fredag 31. desember 2004

Beste skjønnlitteratur 2004

Karl Ove Knausgård: Ute av verden
Raymond Carver: Will You Please Be Quiet, Please
Per Petterson: Ut og stjæle hester

Opplyste sjeler vil selvsagt vite at ingen av disse bøkene kom ut i 2004, men det får da være måte på å være oppdatert.

Beste tegneserier 2004

Daniel Clowes: Eightball 23
Jason: Du går feil vei
Johan Wanloo: Den skitstora Johan Wanloo-boken

Det er en kjensgjerning at det kommer ut sørgelig få tegneserier det faktisk er et must å få med seg. Derfor denne korte lista. Tar likevel høyde for at jeg ikke har fått lest hverken Clyde Fans Book 1 av Seth eller Olaf G av Kverneland og Fiske. Det er nok bra serier.

torsdag 30. desember 2004

Beste filmer 2004

Eternal Sunshine of the Spotless Mind
American Splendor
Lost in Translation
Fahrenheit 9/11
Kill Bill Volume 2

Beste DVD-kjøp 2004

The Simpsons: The Complete Seasons 1-5
Short Cuts: The Criterion Collection
Down by Law: The Criterion Collection
The Good, the Bad and the Ugly: Special Edition
Scarface: Two-Disc Anniversary Edition

Note to self: Gå litt oftere på kino i 2004. Se flere nye filmer.

I morgen: Årets beste bøker og tegneserier.

onsdag 29. desember 2004

Beste plater 2004

Tom Waits: Real Gone
Elliott Smith: From a Basement on the Hill
Drive-by Truckers: The Dirty South
Nick Cave and the Bad Seeds: Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus
Morrissey: You Are the Quarry

Nevnes må også

Songs:Ohia: The Magnolia Electric Co
Gillian Welch: Time (The Revelator)
Cat Power: You Are Free

som kom i henholdsvis 2003, 2001 og 2003, men som jeg oppdaget først i år. De er utvilsomt blant 2004's mest spilte plater her i huset. Tar også med at jeg i høst endelig somlet meg til å kjøpe “Workingman's Dead” og “American Beauty” med The Grateful Dead. Begge kommer uten holdbarhetsdato. Det samme gjelder den uunngåelige “Dave Godin's Deep Soul Treasures Vol. 4”. Plate for livet.

I morgen: Årets beste filmer og DVD-er.

tirsdag 28. desember 2004

I anledning årstiden starter jeg herved opp en sporadisk serie med daglige kåringer.

Beste konserter 2004

Pixies, Quartfestivalen
The International Tussler Society, Rederiet
Herman Düne, Charlies Bar
The Low Frequency in Stereo, Charlies Bar
Salvatore, Charlies Bar

I morgen: Årets beste plater.

lørdag 11. desember 2004

I natt, nærmere klokka fire en gang, sto jeg på trappa og prøvde å låse meg inn der jeg bor. Merkelig nok var det ingen av nøklene mine som lot til å passe lenger. Mens jeg sto der og freste og fumlet, så jeg tre fyrer på vei ned gata i min retning. Jeg håpet at de skulle passere uten å ta notis av meg og min klassiske "full mann som ikke klarer å få opp låsen"-positur. Men, nei, de stoppet opp rett bak meg.

"Hva er det du driver med?" spurte en av dem.

"Jeg bor her!" bjeffet jeg tilbake.

"Å, gjør du det? Det gjør jeg også," sa fyren som jeg aldri hadde sett før. "Hvilken leilighet bor du i?"

"Den!" sa jeg og pekte mot vinduet til høyre for døra.

Det var da jeg la merke til et par gardiner jeg ikke kunne kjenne igjen.

"Å faen," mumlet jeg før jeg bråsnudde og luntet hjem til meg selv, to hus lenger borte. Bak meg kunne jeg høre svina le høyt og rope et muntert "God natt!".

fredag 10. desember 2004

Det er den tida på året igjen. Som ifjor oppsummerer jeg musikkåret ved å kompilere en CD med årets beste låter.

Kjennere kan arrestere meg for å kludre til konseptet allerede med første spor - som er fra 2003. Til mitt forsvar kan jeg bare si at jeg ikke oppdaget Jason Molina & co før i år, og at enhver CD ville blitt løftet av å ha “Farewell Transmission” som åpningsspor.

1. Songs:Ohia: Farewell Transmission
2. Mark Lanegan Band: Methamphetamine Blues
3. Drive-By Truckers: Danko/Manuel
4. Bonnie “Prince” Billy: More Brother Rides
5. Thomas Dybdahl: One Day You'll Dance For Me, New York City
6. Natalie Merchant: Sally Ann
7. Loretta Lynn w/Jack White: Portland, Oregon
8. The International Tussler Society: That Ol' White Line
9. Wilco: Hummingbird
10. Elliott Smith: Pretty (Ugly Before)
11. Morrissey: Irish Blood, English Heart
12. Lambchop: Steve McQueen
13. Iron & Wine: Cinder and Smoke
14. Nick Cave and the Bad Seeds: Nature Boy
15. Tom Waits: Make It Rain
16. Leonard Cohen: The Letters
17. PJ Harvey: The Desperate Kingdom of Love

PS! Jeg forbeholder meg retten til å tukle med lista i fall jeg skulle ombestemme meg.

tirsdag 7. desember 2004

Hyggelig overraskelse: Tor Arne Hegna skrev en særdeles positiv anmeldelse av mitt solohefte Negativtegneserier.no for nesten et år siden, og denne har gått meg hus forbi inntil i dag. Han gir bladet 8 av 10 poeng og skriver blant annet at "Søbstad har en elegant, ja rett ut delikat strek. (...) Uttrykket, som er preget av mange runde former og flott mimikk, gir assosiasjoner til både Knøttene, Tommy og Tigeren og Jason - ikke dårlige assosiasjoner i seriesammenheng. Dernest mener jeg at han er en god forteller. Dialogen er enkel og treffende. Timingen er god og handlingen er klar." Resten kan du lese her.

Ikke så rent lite hyggelig, altså. Minner forøvrig om at jeg samler alle omtaler på denne siden.

søndag 5. desember 2004

Nytt Stimuli er ute

Nok et nummer av Stimuli er ute, og denne gangen har jeg skrevet om DVD'en og CD-EP'en som Kristiansandsbandet Novac nettopp har gitt ut (DVD'en i samarbeid med Black Bone Chapel). Omtalen leser du her, og mine øvrige skriverier der.

Tegneseriefans kan også merke seg at vi denne gangen byr på en helt ny serie fra Tor Ærlig, Hjertemos - og dessuten det mest fornuftige intervjuet med Kristopher Schau som er å oppdrive.

Dere som ikke bor i Kristiansand og derfor ikke får avisen i postkassen, kan laste den ned fra Stimulis hjemmeside. Snart, ihvertfall. Regner jeg med. Siste nummer er ikke lastet opp enda. Men det er nok rett rundt hjørnet. Vil jeg tro. Det er uansett ikke mitt ansvar å laste opp de greiene.

Oppdatering 6.11: Sannelig - en PDF med siste nummer er tilgjengelig nå.

mandag 29. november 2004

Nytt Rocky er ute


Endelig er julenummeret av Rocky ute. Til fansens glede og min overraskelse inneholder bladet ikke mindre enn to Jesper og Jonathan-episoder denne gangen. Den første er en liten julehistorie, og i beste julehistorie-tradisjon er den vel så tragisk og jævlig som morsom.

Den andre feirer det faktum at vi nå passerer 20 episoder og 50 tegnede sider. I sakens anledning slår undertegnede av en prat med våre helter, og prøver å gjøre opp status for serien så langt. Meta-serie så det holder, altså. Se også opp for spark til andre, mer populære, serier (det er viktig å sparke oppover, har jeg skjønt).

Det slår meg forresten at det ikke kan være noe sunnhetstegn at en voksen mann sitter og samtaler med figurer han har diktet opp selv. Men det får så være. Her er det nemlig ikke tid til å hvile på noens laurbær. Særlig ikke siden Bladkompaniet nå har innhentet forspranget jeg hadde jobbet meg opp i forhold til deadline.

PS! Kan noen være så snill å sende et lite leserbrev til Rocky og sette på plass han fyren som krever Jesper og Jonathan fjernet fra bladet? Bruk gjerne kreative kraftuttrykk. På forhånd takk.

søndag 28. november 2004

Mer fra skroteblokka

Det er et eller annet morsomt med denne tegningen. Jeg er bare usikker på hva.

torsdag 25. november 2004

onsdag 24. november 2004

Jeg har aldri vært særlig god på dette med skisseblokk. Er man tegner* så skal man jo liksom alltid ha en skisseblokk gående - alltid i beredskap for når inspirasjonen plutselig kicker inn, fylle den opp med ideer, krokier og hastige skisser fra kafébord.

Men det funker ikke helt for meg. Ikke sitter jeg særlig mye på kafé, og jeg tegner nesten bare når jeg har en serie på gang. Og skal jeg tegne i en bok føler jeg meg plutselig hemmet, som om jeg må prestere noe. Resultatet pleier å bli mye bedre og mer interessant når jeg mer eller mindre bevisst kludrer ned noe på et kopipapir eller en post it-lapp.

Men jeg har en skisseblokk, og det hender jo at jeg tegner og noterer ting i den. Og det hender også at jeg kikker i blokka og oppdager at jeg har drodlet ned noe som er littegrann morsomt eller smart eller originalt. Likevel er dette ting jeg som regel ikke kan bruke til noe. Vitsetegninger kan de neppe kalles. Til det pleier humoren å være altfor kryptisk. Som tegninger betraktet er de kanskje heller ikke all verdens. Allikevel - jeg har tenkt å poste en liten håndfull slike ideer og skisser her de kommende dagene. Siden jeg allikevel ikke har noe å skrive om for tida, mener jeg. Ta denne for eksempel:


*Jeg tenker vel knapt på meg selv som "tegner". "Serietegner" eller "serieskaper" - ja. Tegner - knappast. Ronny har brukt ordet "illustrasjonist" om seg selv, og det er et bra ord, men det passer dessverre heller ikke på meg.

lørdag 20. november 2004

GK blogging 1:

Skal man blogge er det helt nødvendig at man enten a) opplever interessante ting eller b) tenker ut interessante ting. Hvis hverken a) eller b) er tilstede har man ingenting å blogge om. En mulig nødløsning kan da være å poste bilder av katter, søndagsturer og barbesøk. Fantasifullt er det ikke, men man unngår i det minste at bloggen forblir helt statisk. Og det er viktig.


Foto: Ole-Marius

fredag 5. november 2004

Helt mot slutten av arbeidsdagen igår sendte jeg en tekstmelding til Ronny med beskjed om å komme innom meg før Stimuli-sleppefesten og drikke noen øl. Ti over sju var han på plass, rett fra langdag på skobutikken. Mens vi satt der og hørte på Neil Young og jobbet oss til bunnen av de seks halvliterne jeg hadde kjøpt, ringte faren til Ronny. Han hadde lest sin førstefødtes blogg og var bekymret fordi det sto så mye om drikking der. Etter en time eller to gikk vi ned på Paddys hvor festen skulle være. På veien snakket vi om The Iceman Cometh som begge nylig har sett, og om det ikke er riktig å oversette "pipe-dream" med "livsløgn". I andreetasjen på Paddys var det fullt av kjente ansikter, og Tara og Guro var i gang med en minikonsert. Som alltid ble jeg imponert over hvor høy klasse det er over det de jentene gjør. Noen stakk til meg en liten bunke ølbonger, og jeg prøvde å gjøre meg populær ved å gi bort noen av dem. I røykeskuret i bakgården ble Erlend S og jeg enige om at de beste røypakkene er de det står at man får redusert sædkvalitet av å røyke på. Ingen av oss har noe bruk for kvalitetssæd. Etter en stund tømtes lokalet, og sammen med Ronny, Trond og Erlend drakk jeg opp og gikk ned på Charlies. Der ble jeg sittende sammen med Trond og diskutere skriving og denslags. Trond har alltid et filmmanus eller noe på gang. Snart hadde Erlend og Ronny bestemt at vi skulle tømme glassene våre og gå på Markens. Der ble Erlend og jeg enige om at det var en god idé at jeg skulle lese høyt fra tegneseriene mine i radioprogrammet hans. På Markens var stemningen mildt sagt laber, så vi drakk opp ølen vår og gikk videre til Harveys. Erlend gikk hjem. På Harveys følte jeg meg som vanlig ikke hjemme, og ble sittende og legge ut om min dype forakt for alle som deltar i reality-serier - antakelig fordi de fleste på Harveys så ut som potensielle reality-deltakere. Dessuten fikk de meg til å føle meg gammel og stygg. Ronny på sin side så ut til å stortrives, så Trond og jeg drakk opp og gikk tilbake til Paddys uten ham. På Paddys traff vi film-Rune og film-Frank inne i røykeskuret. Vi snakket litt om hvor bra mann Erik Bye var, før Rune og Trond rotet seg inn i en lang og uinteressant diskusjon om hvordan man skal få skvist penger ut av Cultiva. Jeg drakk opp og gikk for å pisse. På vei til dassen bestemte jeg meg for å ta en tur på Javel. Av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at var det lett å komme i kontakt med løsaktige kvinnner der. Men Javel var stengt, og siden det nærmet seg stengetid for resten av byen også, la jeg like godt på vei hjem. Underveis ble jeg stoppet av en sur, halvgammel tjukkas som bommet fyr av meg. Jeg vurderte å kjøpe en burger eller noe, men kom fram til at jeg heller skulle ta en brødskive når jeg kom hjem. Vel hjemme ombestemte jeg meg og datt rett i seng uten å spise. Kvelden hadde vært hyggelig, men begivenhetsløs, og hvis jeg ikke hadde skrevet dette, ville jeg ha glemt den helt i løpet av et par uker. Akkurat nå sitter jeg og venter på at Rune, Irene og Ronny skal komme på døra med posen full av øl.

torsdag 4. november 2004

Nytt Stimuli er ute

I dag er det sleppefest for et nytt nummer av gratisavisen Stimuli, og denne gangen har jeg bidratt med en anmeldelse av den absolutt helt rykende ferske EP'en til de lokale heltene Ladies and Gentlemen We Are Floating in Space.

(Samlede skriverier finner du på denne siden.)

onsdag 3. november 2004

I dag er det Raymond og Roy som har navnedag. I den anledning kan man lese et lite, men avslørende intervju med undertegnede i papir-Aftenposten.

Og motto for dagen er: All PR er god PR.

onsdag 20. oktober 2004

Blant mange ting jeg ikke blogger om, er været, reality-serier og politikk. Det betyr ikke at ikke jeg også har meninger om denslags. Jeg har bare ikke behov for å misjonere for mine høyst uoriginale standpunkter.

Men nå er det ihvertfall fastslått: på det politiske kompasset befinner jeg meg nede til venstre, omtrent på linje med Nelson Mandela og Gandhi.

(Testen er hentet fra Lasse, som igjen har den fra noen andre. Du kan ta den selv også.)

mandag 18. oktober 2004

Det mest interessante med de to Jesper og Jonathan-sidene i nye Rocky er nok at dette er de første jeg har fargelagt selv.

Det var liksom på tide nå.

Jeg skal ikke si noe stygt om de som har gjort jobben før, men det er ikke alltid jeg har kunnet stå for det som har vært på trykk med mitt navn på. Og hva er vitsen med å drive med dette, da? Jeg mener, det er jo faktisk ikke slik at jeg ikke overlever uten disse pengene.

Forresten, litt dritt skal jeg slenge. Som regel kan nok misnøyen sies å skyldes smaksforskjeller, men noen ganger har ting bare vært feil - klær som forandrer farge mellom to ruter og slikt. Verst var det nok i nr. 2 fra i år, hvor det så ut som om Jesper og Jonathan gikk på skolen midt på natta. Og en annen gang så det ut til at man kunne gå rett fra Jespers guttterom og ut i hagen. Og det tror jeg er en nokså uvanlig løsning i norske boliger.

Slikt burde være mulig å unngå hvis jeg gjør det selv.

De nye fargene vil neppe bli oppfattet som noen revolusjon blant leserne, men jeg selv får en bedre følelse av å kikke på serien min. Og ha meg for all del unnskyldt, men det er faktisk det viktigste.

lørdag 9. oktober 2004

Endelig har min gode venn Ronny begynt å innse viktigheten av å høre på country. Og det ser jeg på som et sunnhetstegn, et tegn på at gutten omsider begynner å bli voksen. Country er nemlig ikke musikk for barneselskaper, boller og brus, det er soundtracket til grå arbeidsdager, trøsteløst kjærlighetsliv og begynnende alkoholisme.

Så ikveld har jeg satt sammen en liten startpakke for den unge mannen. Konseptet skle riktignok ut nesten med en gang, da noen klart ikke-country artister (Gillian Welch, Natalie Merchant) snek seg med. Men det får så være; de passer sømløst inn i sammenhengen. Jeg har også droppet artister som Ronny opplagt kjenner til fra før - med andre ord ingen Johnny Cash, Townes van Zandt eller Will Oldham. CD'en bærer vel også litt preg av at utgangspunktet mitt er rock heller enn pur country. Og at det ikke går mer enn 78 minutter på én CD.

Arbeidstittel: "Cry in Your Beer, Fucker!".

1. Son Volt: Windfall
2. Whiskeytown: Dancing with the Women at the Bar
3. Home Groan: Astrodome
4. Loretta Lynn & Jack White: Portland, Oregon
5. Emmylou Harris: Boulder to Birmingham
6. The Byrds m/Gram Parsons: Hickory Wind
7. Gene Clark: Polly
8. Gillian Welch: Everything Is Free
9. Natalie Merchant: Sally Ann
10. Guy Clark: Desperadoes Waiting for a Train
11. Elvis Costello & The Attractions: Good Year for the Roses
12. Lucinda Williams: I Envy The Wind
13. Jesse Sykes & The Sweet Hereafter: Reckless Burning
14. 16 Horsepower: Praying Arm Lane
15. The Handsome Family: My Sister's Tiny Hands
16. The Jayhawks: Nevada, California
17. The Walkabouts: Loom of the Land
18. Willie Nelson: American Tune

Men faen for en fin CD, a gitt! Tror sannelig jeg skal brenne et eks til meg selv også, jeg.

torsdag 7. oktober 2004

Den nye Jason-samlingen, Mitt liv som zombie, lanseres med brask og bram (hva nå enn det er) på Raptus-festivalen i helga. Det beste med boka - rent bortsett fra at den er stappfull av tildels obskure Jason-serier, forord av Knut Nærum og tributter fra alle fra Frode Øverli til James Kochalka - er at den inneholder en splitter ny, helt eksklusiv side fra min hånd. Intet mindre!

Jepp, der har du minst én god grunn til å løpe pluss kjøpe!

(Mer panegyrisk forhåndsomtale finner du hos Jippi Forlag.)

tirsdag 5. oktober 2004

Det er et trist faktum at akkurat som hasjrøykere alltid ender opp på heroin, ender serieskapere før eller siden opp i pornobransjen. Å, joda. Jeg føler dragningen selv, jeg. Det skorter nemlig ikke på de spennende tilbudene, for å si det sånn. Se bare hva slags e-post jeg får (noe sensurert):


Dear Comic Company Development Team:

Please review the talent bio below. I have a rather ‘unique’ background that may be ideal for a comic strip. I am a well known adult film performer with an MBA. I do not smoke, drink, nor do any kind of illicit drugs, and I have absolutely no criminal record, which sets me aside from all other adult film performers. I have a non-threatening, all-American, boy-next-door look which surprises people that someone as ‘wholesome looking’ as me is involved in the adult film industry. I am the only male performer in the business advocating the use of condoms in adult film production, in addition to rai sing the legal age limit to perform in adult film. In essence, I am essentially the ‘ethical porn guy’. Given the competitive nature of the comic business and the constant search for new ideas, this “good guy of porn” character could be in ideal comic strip. I could be the porn superhero (almost like the movie Orgzamo by Trey Parker) where I go around breaking up shady porn shoots, or throwing Chinese star type condoms or dildo weapons at evil porn producers to make the sets healthier. If you think this is a good concept to build a comic strip around, please feel free to contact me directly at 949-xxx-xxxx. I am already well known both in the mainstream and adult industries. You can find more information about me, including a bio, filmography, headshots, and much more at www.davexxx.com Thank you for your time.

Regards,
-Dave xxx


T A L E N T B I O

-White male, 28 years old, 6'3", 170lbs, blonde/blue, athletic/slim body build
-Adult film producer, director and seasoned performer, gradually moving away from adult talent work.
-Performed in hundreds of adult scenes, primarily in the Los Angeles area.
-Represented by Baron Entertainment, a SAG franchised talent agency in Los Angeles.
-Bachelors degree in Finance from Michigan State University
-Masters degree in Information Management from the Arizona State University College of Business.
-Very outgoing, non-threatening, happy/fun personality with a ton of energy.
-All-American, boy next door look.
-Prior to porn, worked as a Business Analyst for a data warehousing group at a bank in Irvine, CA.
-The only male performer in the adult business that does not engage in anal sex scenes, or any other type of scenes which degrade women (e.g., spitting, simulated choking, hitting, etc.)
-One of only a handful of adult personalities in both the Screen Actors Guild (SAG) and the American Federation of Television and Radio Artists (AFTRA)
-Graduated from Detroit Catholic Central High School, an all-boys, religious, college-prep school in the Midwest.
-Used to co-host ‘Real Talk’, a call-in radio program similar to Loveline at KUCI 88.9FM, a local college radio station in Irvine, CA
-Appeared on several mainstream television programs, including Jimmy Kimmel Live (ABC), Weakest Link (NBC), Blind Date (UPN), 5th Wheel, The Game Show Network, and MTV
-Quoted by CNN and the Los Angeles Times on issues related to adult entertainment.
-One of only a handful of adult performers not involved with drugs, tobacco, or alcohol in any capacity.
-Had a circumcision and vasectomy performed at age 21 and 24, respectively (ouch!).
-Homeowner residing in Irvine, CA (Orange County)
-Plan to write a book about what I have learned from my experiences in the adult industry.
-Strong proponent of legislating mandatory condom use in the production, distribution, and retail sales of adult content, raising the legal age limit to perform in adult films from 18 to 21 years, and expanding STD testing and access to secure online test results for adult performers at any given time.
-Currently working as Director of Production for Daydream Production Company, an adult Internet company in Los Angeles with several Internet sites including www.bikinixxx.com, a character site designed and created around my personality.
-Realizing the need to ultimately exit the adult industry in the hopes of forming a real, intimate relationship.

mandag 4. oktober 2004

Så er den beslutningen tatt: Det blir ingen Raptus-tur på meg i år.

Festivalen har vært fast høstlig innslag de siste fem-seks årene og jeg har hatt mye moro der, men i år tilsier dessverre stjernenes konstellasjoner at jeg holder meg hjemme.

Litt dumt, kanskje, men vi får heller ta det igjen en annen gang.

torsdag 30. september 2004

To gode venner av meg har begynt å blogge, og må derfor lenkes til:

Det musikalske lykketrollet Tara skriver om sex og lumbago og denslags, mens Jern-Rune forklarer deg hvordan du blir svær på trening, kosttilskudd og øl.

Ta godt imot dem.

lørdag 25. september 2004

Min lørdag med Bob


Det har vært en stille og poengløs lørdagskveld. Jeg har hverken hatt noe å gjøre eller lyst til å finne på noe å gjøre. Så jeg har drukket noen øl, røyket noen Lucky Strikes og sett Masked and Anonymous, Bob Dylans stort sett ignorerte film fra ifjor.

For en rar, rar film det er. Filmstjernene kommer og går, den ene karakteren merkeligere enn den andre. Dylan selv spiller med steinansikt og besynderlig mimikk (han banker Jeff Bridges tilsynelatende uten å røre seg i det hele tatt). Replikkene er som linjer i en Bob Dylan-sang - halvt filosofiske, halvt surrealistiske og langt unna slik folk faktisk snakker.

Det er i det hele tatt ikke godt å si hva filmen handler om. Kanskje er det en visjon av USA slik Dylan ser det - en nasjon på randen av kollaps. Kanskje er det en satire over showbiz. Mest av alt er det kanskje en lek med Dylan-myten (det er ihvertfall nok selv-referanser her).

Til syvende og sist henger nok ikke filmen på greip i det hele tatt, og den er umulig å anbefale for andre enn spesielt (Dylan-)interesserte.

Men jeg kan ikke si annet enn at jeg likte den godt.

"I stopped trying to figure everything out a long time ago."

onsdag 15. september 2004

Roy anbefaler tegneserier

Etter at jeg tok over layoutjobben på Stimuli igjen, har jeg også skrudd opp takten på skriveriene mine. I siste nummer blir min ode til Quart-festivalen, opprinnelig skrevet til bloggen, foreviget på papir. På oppdrag har jeg dessuten skrevet en anmeldelse av Hilde Heltbergs siste plate.

Sist, men ikke minst, slenger jeg ut fem tegneserieanbefalinger. Erik Faber anbefaler plater, Roy anbefaler tegneserier - sånn skal det være.

Jason: Du går feil vei
Gal vitenskapsmann skaper monster. Monster føler seg ensomt (og kåt). Vitenskapsmann skaper kvinnelig partner til monster. Vitenskapsmann blir selv forelsket i kvinnelig partner. Trekantdrama og forviklinger oppstår. Høydepunktet i denne ellers så ordløse historien, er dialogen mellom de gale vitenskapsmennenes pukkelryggede assistenter.

Adrian Tomine: Summer Blonde
Usikre, fomlende tenåringer og noenogtjueåringer som hverken vet hva de vil eller hvordan de skal få det til. Ensomhet, fremmedgjøring og desperasjon. Seriene til Tomine er ikke stort muntrere enn som så. Likevel er det uhyggelig lett å kjenne seg igjen i disse skarpt tegnede portrettene.

Alan Moore og Kevin O'Neill: The League of Extraordinary Gentlemen
Filmatiseringen med Sean Connery er visstnok en skikkelig kalkun, men dette er en svært underholdende lek med noen av Victoria-tidens mest kjente fiktive figurer - Kaptein Nemo, Dr. Jekyll/Mr. Hyde, Sherlock Holmes, Den usynlige mannen m.fl. Vi snakker med andre ord om reale guttebok-eventyr. Utgis på norsk i disse dager.

Daniel Clowes: Eightball nr. 23
Man blir ikke nødvendigvis en helt selv om man skulle slumpe til å få superkrefter. En superhelthistorie trenger ikke nødvendigvis å handle om muskuløse helter og heroisk dåd, den kan også være om forvirrede tenåringer og makt som korrumperer. Iskald og uhyggelig sjangerlek som ingen gjør Clowes etter.

Chip Kidd (red.): Peanuts - The Art of Charles M. Schultz
En slags utklippsbok som hyller Charles Schultz' 50 år med daglige “Knøttene”-striper. Fra de første prototypene av figurene hele verden kjenner, til en gammel manns siste, skjelvende streker. Her er hundrevis av striper, men også skisser, fotografier, leketøy og rariteter. Og alt er fotografert - ikke scannet, slik at fargemispass, gulnet papir og kaffeflekker er bevart. Denne boka er full av tekstur og poesi, og jeg får alltid en god følelse av å bla i den.

(Flere skriverier er samlet på denne siden.)

torsdag 9. september 2004

Selv om det nok er avsindig kjedelig å lese om, har jeg tenkt å redegjøre for de grepene jeg nylig har foretatt for å oppnå større mental tilfredshet og samtidig opprettholde min skyhøye levestandard. (Det er nemlig mitt privilegium som blogger å skrive om kjedelige ting hvis jeg har lyst til det.)

Kort fortalt har jeg nå tre jobber istedet for én. Av praktiske grunner som burde være ganske opplagte, har jeg redusert min stilling som grafisk formgiver hos Høyskoleforlaget til 80%.

Det betyr at jeg har én dag i uka (fredag) + ettermiddagene til å ivareta mine andre to jobber:

For det første skal jeg selvsagt fortsette å levere månedlige bidrag til Rocky. Forhåpentligvis vil jeg nå ikke bare få tid å lage flere sider til Rocky, men også til å jobbe med andre serieprosjekter. For eksempel må jo Den store tegneserieromanen før eller siden lages.

For det andre skal jeg bruke en helveteshelg hver måned til å skru layout på kulturavisa Stimuli. Med "helveteshelg" mener jeg tre 12-15 timers arbeidsdager på et bittelite, røykfylt kontor som ser ut som en garasje og bidragsytere som aldri leverer på deadline.

Det er helt forferdelig, og akkurat som det skal være.

En av farene med å ha fredagene til fri disposisjon, er selvsagt at man begynner å gå ut hver torsdag. Men det skal jeg ikke gjøre. Nei, nei. Det kommer bare ikke på tale. Man har da et minimum av selvdisiplin.

Unntatt i kveld, da. I kveld må vi jo drikke oss fulle for å feire at et nytt Stimuli er ute.

Lage tegneserier kan jeg like godt gjøre på lørdag.

tirsdag 7. september 2004

Nytt Rocky er ute

Nytt nummer av Rocky er ute denne uka. Til glede for litt enklere lesere er månedens Jesper og Jonathan-episode ikke bare svært kort, men også veldig lettlest.

fredag 27. august 2004

Alan Moore’s 5 Tips for Would-Be Comics Writers

1. Don’t

2. No, really don’t

3. DEFINITELY don’t - I mean it.

4. Whatever you might be imagining about a life of writing, it’s not like that.

5. OK, if you’re going to anyway, if you’re going to be a writer of any quality, you will have to commit yourself to writing - which is something that, when you’re young and idealistic, sounds incredibly easy to do, but you should commit yourself to writing almost as if you were some ancient Greek or Egyptian commiting yourself to a god.

If you do right by the god, then the god may, at some point in the future, reward you. But if you slack off and don’t do right by your talent or your god, then you are heading for a world of immense and unimaginable pain. If you have a gift that you choose to pursue, then you have to pursue it seriously. Don’t be half-assed about it, but realize what that commitment means.

Committing yourself to writing will mean, to a certain extent, your writing will become the most important part of your life - and that’s a big thing to say. It can have a distancing effect upon other relationships. It can be sometimes quite a solitary life. If you’re committed to your writing, you’re going to spend most of your life indoors in a silent, empty room, concentrating on a pen and a piece of paper or their equivalent. Be prepared to take it seriously and be prepared to follow where it takes you, even if that takes you to some very strange places.

This is by no means the most glamorous profession.

Don’t say that I didn’t warn you.

torsdag 26. august 2004

Quart sliter om dagen. Man skulle egentlig ikke tro det var mulig å ha så stor suksess år etter år, bare for å ende opp med millionunderskudd. Men det har de altså klart, surrehuene borte på Odderøya. Worst case scenario nå, er at de blir slått konkurs og at årets festival var den siste. Det ville i så fall bety kulturell død for denne byen. Bakstreberne og pietistene kan si hva de vil - det er Quart som har æren for at Kristiansand ikke har implodert i sin egen selvtilfredshet og trangsynthet for lenge siden.

Men jeg tror ikke det kommer til å skje. At Quart skulle forsvinne er bare en utenkelig tanke. Kristiansand trenger Quart mer enn Kristiansand synes å forstå. Handelsstanden kan ikke bare gi opp en sånn gullgruve. Moralistene vil alltid trenge noe å rette sin hellige vrede mot. Og noen av oss er bare alt for glade i gå på konserter.

Undertegnede kom til Kristiansand i 1992, samme år som Quart startet opp. Og jeg har ikke tall på de gode opplevelsene jeg har hatt på festivalen. Quart er lange, varme sommerdager med venner, øl og en overflod av konserter i verdensklasse. En del snobber har etter hvert fått det for seg at Quart kun er et slags utvidet russetreff for Bærumsungdom med silikonpupper, tåpelige hodeplagg og dyre solbriller. Vel, for noen er det sikkert det. Men for flertallet av oss har disse julidagene alltid kretset rundt musikken.

Jeg begynte å tenke på hvilke artister jeg har fått med meg opp gjennom årene. Det er en del. Noe hummer, mest kanari. Mange nevnt, mange glemt:

Daniel Lanois, Kung Fu Girls, Seigmen, Motorpsycho, Godflesh, Therapy?, 808 State, Utah Saints, DeLillos, Grant Lee Buffalo, Elastica, Blur, Suede, Ash, Foo Fighters, Nick Cave and the Bad Seeds, Beastie Boys, Iggy Pop, Whale, Portishead, Reef, Teenage Fanclub, Happy Mondays, Midnight Choir, Mercury Rev, Cato Salza Experience, The Jesus and Mary Chain, Garbage, Skunk Anansie, The Cardigans, Bob Hund, Eels, Calexico, The Flaming Lips, Beth Orton, Oasis, Moby, Rollins Band, Sonic Youth, Elliott Smith, Madrugada, Euroboys, Death in Vegas, Massive Attack, Beck, PJ Harvey, The Hives, Gluecifer, Motörhead, Lambchop, Cadillac, The Strokes, The White Stripes, David Bowie, Turboneger, Stereo MC's, Rammstein, Queens of the Stoneage, Jon Spencer Blues Explosion, Bjørn Berge, The Flying Crap, Joe Henry, HGH, Beth Gibbons & Rustin' Man, Morrissey, The Cumshots, My Morning Jacket, Peaches, Black Debbath, Danko Jones, Novac, The Low Frequency in Stereo, Noxagt, Franz Ferdinand, Pixies

Det skal bli interessant å se hvilke navn jeg kan føye til denne lista i årene som kommer.

mandag 23. august 2004

A Guide to the Most Evil and Satanic Norwegian Music

Ååh, denne replikkvekslingen, som stammer fra et eller annet diskusjonsforum, er så hårreisende morsom at den bare må videreformidles:

De medvirkende:
Person 1 - tilreisende utlending og norsk black-metal entusiast
Person 2 aka Skrapparkar - ond, ond nordmann
Person 3 - en annen nordmann

Person 1:
Hi! Im planning a trip top norway next year, and i want to be prepared. Wich norwegian artist / band plays the most evil and satanic music? I'll ordner the cd's, I think.

Person 2:
A group called DDE (Devils Death Ensemble) har released some classic satanic art. Some of their trax: "Her blir det liv" (Resurrect the dead), "Vinsjan på kaia" (Hanged by Satan), "Vi skal sjå sola ned i havet" (Bringing down the sun), "Rai Rai" (Kill KIll) and "E6" (Road to hell) are truly desecrating songs designed to bring forth visions of torment and hell. A crazy gang of devil worshippers. Grellt! But the most evil and satanic art from Norway is delivered by a guy who calls himself "Sputnik" (-satan- from old norse literatur). Check out anything this guy has done. He is truly evil incarnated. Truly a bad ass motherfucker.
Skrapparkar.

Person 3:
Det der er dårlig gjort det....

Person 1:
Hi, Skrapparkar
Thank you for the recomendations.! Yesterday I ordered some cd's of DDE and SPUTNIK. Im looking forward to enjoy some dark, evil music from the crib of black metal, Norway. Do they scream and growl in English or norwegian? To the others who have replied, please write in english as i do not speak norwegian (other than a few words. Sputnik / Satan!). And why is Garth Brooks mentioned? Country is crap!

Person 2:
DDE growls in an ancient dialect hailing from the viking-age; trøndersk. Sputnik uses a form of dialect not heard in Norway since the black plague. He is actually a very intellectual guy, he has a master-degree in ancient norse linguistics. You will not regret checking out these masters of evil. Enjoy and Burn in hell my foreign friend. See you at Inferno & be sure to promote DDE and SPUTNIK to all your friends and allies. Hail!

søndag 22. august 2004

For en uke siden fortalte jeg at jeg hadde drømt om Ludvig Nessa, og at jeg fant det heller foruroligende. I natt var det Vidar Kleppe som kom på uinvitert besøk. I likhet med Nessa gjorde han ikke noe særlig av seg. Han sto bare plutselig ved siden av meg. Det så ut som han ville meg noe, så jeg nikket og smilte høflig til ham. Men den sleske, lille gnomen bare gliste lurt og trakk seg tilbake igjen.

Jeg forstår ikke hva sånne middelaldrende typer med grumsete holdninger har i mine drømmer å gjøre. Jeg hverken har eller ønsker å ha noe med dem å gjøre. Demokratene holder riktignok til fem-seks hus bortenfor her, i ei rønne hvor vinduene alltid er knust. Men hva har egentlig det med saken å gjøre?

Uansett - jeg begynner å bli bekymret nå. Virkelig bekymret.

onsdag 18. august 2004

Jeg tok en sånn teit personlighetstest for å finne ut hvilken film som tilsvarer meg. Resultatet ble ikke overraskende en av de beste og tøffeste filmene som eksisterer:

tirsdag 17. august 2004

Play.com er som kjent verdens beste butikk. DVD-utvalget deres er stort, og de er billige, pålitelige og kjappe.

Slik var det ihvertfall inntil nylig.

Første gang jeg bestilte fra Play var i juni 2002. Siden den gang har jeg bestilt i overkant av 100 filmer derfra. Og vært veldig fornøyd. Men de siste seks månedene har det gang på gang vært problemer. Cirka halvparten av bestillingene har rett og slett ikke dukket opp. Flest problemer har det vært med bestillingene fra sone 1-avdelingen Playusa.com.
 
Nå er Play alltid kjappe med å sende erstatning hvis ting ikke er dukket opp i løpet av 14 dager, men likevel - det er irriterende og tungvint. Jeg er lei av å glo i en tom postkasse, og jeg er lei av å etterlyse filmer som sannsynligvis aldri er blitt sendt. I skrivende øyeblikk venter jeg på Down by Law, som jeg opprinnelig bestilte for tre uker siden, og i dag må jeg sende en etterlysning på Barfly.

Livet mitt pleide å være en evig berusende lykkeopplevelse. Nå føles dagene endeløse og grå.

Er det noen blant mine utallige lesere som har lignende erfaringer? (Jeg vet at det er noen hardcore DVD-entusiaster blant dere.) Burde jeg bytte langer, eller er det bare jeg som stadig har uflaks?

mandag 16. august 2004

TV er et oppskrytt medium, en døgnflue som aldri vil kunne måle seg med radioen. For å bruke dagen i dag som eksempel: Ingenting i TV-programmet når reprisen på legendariske Revolvermagasinet til knehasene engang. (Håper bare vi nå endelig får et gjenhør med hørespillet om Boogiebarnet og Rosinskuffa.)

Og om 14 dager begynner Et Norge i krig.

Benke seg.

lørdag 14. august 2004

I dag våknet jeg med den underlige følelsen av å ha drømt om Ludvig Nessa. Jeg tror ikke han gjorde noe spesielt i drømmen, annet enn å være ganske alvorlig og uutgrunnelig. Antakelig grunnet han på det ufødte barnet i mors liv.

Det rare er at jeg ikke kan se noen grunn til at jeg skulle drømme om akkurat Ludvig Nessa akkurat nå. Tror ikke jeg har hørt så mye som navnet hans på aldri så lenge.

Og jeg kan ikke si jeg liker at sånne typer har klort seg såpass fast i underbevisstheten min.

onsdag 11. august 2004

Ai ai ai, denne plakaten hadde jeg gjerne hengt på veggen!

Hatten av for Wally Wood. Nå og for alltid.

onsdag 4. august 2004

Folk er rare, del 743: Manglende samsvar mellom hvem man er og den man utgir seg for å være

I går så jeg en goth-jente på rollerblades. I flagrende, svarte gevanter - langt skjørt og det hele, skøytet hun seg nedover Tollbodgata i stor fart.

Kombinasjonen Magica fra Tryll og rulleskøyter tar seg omtrent like merkelig ut som bunad og liksminke.

Enda rarere - mye rarere - var en muslimsk utseende dame jeg så tidligere i sommer. Hun hadde ikke burka akkurat, men hodet var nesten helt dekket av slikt stort skaut. Og hun satt på en benk ved torget og ammet.

Med tildekket hode og naken pupp.

Kulturforvirringen later til å være total.

tirsdag 3. august 2004

mandag 2. august 2004

Jeg lagde en liste over alle filmene jeg har sett de siste ukene - med karakterer og alt mulig, på et diskusjonsforum jeg frekventerer i blant. Og siden listen først er skrevet, kan jeg jo like godt poste den her også:

Shanghai Noon
Jackie Chan er en uutholdelig umorsom revyskuespiller, men Owen Wilson har sine øyeblikk. 6/10

Audition
Melankolsk og egentlig ganske begivenhetsløst drama som plutselig snur 360 grader og blir til en sadistisk voldsorgie jeg knapt har sett maken til. Ekstremt kraftig kost. 8/10

Naked Killer
Koreansk thriller som har alt: Bifile, kvinnelige leiemordere, ekstreme actionsekvenser, mykporno og en sinnssyk sløsing med menneskeliv. 10/10 eller 1/10 avhengig av dagsformen

Forgotten silver
Fake TV-dokumentar av Peter Jackson. Mæget morsom og velgjort til practical joke å være. 8/10

12 Angry Men
Utrolig velskrevet og velspilt rettsalsdrama. En ekte klassiker. 10/10

The Dirty Dozen
Mandig krigsfilm av en type de ikke lager lenger. Lee Marvin er sjef. 7/10

Coffee and Cigarettes
Litt ujevn, men de gode bitene er veldig gode. 7/10

Smala Sussie
Faktisk veldig morsom gangsterhistorie fra den svenske landsbygda. Flust av originale karakterer og gags. 8/10

Mishima: A Life in Four Chapters
Veldig arty, men også vakkert og fascinerende om en ekstraordinær mann. 8/10

Night of the Hunter
En skuffelse. Robert Mitchum er jo kul, men filmen sliter ellers med dårlig skuespill og en historie som ikke helt henger på greip. 5/10

The Last Samurai
Til tider forutsigbar og etterhvert veldig melodramatisk, men gir likevel den gode episk guttebok-følelsen. 7/10

Pusher
Lukt til helvete på en snau uke. Intens og brutalt troverdig. 9/10

torsdag 29. juli 2004

Det er ikke alltid så mye som skal til for å glede meg. I dag, for eksempel, kom jeg over en DVD som inneholdt begge de to danske voldseposene Pusher og Bleeder. Ikke bare gikk den for en rimelig penge, den inneholdt også en del ekstrastoff - selv om det ikke sto noe om det på coveret. Slike små oppdagelser har jeg glede av.

Og jeg liker virkelig disse filmene. De forteller brutalt overbevisende om forskrudde miljøer vi skal være glade vi ikke har noe med å gjøre. Det er omtrent som Mean Streets eller Taxi Driver forplantet til 90-tallets København.

Ellers slår det meg at videomarkedet her i landet ikke er hva det engang var. En gang i tiden, la oss si den gang jeg var tenåring, måtte man tilhøre ganske forskrudde miljøer for å få sett råtne, tredjegenerasjons kopier av uhumskheter som Maniac, Ilsa, She Wolf of the SS og I Spit on Your Grave. I dag finner man dem i oppussede og uklipte versjoner like bortenfor Disney-hylla hos den lokale DVD-pushern.

Og det er jo kult. La kidsa få se klassikerne.

Den moralske grensen, for meg, går omtrent ved å selge slikt som Bumfights. Hvilket den lokale DVD-pushern faktisk også gjør. Jeg synes ikke det er kult å se på ekte, rusa, halvgærne uteliggere som banker livskiten ut av hverandre for småpenger.

Det er virkelig ikke morsomt, bare stygt.

tirsdag 27. juli 2004

Nytt Rocky er ute

I forrige Rocky sto det at nr. 8 skulle komme ut 2. august. I går så jeg allikevel det nye nummeret i hyllene på Rimi.

Istedet for å spørre meg hva dette er for no jævla rot, skal Jesper og Jonathan-fansen bare holde kjeft og glede seg over tre nye sider butikktyverier, banning og annen umoral.

onsdag 21. juli 2004

Voi voi, så godt det var å sove i sin egen seng igjen! Den siste uka har bokstavelig talt vært all over the place på akkurat det området.

Onsdag til lørdag sov jeg på en madrass hos Christoffer i Oslo. Madrassen var plassert i en gang alle i kollektivet måtte gjennom for å gå på badet eller på do. Jeg klager selvsagt ikke, men det er tungt å sove av seg rusen mens metalmusikere og datahackere tramper på hodet ditt.

Lørdag til mandag bodde jeg hos Arne Jonny dypt inne i Hedmark et sted. Der ble jeg tildelt en seng av typen gammel, knirkete og kort. Rommet delte jeg med en katt og hennes tre relativt nyfødte, som alle kravlet og pep over meg mens jeg lå der og vred meg i bakruskramper. Men jeg klager ikke. Det er minst 12 år siden sist jeg sto skulder ved skulder med Arne og pissa i veikanten mens sola sto opp over Smærbærsmo'n. Det var like fint som den gang.

Mandag til tirsdag var jeg tilbake i Oslo sammen med Arne, og vi ble tildelt sengeplasser på stuegulvet til Lena og Børt. Der lå jeg på en luftmadrass som gradvis ble flatere og hardere i løpet av de få timene jeg sov på den. Og mens alkoholen nok en gang herjet med meg, ble hjernen kokt av sola, naboen drillet i veggen og trikken dundret gjennom hodet mitt hvert femtende minutt.

Men jeg klager ikke, for i natt sov jeg på min egen overdimensjonerte Svane-madrass igjen. Fysisk og psykisk er jeg derfor nær normaltilstanden for første gang på en uke.

Bursdag har jeg visst også. Jeg trodde egentlig det var i går, men mine gamle foreldre var nettopp innom med kake og gaver, og de forsikret meg om at det er i dag.

Jeg føler vel uansett at dagen ble tilstrekkelig feiret i uka som var.

søndag 11. juli 2004

Black Debbath, Danko Jones, The Hives og The Low Frequency in Stereo: De spiller så jævlig høyt alle sammen.

I det hele tatt, det har blitt mye rock og rawk og annen støybasert musikk denne uka. Jeg føler meg gammel og sliten. Neste år bør det bli det countryfestival i Setesdalen på meg.

Nå skal jeg sove i et par døgn og ikke drikke mer øl i dette livet.

lørdag 10. juli 2004

Hm, de daglige festivalrapportene har visst gått litt i stå her. Men selv om allmenntilstanden må sies å være noe redusert, så lever jeg. Og det er i grunnen det viktigste. Gud har riktignok funnet det for godt å tømme seg i skallen på oss de siste dagene, men ikke en gang Han skal greie å føkke opp dette for oss. Forresten tusler jeg jo hjem til meg selv hver natt, sover i min egen seng og har all verdens tilgang på mat og dusj. Jeg har ikke tenkt å klage.

Har selvsagt sett en god del konserter siden sist: Franz Ferdinand, Pixies, Gluecifer, Novac, Noxagt og Broken Social Scene. Gode ting kan sies om dem alle sammen, men kaka er det helt klart Pixies som får. Alt man hadde av forventninger ble oppfylt. Å få se Kim Deal glise verdens feteste glis og å høre den menneskelige kanonkula Frank Black skrike som bare han kan skrike, er et privilegium og en rørende opplevelse. Og setlista var bare en ren seiersparade. Jeg koste meg som en hobbit inne i den dustete regnfrakken med pizzareklame på.

torsdag 8. juli 2004

Ganske rolig dag i går. HGH var like trivelige som forrige gang. Hemningsløst tøysete og samtidig rørende bra. Joe Henry gjorde også et sympatisk inntrykk, men siden jeg skammelig nok ikke har hørt platene hans, ble det litt vanskelig å henge med etterhvert. Til slutt ga vi også NERD en sjanse. Men på et par hundre meters avstand, var det omtrent like givende som å zappe innom en gjennomsnittlig MTV-video. Vi tuslet i stedet videre, fant oss en rolig plett hvor vi drakk noen flere øl. Jeg tok kvelden relativt tidlig og er dermed kvikk og uthvilt foran festivalens høydepunkt: Pixies. Eg gler meg.

(Dette er forresten bloggings nr 100 fra meg. Bra jobbet, Roy!)

onsdag 7. juli 2004

Jo, altså...

The Cumshots brølte, sloss og blødde for oss. Dessuten gjorde de som kjent en innsats for regnskogen. Jeg har nesten ikke fått regnskogen ut av hodet etter det.

My Morning Jacket er en utrolig hårete gjeng som spiler utrolig høyt med utrolig mye klang. Jeg kan faktisk høre en god del av klangen i ørene mine ennå. Bra konsert.

Peaches-konserten var på en måte like mye som performance som konsert. Mye aggressiv seksualitet og harde beats. Ikke helt min greie, kanskje, men unektelig god underholdning.

Selv er jeg litt løs i magen i dag, men ellers i fin form. Akkurat nå er Ronny på vei bort hit med en pizza han har tenkt å putte i ovnen min. En ny festivaldag truer.

tirsdag 6. juli 2004

Regnet døde ut like før Sissy Wish begynte å spille. Snow Patrol og Modest Mouse kom, spilte og forsvant ut av minnet. Festivalfølelsen kom sigende etterhvert som det tetnet til med folk, ølet og de nesten varme pizza-slicene gled ned.

Men etter å ha stått så lenge og sett på folk som så ut som de jobber på Platekompaniet, var det på tide med noe ekstraordinært.

Det er der Morrissy kommer inn. Han er en personlighet, han er tøff. Rart å tenke på, men for femten år siden, da The Smiths fremdeles eksisterte, ville jeg sikkert avfeid dem som et homoband eller noe sånt. Men så var det da også mye jeg ikke hadde forstått for femten år siden. Alle som tør å si høyt at de synes kjernefysisk utlslettelse er å foretrekke framfor nok en endeløs, grå dag (til tonene av en fengende pop-melodi) er tøffe. Alt var som det skulle være - Morrissey hadde Sinatra på intro-tapen, svingte på mikrofonledningen, fortalte dårlige vitser og strakte seg ut mot publikum mens navnet hans blinket Elvis-rødt over hele scenen.

Og etter at Morrissey hadde kastet skjorta og løpt av scenen, bar det ut på byen for å irritere seg over Bærums-kidsa som hvert år får det for seg at Kristiansand er Ibiza.

søndag 4. juli 2004

I grunnen passer det greit med en regntung og bakfull søndag før det braker løs i morgen. Seks dager med sol, øl og rock and roll kommer til å kreve sitt av en rocker som ikke har vært 22 på mange, mange år. En søndag på sofaen og en bunke Simpsons-episoder burde være perfekt oppvarming.

I tillegg til å se gamle helter som Pixies og Morrissey, og også få noen nye, er målet for årets festival å kline med Maria Solheim. Jeg skal prøve å holde dere oppdatert om utviklingen utover i uka.

torsdag 1. juli 2004

Jeg går min seiersgang. En låt basert på mitt allerede legendariske full og hes mann-opptak har nå begynt å sirkulere. Jeg synes det minimalistiske kompet understreker de truende undertonene i stykket på en fin måte.

Mp3'en er kommet til meg ad omveier, men såvidt jeg skjønner, stammer den fra et heavy metal-miljø på Vestlandet.

Alle sammen nå: Klokka er snart tre... og noen må dø.

Oppdatering 03.07: Nok en versjon er nå tilgjengelig på siden til Rock Demon. Let deg fram til spor nr. 26.

mandag 28. juni 2004

Nytt Rocky er ute

Nytt nummer av Rocky er ute i dag. Og Jesper og Jonathan-fansen kan glede seg over nok en ensider som framstiller dagens ungdom på en ensidig negativ og fordomsfull måte.

torsdag 24. juni 2004

Oppdaget nettopp at Dongery-tøysekoppene Flu, Bendik og Kristoffer alle sammen har begynt å lage dagbøker i tegneserieform. Ganske rufsete og morsomme greier. Og akkurat som jeg trodde lever de liv som er til forveksling like.

onsdag 23. juni 2004

Nytt Rocky er ute

En innsender i Rocky som kommer på mandag sier at han "ofte blir vemmet heller enn moret" av Jesper og Jonathan. Slikt er selvsagt inspirerende å høre, og jeg håper vedkommende ikke blir skuffet over episodene som er i kjømda. Det blir han neppe.

Bildet er fra en tre-sider jeg sendte fra meg for et par dager siden. Den lille fyren i midten heter Ove og er nevøen til Jesper. Denne gangen er det han, uskyldige barnet, som er det påtenkte offeret for vemmelighetene. Ikke bra.

Ove ble forresten påtegnet briller først etter at jeg slumpet til å se et innslag med Gerhard Helskog på TV. Det var et av de øyeblikkene der prikken over i'en plutselig bare faller på plass av seg selv.

søndag 20. juni 2004

Host. Hark. Splutt. Stemmen forlot meg i går kveld. Der satt jeg, som så ofte ellers, på Charlies, tømte i meg øl og snakket med kjente og tilfeldig forbipasserende. Dagen hadde vært lang og fin med generøse mengder reker og alkohol på verandaen til Rune. Ikke bare ble jeg god og full der vi satt, men jeg fikk etter alt å dømme også i meg alt for mye frisk luft. For jo senere det ble, jo vanskeligere ble det å snakke. Ordene måtte liksom presses opp gjennom halsen, og det som kom ut hørtes slett ikke ut som meg. Flere jenter forsikret meg om at heshet bare er sexy. Men ettersom hesheten gradvis gikk over i hvesing og ralling og jeg hørtes ut som en døende Keith Richards, ble det nok først og fremst komisk.

Da jeg omsider fikk snublet meg hjem i natt, med trynet fullt av hamburgerdressing, var stemmen blitt så oppsiktsvekkende ubrukelig at jeg nærmest følte meg forpliktet til å forevige den. Derfor ringte jeg til Ronny og bablet litt i svareren hans. Jeg aner ikke hva jeg sa, men han sendte meg en melding i dag om at det var tidenes morsomste beskjed.

I dag er det liten eller ingen forbedring å spore. Heldigvis er det søndag og jeg trenger ikke snakke med noen. Innimellom veksler jeg likevel noen ord med meg selv, bare sånn for underholdningens skyld.

Oppdatering 21.06: Etter stort påtrykk fra folk som antakelig ikke har noe liv, er nå en MP3 av den omtalte telefonbeskjeden gjort tilgjengelig. Bortsett fra en liten bit mot slutten som jeg ikke klarer å tyde, synes jeg selv at jeg er overraskende koherent og velformulert. Det går bare litt saaakte.

torsdag 10. juni 2004

Figur Flint live på Frk. Larsen

Under en god del tvil viderebringer jeg litt reklame (klikk på bildet for større versjon):

onsdag 9. juni 2004


Gratulasjoner til Ingemar og Optimal Press med "2004 års Urhundenplakett för 2003 års bästa till svenska översatta seriealbum" for Allt för konsten 4.

Godt å se at mitt bidrag, "Serien om Roger", ikke var nok til å forhindre en ellers velfortjent seier.

tirsdag 8. juni 2004

Nytt Stimuli er ute

Den nye papirutgaven av gratiskulturavisa Stimuli kan (blant mye annet!) by på en Jesper og Jonathan-ensider som ellers ikke vil se dagens lys før i juli-utgaven av Rocky.

Mindre ekskusivt blir det ikke av at siden er i svart/hvitt. Jeg liker godt å se den sånn. Bare synd at den på et eller annet punkt i trykkeprosessen er blitt lettere digitalisert.

fredag 4. juni 2004

Ifølge denne Spirit-anmeldelsen av Forresten 17 er jeg en "gammel traver" som leverer en "god historie". Ikke spesielt sexy, kanskje, men det kunne sikkert vært verre.

onsdag 2. juni 2004

Gud forby!

Tida flyr. I denne månedens Rocky blir vi bedre kjent med Jespers far, en forsøksvis respektabel samfunnsborger. Jesper og Jonathan har selvsagt ingen forståelse for denslags.

fredag 28. mai 2004

Sannelig mitt hat - der var jeg online igjen!

Og med soljævelen på himmelhælvetet og country på anlegget og en sixpack i kjøleskapet og et par kompiser på vei og fri på mandag, ligger jo alt an til - whatever.

onsdag 26. mai 2004

"Min umiddelbare reaksjon på 11. september var: YES!!!"

Denne teksten egner seg godt til å lese når man egentlig skulle jobbet. Den er nesten like morsom som den er alvorlig.

Skulle igrunnen ønske jeg var istand til å skrive sånne tekster til bloggen min.

fredag 14. mai 2004


I dag har jeg lyst til å slå et slag for Slayer og albumet Reign in Blood.

Det fine med Reign in Blood er at det er en plate helt uten forsonende trekk. Fra Tom Arayas skrik (og da mener jeg skrik) i åpningen av "Angel of Death" til "Raining Blood"s avsluttende kakofoni, er Reign in Blood så insisterende brutal at den kan tvinge elefanter i kne. Alt humant er skrellet bort, lag for lag, til bare pur misantropi og aggresjon gjenstår. Og da snakker jeg ikke først og fremst om tekstene (som er omtrent like tåpelige som de er moralsk tvilsomme), men om hele uttrykket. Slayer produsert av Rick Rubin låter som en maskin, et uhyggelig voldsverk av et band. Man skulle ikke tro det var mulig for fire mennesker å spille så fort, så intenst, så presist.

Det er nesten skummelt.

Det hyggeligste jeg kan si om plata er at den er ekstremt kortspilt. Slayer spiller så innihælvete fort at 10 låter gjøres unna på 28 minutter. Og godt er det. Et par låter til ville vært uutholdelig.

Det var en periode i livet mitt da jeg hørte på Reign in Blood hver eneste dag. Ofte satte jeg den på når jeg skulle sove. Det var et eller annet ved lydbildet, spesielt det sinnssyke trommesporet til Dave Lombardo, som hadde en merkelig hypnotisk, avslappende effekt på meg.

Slik er det ikke lenger. Jeg liker å tro at jeg har forandret meg ganske mye siden jeg var 17. I det minste føler jeg ikke lenger behov å høre noen skrike og vræle om Auschwitz og Satan på daglig basis.

Nei, i dag hører jeg oftere på Willie Nelson enn på Slayer.

Men fremdeles er det dager... Noen dager er Reign in Blood det eneste som duger.

mandag 10. mai 2004

I helga var jeg på tur til Trøndelag i familiesammenheng.

Braathens, SAS eller hva de nå heter for tida, har begynt med plassbilletter, og på fredag ble jeg plassert aller bakerst i flyet. På den bakerste raden er det kun to seter, og der ble jeg sittende ved siden av selveste Kjellvis. Ikke det at jeg snakket med ham eller noe. Han leste Vi Menn og spiste drops; jeg leste Dagbladet og tenkte at Kjellvis hadde vært en kjernekar hvis han bare hadde spandert et drops på meg.

Da jeg skulle hjem igår, ble jeg igjen plassert på tomannsraden bakerst i flyet. Denne gangen ble jeg sittende ved siden av Sigurd Et-eller-annet, han som har reiseprogrammer på TVNorge. Han satt og kikket ut av vinduet; jeg leste Dagbladet og tenkte at når jeg kom hjem, skulle jeg skrive i bloggen min om alle kjendisene jeg treffer på tur.

Men da vi skulle av på Kjevik, så jeg at det slett ikke var Sigurd fra TVNorge jeg hadde sittet ved siden av, bare en eller annen jævla Sigurd-imitator. Egentlig lignet han ikke i det hele tatt.

Jeg opplever aldri noe spennende jeg kan fortelle om.

onsdag 5. mai 2004

For ordens skyld: Jeg er for tiden Internett-løs i heimen. Mine venner i Nextgentel beregner at de vil være klare til å trykke på den magiske knappen først mot slutten av måneden.

Inntil da vil nok oppdateringene her komme nokså sporadisk.

mandag 3. mai 2004

Nytt Rocky er ute

Jesper og Jonathan-fans får mye valuta for pengene i nye Rocky. Over hele fem sider stifter vi bekjentskap med Jespers mor. Hun er, som faste lesere sikkert kan forestille seg, en hardt prøvet kvinne. I dette hjemmet kan selv noe så hverdagslig som å samle familien over et måltid varm mat midt på dagen, vise seg uoverkommelig. Dette er knallhard norsk sosialrealisme på sitt mest knallharde og sosialrealistiske!

mandag 26. april 2004

En stille og hvit helg er det som skal til for å få fart på sakene. Blant de utallige nyttige tingene jeg har gjort de siste dagene, er fullførelsen av én Jesper og Jonathan-episode og begynnelsen på en annen.

Førstnevnte tar opp tråden der forrige episode (se neste ukes Rocky) sluttet. Der kom Jespers far valsende inn på siste side, og denne gangen er det han som fører ordet. Mer presist prøver han i stigende konjakkrus å prakke noen visdomsord på våre favorittfjortiser.

Ellers festet følgende observasjoner seg i helga som var:

Jente på rundt 13-14 år i treningsdrakt som satt på en trapp og gråt.

Ung mann som vandret rundt på kirkegården og kikket på gravsteiner mens han spiste pølse i brød.

Fullt utstyrt gother (eller muligens Lord of the Rings-statist) mellom butikkhyllene på Joker, som klødde seg i piercingene og funderte på hvilken type kaffefilter han skulle kjøpe.

onsdag 21. april 2004

"I like comics, but I'm not one of those geeks who like comics."

- Matt Groening

tirsdag 20. april 2004

Forresten nr. 17 er ute

Forresten

Forresten nr. 17 er ute i disse dager, og med det ser endelig min melankolske, lille serie Epilog dagens lys. Må si det føles godt å for en gangs skyld få ut noe i tillegg til de månedlige rølpesesjonene i Rocky.

Forside og redaksjonell layout er det også jeg som står for (klikk her for stor versjon av forsiden).

Forresten finner du hos Narvesen, i gode tegneseriebutikker og i nettbutikken til Jippi Forlag.

tirsdag 6. april 2004

I påsken er jeg uten Internett-forbindelse. Sjansen for oppnå kontakt er derfor størst via mobiltelefon.

Eller kanskje sees vi på Charlies en av kveldene?

Nytt Rocky er ute

Den lille Jesper og Jonathan-dialogen i nye Rocky er basert på en samtale jeg husker fra mine gymnas-dager på Flisa. Det skulle ikke forundre meg om den omtalte "Hobbyen" fremdeles bor i Kirkenær-området.

mandag 5. april 2004

Terje Moen heter en gammel kjenning. Terje er kunstner og musiker, og i den siste papirutgaven av Stimuli er det et portrettintervju med ham. Der snakker han blant annet om et atelier han en gang hadde:

For noen år siden leide han [Terje] lokaler av kommunen i Kristian IVs gate 73, eller som han selv kaller det - Kr.sands Omsetningssentral for hårde droger.

- Det første året var bra, men plutselig satt jeg igjen som eneste leietaker omgitt av okkuperende sprøytenarkomane. Det sto tett i tett med brukte sprøyter i veggene, og det var bæsj og matrester overalt. Jeg prøvde å barrikadere meg inne ved å spikre igjen vinduer og dører, men de kom seg inn. Med slegge.

Moen forteller meg at på to år hadde han 8 innbrudd.


I helga flyttet jeg inn i nettopp Kristian IVs gate 73. Jeg har kjøpt leilighet der. Bæsjen og matrestene er selvsagt historie, og veggene med sprøytespisser byttet ut. Faktisk er det helt strøkent nå. Der samfunnets avskum en gang lå og rullet seg i dritten, er det nå vårs unge og nyfriserte som regjerer.

Likevel er det jo ikke til å komme forbi at litt historie i veggene er noe som er med på å gi et hus sin sjarm.

mandag 29. mars 2004

onsdag 17. mars 2004

Fornøyd med meg selv nå: På mandag sendte jeg av gårde hele fem sider Jesper og Jonathan til bruk i mai-nummeret av Rocky. Dermed er dette faktisk den lengste episoden siden den første.*

En annen interessant ting med akkurat denne, er at det er Jespers hardt prøvede mor som spiller hovedrollen. Jesper og Jonathan er selvsagt katalysatorer for handlingen, men det er altså ikke dem vi følger denne gangen.

Egentlig er det jo på høy tid å få etablert bifigurene i serien på en skikkelig måte. I tillegg til Jespers ennå navnløse mor, har vi tidligere møtt faren hans, Jonathans mor og, ikke minst, kompisene Negergutt og Tetris.

Og alle disse er figurer jeg er interessert i å utvikle videre.

*Som den første regner jeg den som gikk i Smult nr. 4/2003. Ur-Jesper og Jonathan, som gikk i de forskjellige Jippi-bladene, er liksom en annen greie.

tirsdag 16. mars 2004

Telefonterroristene later til å ha lagt opp en ny strategi for å få det de trenger ut av oss stakkars intetanende: De gjør det unna fort. Fort som faen.

Roy (tar telefonen): Ja, det er Roy.
Fyr: Hei jeg er en fyr fra MMI har du eller noen andre i husstanden sett på TV3 eller TVNorge de siste 45 minuttene?
Roy: Øøh... Nei...?
Fyr: Beklageratjegforstyrret.

Klikk.

Er jeg med i en statistikk nå, tro?

lørdag 13. mars 2004

Jeg er bare så himla smart.

Da jeg sto opp i dag, så jeg at Ronny hadde glemt igjen mobilen sin på stuebordet mitt. Latterlig bakfull som jeg var, orket jeg ikke ringe til ham. Istedet sendte jeg en SMS. "Mobilen din ligger her," skrev jeg. Sekundet etter at jeg trykket "Send", pep det borte på stuebordet.
Jeg greier ikke å la være. Stian sliter med å sette sammen en "Best of Bob Dylan"-CD. Nils har kommet opp med en liste. Og her kommer jeg med fasiten:

1. Moonshiner (fra The Bootleg Series Vol. 1-3)
2. Masters of War (fra The Freewheelin' Bob Dylan)
3. It's All Over Now, Baby Blue (fra Bringing It All Back Home)
4. Ballad of a Thin Man (fra Highway 61 Revisited)
5. Like a Rolling Stone (fra Live 1966: The Bootleg Series Vol. 4)
6. All Along the Watchtower (fra John Wesley Harding)
7. I Shall Be Released (fra Biograph)
8. Tangled Up in Blue (fra Blood on the Tracks)
9. If You See Her, Say Hello (fra Blood on the Tracks)
10. Sara (fra Desire)
11. Senor (Tales of Yankee Power) (fra Street Legal)
12. Every Grain of Sand (fra Shot of Love)
13. Blind Wille McTell (fra The Bootleg Series Vol. 1-3)
14. Most of the Time (fra Oh Mercy)
15. Love Sick (fra Time Out of Mind)

tirsdag 9. mars 2004

Man er ikke skikkelig voksen før man har pådratt seg stor gjeld. Det er mottoet jeg lever etter om dagen. Jeg løper i møter, tar telefoner, signerer papirer og tenker på maling og tapet. Whealin' and dealin'.

Også har jeg anlagt skjegg. Ikke sånn rocka Lemmy-skjegg eller noe, men et godt, gammeldags Jan Petersen-skjegg. Et voksent skjegg.

Nå ser jeg bare fram til jeg kan jeg stå inne i min egen leilighet, stryke meg over skjegget og si til meg selv med sonor røst: Endelig voksen!

Det kan jeg gjøre om en måneds tid, tenker jeg.

mandag 8. mars 2004

Nytt Rocky er ute

Nok en måned, nok et nummer av Rocky. Denne gangen opptrer våre venner Jesper og Jonathan i en to sider lang felles (!) drømmesekvens. Egentlig ganske foruroligende saker hvis man tenker på det.

søndag 15. februar 2004

Jeg er så asosial.

Ikke hele tiden, naturligvis. Men noen ganger er det bare ikke til å nekte for.

I dag våknet jeg av at den nye naboen spilte idiot-musikken sin altfor høyt. Hver fiber i kroppen min sa til meg at hun måtte få beskjed om hvor skapet står her i huset. Jeg sto opp og satte på "Songs for the Deaf". Høyt. Så høyt at det rumlet i murveggene. Etter to-tre låter dempet musikken på den andre siden av veggen seg. Snart forsvant den helt. Da satte jeg på en Townes Van Zandt-skive istedet, og spilte den på et volum egnet til å spise brødskiver og lese gårsdagens avis til.

Ikke bare er jeg asosial, jeg er barnslig også.

Men nå har jeg ihvertfall gitt et signal om hva som passer seg på en søndags formiddag. For ikke å snakke om hvem som har det kraftigste anlegget og de tøffeste platene. En terrorbalanse er opprettet.

Forresten så har jeg ikke snakket med noen på et døgn heller. Unntaket var en 12-13 år gammel jente som kom bort til meg på gaten med noen brosjyrer i hånden. Hun lurte på om jeg ville vite mer om Bibelen.

"Nei," sa jeg uten å stoppe opp.

En gang i framtiden kommer jeg til å bli han gretne, gamle gubben som alle barna i nabolaget er litt redde for.

onsdag 11. februar 2004

Den store Jippiutstillingen

Denne pressemeldingen ramlet nettopp inn:

Torsdag 12. februar kl 17.30 åpner Den store Jippiutstillingen i Tegneseriemuseet i Norge. Utstillingen samler tegninger fra 20 av de mest sentrale Jippitegnerne fra starten i 1997. Utstillingen gir dermed et bredt spekter av forskjellige tilnærminger til mediet og serietegningen, og viser originaltegninger fra blant annet Jason, Bjørn Ousland, Ronny Haugeland, Inga Sætre osv. På åpningen vil tegnerne Tore Strand Olsen, Rune Borvik og Flu Hartberg være til stede og fortelle litt om sine serier for Jippi. Utstillingen vil henge i museets lokaler på Brandbu til 7. juni.

Sikkert vel verdt et besøk hvis man er på de kanter. Jeg er representert med noen sider fra soloheftet Negativ.

mandag 9. februar 2004



Årets andre Rocky er ute i dag - en side småpludring med Jesper og Jonathan inkludert.

søndag 8. februar 2004

Ikke mer penisforlengelse på meg

Merkelig. Jeg får nesten ikke spam-mail lenger. Jeg har pleid å få minst 40 mailer i døgnet med generøse tilbud om alt fra penisforlengelse og Viagra til samkvem med pulekåte tenåringsjenter. For ikke å snakke om alle afrikanerne som så sårt trenger tilgang til bankkontoen min. Men de siste par ukene har jeg fått stadig færre. Nå er antallet nede i en liten håndfull per døgn. Kanskje det er lagt ut et særdeles effektivt spam-filter et eller annet sted? Eller kanskje lovens lange arm endelig har slått kloa i spammerjævlene?

Ikke vet jeg. Jeg er bare glad til.

lørdag 7. februar 2004

Joda, jeg lever. På mitt enkle vis gjør jeg faktisk det.

Om dagene gjør jeg jobben min. Om kveldene sitter jeg krokrygget over tegnebordet - bortsett fra noen andre kvelder når jeg sitter krokrygget over en eller annen bardisk.

Jeg liker lørdags for- og ettermiddager uten noe spesielt å gjøre. Som denne. Jeg tenker ofte på hvor godt det hadde vært å sove litt lenger på hverdagene, og at jeg burde bli flinkere til å komme meg ut og strekke på ryggen når sola først skinner.

Ting er som de pleier å være.

Bortsett fra at jeg nesten ikke blogger. Egentlig er det ikke noe i veien for å skrive litt her, men siden serveren til Stian, den med alle filene mine på, ligger nede, benytter jeg sjansen til å ta en pause. Ting har jo gått litt trått her en stund uansett.

Men så snart Stian har fått utstyret sitt på plass, satser jeg på å komme fryktelig tilbake.

Hold føttene varme og hør på litt fin musikk så lenge. Det pleier å hjelpe.

mandag 26. januar 2004

Under mottoet "Ordinary life is pretty complex stuff" har Harvey Pekar siden tidlig på 70-tallet laget tegneserier om hvordan det er å være Harvey Pekar, en utpreget grinebiter med kjedelig jobb og huset fullt av bøker og gamle jazz-plater.

Resten av min American Splendor-anmeldelse kan du lese på Stimulis hjemmeside.

mandag 12. januar 2004

Ingen kule katter går vel glipp av Rocky?

Årets første nummer er ute i dag - to ferske sider Jesper og Jonathan inkludert!

onsdag 7. januar 2004

Stian melder at han regner med å få ny SHDSL-linje rundt 28. januar. Det betyr at bildene og undersidene mine, som ligger på Stians server, ikke blir tilgjengelige før da.

Ikke forvent mye aktivitet her innen den tid.

torsdag 1. januar 2004

1. Nyttårsdag er som vanlig en av årets verste dager. Alt unntatt spising og dositting synes uoverkommelig.

I beste fall får jeg gjort meg ferdig med julas store prosjekt, Band of Brothers, i løpet av kvelden.

Godt nytt år.