mandag 28. april 2003

Forresten nr. 15 er ute


Forresten nr. 15 er ute i disse dager, og anbefales selvsagt varmt. Jeg tror hverken form eller innhold vil appellere noe særlig til innbitte Pusur-fans, men for oss andre er det som vanlig mange både rare og gode serier å ta fatt i.

Ingen viktige bidrag fra meg, desverre - bare denne lille annonsen for Los Lobos.

fredag 25. april 2003

Det var jeg som oppdaget Turboneger

I disse dager, når Turboneger-hypen når stadig nye høyder, renner det meg i hu (hæ? "hu"?!) at jeg var med på å publisere det aller første intervjuet de gjorde. Jo, faktisk. På begynnelsen av det harde 90-tallet var jeg med og lagde en fanzine som het Bizzarro. Det handlet som seg hør og bør om det ungdom flest er opptatt av: sex, vold og rock'n'roll. Vi i redaksjonen befant oss innerst i Hedmark et sted, og hadde således ikke stort å skrive om utover det vi så av piratkopierte VHS'er og ting vi vi fant på selv. Man hadde jo ikke engang Internett på den tiden. Men en ivrig kontakt i Oslo leverte artikler om nye undergrunnsfenomener som for eksempel grunge. Og altså om Oslo-bandet TRBNGR, som på det tidspunktet hadde en singel, en tolvtommer og en kassett bak seg.

For anledningen har jeg trosset min motvilje mot å kikke på ting jeg drev med for lenge siden, og funnet fram den gamle blekka. Intervjuet ble gjort av Rune Palving, og har helt klart sine inspirerte øyeblikk.

Om Oslos rockemiljø:

"Pål: Det er så mye rart. Det er ikke til å tro.

Vegard: Når man har gått helt ned til kjelleren, oppdager en at det er noe under.

Pål: Man kommer til en pyramide...

Vegard: Det er noe under kjelleren. Under her driver de blant annet med hvit slavehandel.

Pål: For at ingen utenom rockejournalistene skal skjønne hva de driver med, har de spesielle tegn og vink.

Vegard: Akkurat som auksjonene i USA, heving av øyenbryn, pirke seg i nesa...

Pål: Når en person i dette miljøet gjør en vanlig hilsen, betyr det ikke "hei" eller noe sånt, men "jeg vil ha tre iranske smågutter".

Dette begynner å bli tungt å svelge for en fersk skribent. En ufrivillig pause oppstår. Pål lader opp til flere pikante avsløringer: - De koker også småbarn.

Bizzarro: Ikke nok med at de driver med menneskehandel og og pedofili, men kannibalisme også...

Vegard: Og du tror du har sett alt når du har sett en brasiliansk snuff-film...? (Rister oppgitt på hodet.) Oslos rockemiljø er verre.

Pål: Alt finnes på video.

Vegard: Du kommer til kjelleren..."

Om sex:

"Bizzarro: På "Turboloid" handler tekstene deres ganske mye om sex og porno. Hva har dere å si til det?

Carlos: Når det gjelder sex, hvem er ikke opptatt av det?

Bizzarro: Ja, men dere pornografiserer det.

Carlos: Puling er naturlig, og i pornofilmer puler dem.

Pål (slår til igjen): Se på japanerne. Hvert år slipper de ut to tonn kvinnelige kjønnshår som fisken skal spise før den blir fanget. Så skal alle spise den, så får man DEN potensen. Det er altså folk som lever av å barbere seg på fitta. Hva er det for noe samfunn?

Bizzarro: Så det er altså litt dobbel bunn i tekstene deres?

Carlos: HÆ?

Pål: Nei, nei.

Pål B.: Ingen av oss fikk pule før vi var nitten og et halvt år.

- 20 (mumles det i bakgrunnen).

Carlos: Hvorfor spiller folk i band? Lemmy sa're han, det er kun for å få groupies.

Bizzarro: Har dere noen'a?

Et enstemmig "JA" runger.

Pål: Ikke av det kvinnelige kjønn så...

Thomas: Når det kniper så stiller de opp."

Og så videre.

For ordens skyld må det nevnes at vi brukte så lang tid på trykke bladet vårt, at Puls kom oss i forkjøpet med det først publiserte Turboneger-intervjuet. Men vårt var altså det første de gjorde.

Og den nye Turboneger-plata? Joda, jeg skal selvsagt gi den en sjanse. Skulle bare mangle. Jeg var på comeback-konserten på Quart i sommer, og den var jo steintøff. Det jeg har hørt på forhånd av nye låter lever bare ikke helt opp til forventningene. Jeg synes ærlig talt de høres ut som Kiss til tider. Og Kiss er jo ikke noe tøft. Det er deathpunk™ som er tøft. Men, som sagt, jeg gir dem en sjanse. Siden vi så å si er gamle kompiser og sånn.

mandag 21. april 2003

Du vet at det er vår når...

Det er vår i Kristiansand om dagen: Observerte nettopp at noen av alkisene som holder til i parken, hadde leid en hestetaxi til å kjøre seg rundt og rundt fontenen på torget. Kusken virket kanskje litt brydd, men gutta så ut til å kose seg verre. Det var ganske morsomt å se på også.

tirsdag 15. april 2003

søndag 13. april 2003

I dag føler jeg meg helt jævlig. Og det er så rart, for da jeg la meg i natt en gang var formen helt tipp-topp. Jeg husker at jeg hørte på "Goin' Out West" med Tom Waits og danset en festlig liten dans mens jeg pusset tennene. Så fin var formen. Men da jeg våknet i ettermiddag, hadde jeg vondt på steder jeg ikke engang hadde i går. Jeg fatter det ikke. Jeg tror noen må ha vært her inne og banket meg mens jeg sov.

lørdag 12. april 2003

Dagen i dag. Skal vi se. Jo, først og fremst er min gode venn Rune halvveis til 64 i dag. Det må selvsagt markeres, så snart legger jeg i vei med en barsk DVD (til Rune) og en sixpack (til meg) i posen.

Jubileum er det også for bloggen min, som har eksistert i ett år i dag. For anledningen har jeg lest gjennom en del av det jeg har skrevet, og sitter her med en følelse av at skrivingen min var et hakk mer inspirert de første månedene. Om denne erkjennelsen får noen konsekvenser, gjenstår å se.

Ellers er skrapesyken snart et tilbakelagt stadium. Men å barbere seg er fremdeles svært, svært kronglete og ubehagelig. Bare tanken på barberblader over sårskorper er igrunnen ganske ubehagelig.

tirsdag 8. april 2003

Dette er en nesten skummelt god uke for alle som vet å sette pris på klassisk låtskriverkunst og artister med hjertet på rett sted: både The Jayhawks og Lucinda Williams har sluppet nye plater. Og med det er vårfølelsen plutselig blitt påtakelig.

mandag 7. april 2003

Nytt Smult er ute


Smult nr 4/2003 er ute i dag. Endelig kan man lese den første av "de nye" Jesper og Jonathan-seriene, dvs. de jeg har laget etter at jeg ble ferdig med Negativ.

Jesper og Jonathan er til og med coverstjerner denne gangen. Bildet er blåst opp fra en rute i bladet og bærer vel litt preg av det. Hvis jeg hadde fått tegne noe spesielt for forsiden, kunne jeg kanskje gjort litt mer ut av det. Men det får eventuelt bli en annen gang.

søndag 6. april 2003

Skrapesyke

Faen, her sitter man og plukker skorper som en annen spedalsk eller langt framskreden AIDS-pasient.

Etter noen dager med stadig flere byller og åpne sår i ansiktet, på halsen og fingrene, og etter at alle jeg har møtt de siste dagene har satt opp en bekymret mine, gikk jeg i dag den bokstavelig talt lange veien til legevakta. Sånt sitter langt inne for meg. Jeg hater å være syk. Jeg aksepterer ikke at sykdom skal ta kontrollen over meg. Ikke liker jeg medisiner og sånt heller. Men i dag var det bare å innse at noe måtte gjøres, om ikke annet av hensyn til mine omgivelser.

På legevakta blir man møtt av hjelpsomme og hyggelige mennesker, men det er likevel et subtilt deprimerende sted. De fleste som er der feiler noe, og stort sett alle ser ganske lei seg ut. Og der sitter vi, pasientene, vi venter og kikker på alle som stabber seg inn og ut, eller blir trillet inn og ut. Vi sitter der og lurer på hva som egentlig er galt med dem. Tenåringsgraviditet? Konemishandling? Hypokondri, kanskje? Guttungen med den blå leggen har ihvertfall spilt fotball.

Ganske surrealistisk kan det også være. Da det endelig var min tur til å komme inn til legen, idet jeg rundet et hjørne, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med en kliss naken, eldre dame. Jeg tipper jeg så minst like forfjamset ut som henne et lite øyeblikk der.

Vel inne hos legen, plukket han noen biter av ansiktet mitt og puttet i en liten, gjennomsiktig plastpose. Brennkopper er det visst jeg har. Jeg fikk en salve, noen piller og en regning, og gikk den like lange veien hjem.

En liten stund framover vil jeg ikke anbefale noen å bruke håndklærne mine, og heller ikke å kline med meg. Bortsett fra det, er det meste som det pleier å være. Hvis man bare greier å overse de åpne sårene, altså.

torsdag 3. april 2003

Jeg skriver lite om dagen, men jeg tegner en del. Man trenger nemlig ikke å tenke noe særlig for å tegne.
Her er et bilde fra den sist avsluttede Jesper og Jonathan-serien: