober 2002

Beklager gårsdagens lettere pinlige innlegg. Blogger gjør det altfor enkelt for ukritiske herrer på oppadgående rus å publisere at de er på oppdagående rus.

Anyway. Det er litt av hvert å se fram til i uka og ukene som kommer. Mest spent er jeg selvsagt på å se mitt eget Negativ i ferdig form. Jeg hører ikke stort fra mine kjære forleggere, men jeg velger å tolke det som at ting er i rute.

Man skal heller ikke kimse av de andre Jippi-utgivelsene som kommer parallelt, nemlig en ny utgave av Forresten og Henry Bronkens første Bøllefrø-blad. Sistnevnte fikk jeg skumlese på Jippifesten under Raptus, og kan gå god for at det blir meget lesverdig. Såvidt jeg skjønner, satser hr Bronken på regelmessige utgivelser framover, og utviser dermed en type pågangsmot jeg bare kan misunne ham.

Ser også fram til at Steffen Kvernelands selvbiografiske storverk Slyngel omsider skal finne veien til Kristiansand. Tar det for gitt at det blir bra.

Dessuten er nytt nummer av TEGN lovet til uka, blant annet med et større Ronny-intervju.

Ja, også kommer vel Smult i morgen.

Alt dette forteller først og fremst én ting: Det er gode tider for norske tegneserier.

lørdag 26. oktober 2002

En gang i min ungdom var jeg på Bel Canto-konsert i Bø. Etter en lang dag måtte jeg på do og kaste opp. Jeg ble noe forskrekket da jeg så at spyet var mørkerødt, det så ut som blod. Så kom jeg på at jeg hadde drukket meg full på rødvin.

Nå (omtent 10 år senere), etter å ha konsumert en flaske rødvin, tenker jeg at det er på tide å oppsøke et utested og skylle munnen med en halvliter.

fredag 25. oktober 2002

Blogger fungerer fremdeles ikke som det skal. Det er derfor det mangler noen linker til høyre, jeg har ikke fjernet dem med vilje. Folk forteller meg også at kommentarfunksjonen er en plage. Det irriterer meg noe grønnjævlig, ingenting irriterer meg mer enn datating som ikke fungerer, men jeg får altså ikke gjort noe med det.

Ellers sliter jeg med fyllemage i dag. Hvis de ser meg gå på do flere ganger nå, kommer sekretærene til å begynne å lure på hva jeg egentlig driver med der inne.

Var det ikke Seinfeld-George som fikk ordnet seg drømmekontoret - med egen do?

fredag 18. oktober 2002

Her er det tiltaksløsheten som rår. Når dagens aller nødvendigste plikter er unnagjort, går jeg umiddelbart inn i en dvalelignende tilstand som gjør meg ute av stand til å gjøre annet enn å velte meg på sofaen. Jeg får med andre ord ikke gjort så mye fornuftig, men jeg får ganske god oversikt over TV-tilbudet.

Forrige helg, etter at jeg sendte fra meg Negativ, hadde jeg noen gode, arbeidssomme stunder. Da grovskisset jeg de fem sidene som skal bli mitt første bidrag til Smult. Det dreier seg om en ny versjon av Jesper og Jonathan-serien "Fisherman's blues", som sto på trykk i Forresten nr. 6. Noen synes det er bortkastet tid å tegne om igjen gamle serier, men jeg synes det er gøy. "Fisherman's blues" ble tegnet i en periode da jeg fomlet mye for å finne en passende tegnestil. Nå vet jeg hvordan den burde tegnes, og jeg får også rettet opp noen små fortellertekniske ting som har irritert meg. Det kommer faktisk til å bli en mye bedre serie.

Har også puslet litt med covertegningene til oppfølgeren til Prima Norsk (dristig nok titulert Prima Norsk 2). Coveret på førsteplata fikk følgende omtale i en tysk nettavis: "Ein pfiffiges Cover, in der Tat. Der Wikinger als tirilierender House-Tänzer. Ein für uns Mitteleuropäer kaum vorstellbares Phänomen." Tyskkunnskapene strekker ikke til for å oversette ord for ord, men jeg synes det klinger bra.

Ellers merker jeg meg at både Jens og Ronny spriter opp bloggene sine med scanninger fra skissebøkene, og på den måten får oss andre (altså meg) til å framstå som noen blasse, ukreative ordgytere. Det får så være. Jeg er nødt til å ta med ting på jobb for å få dem scannet, og det er det sjelden jeg gidder. Ikke synes jeg skissene mine er så fryktelig interessante i seg selv heller. Så det får bare være.

Bah. Anyway. Det er fredag. Øl.

torsdag 10. oktober 2002

Ah. Egentlig litt av en merkedag, dette her. I dag sendte jeg nemlig fra meg en CD med Negativ på. To og et halvt år etter at jeg begynte på prosjektet, føles det unektelig godt å si seg ferdig med det.

Godt har det også vært å se bladet endelig finne formen den siste uka. Det er noe annet å se alle sidene i riktig format og riktig rekkefølge, med for- og bakside, enn å se dem ligge i den samme haugen på pulten uke etter uke. Nå ser jeg putselig helheten, og jeg føler en entusiasme for prosjektet som ikke har vært så enkel å påkalle på en stund. Nå gleder jeg meg virkelig til å holde det ferdige bladet i hånda, jeg gleder meg til å se det i butikkhyllene og jeg gleder meg til å høre hva folk synes.

Og det skal bli godt å gå i gang med nye ting. Det første jeg kommer til å gjøre, er å lage noen tegninger for Beatservice. Deretter blir det vel å koke sammen et eller annet til Smult, tenker jeg.

I anledning dagen har jeg forøvrig skrevet litt mer utfyllende tekst på Negativ-siden, og også oppdatert bibliografien (som om noen bryr seg om den). I forkant av at bladet faktisk dukker opp landets butikker og postkasser, har jeg også tenkt å legge ut forsiden. Men det får drøye en liten stund ennå.

tirsdag 8. oktober 2002

Jeg hater Internett

I går før jeg skulle legge meg, oppdaget jeg at en "å" i lenkerekken på høyre side så omtrent slik ut: &%$?€. Slik har det nok sett ut i ukevis, men det er jo en enkel ting å fikse på. Tenkte jeg. Og samtidig kan jeg jo skrive ferdig den bloggen jeg begynte på om rockjournalistikk.

Et par timer senere, etter en oppvisning i HTML-inkompetanse på et helt absurd nivå, var å'en fikset. Samtidig hadde de fleste andre linkene forsvunnet helt. Det samme hadde telleren, Blogger-logoen og logoen til kommentar-leverandøren. Og bloggen om rockjournalistikk så ut som et takras. At Blogger stort sett ignorerte de kommandoene jeg fortvilt prøvde å gi, var ikke med på å minske irritasjonsnivået. Hadde jeg ikke vært så jævlig utrent og veik, ville musa blitt knust inne i høyrehånda mi.

Jeg hater Internett og alt det står for. Hvis noen foreslår at vi skal putte hele Internettet i en stor, skitten striesekk sammen med noen digre steiner og kaste hele faenskapet så langt vi kan ut i Otra, så er jeg med på det. Jeg kommer ikke til å nøle. Før vi kaster den, kan jeg godt denge løs på sekken med en jernstang til ingenting rører seg inni der lenger. Og jeg skal le høyt og skingrende mens jeg gjør det.

PS! Blogger-hælvetet funker ikke det spor bedre i dag.

mandag 7. oktober 2002

Endelig ser det ut til at rockjournalist-karrieren begynner å ta av. Som jeg sikkert har glemt å nevne, så har jeg i løpet av året skrevet en drøy håndfull konsert- og plateanmeldelser for kulturmagasinet Stimuli. (Mest anerkjennelse har jeg så langt høstet for den tøffe overskriften "Knulling, driting og heroin" - om de lokale pønk-heltene Flying Crap.)

Nå har jeg så smått også begynt å bidra til den utmerkede nettsiden Navle.no. OK, så er det kanskje litt drøyt å kalle det journalistikk, dette her. Strengt tatt dreier det seg om omskrivinger av saker jeg har snublet over på nettet. Men det er da noe, en begynnelse. Og Navle er en fin side av og for mennesker med god musikksmak.

Når vi først snakker om rockjournalistikk her, så føler jeg plutselig for å anbefale tre favorittbøker innen sjangeren:

The Dark Stuff
av Nick Kent

Mystery Train
av Greil Marcus

Last Train to Memphis: The Rise of Elvis Presley/
Careless Love: The Unmaking of Elvis Presley
av Peter Guralnick

onsdag 2. oktober 2002

Min gode venn Ronny Superstar må være den personen som oftest er blitt nevnt her på siden. Nå har han endelig fått sin egen blogg slik at jeg slipper å skrive om han hele tiden.