fredag 27. august 2004

Alan Moore’s 5 Tips for Would-Be Comics Writers

1. Don’t

2. No, really don’t

3. DEFINITELY don’t - I mean it.

4. Whatever you might be imagining about a life of writing, it’s not like that.

5. OK, if you’re going to anyway, if you’re going to be a writer of any quality, you will have to commit yourself to writing - which is something that, when you’re young and idealistic, sounds incredibly easy to do, but you should commit yourself to writing almost as if you were some ancient Greek or Egyptian commiting yourself to a god.

If you do right by the god, then the god may, at some point in the future, reward you. But if you slack off and don’t do right by your talent or your god, then you are heading for a world of immense and unimaginable pain. If you have a gift that you choose to pursue, then you have to pursue it seriously. Don’t be half-assed about it, but realize what that commitment means.

Committing yourself to writing will mean, to a certain extent, your writing will become the most important part of your life - and that’s a big thing to say. It can have a distancing effect upon other relationships. It can be sometimes quite a solitary life. If you’re committed to your writing, you’re going to spend most of your life indoors in a silent, empty room, concentrating on a pen and a piece of paper or their equivalent. Be prepared to take it seriously and be prepared to follow where it takes you, even if that takes you to some very strange places.

This is by no means the most glamorous profession.

Don’t say that I didn’t warn you.

torsdag 26. august 2004

Quart sliter om dagen. Man skulle egentlig ikke tro det var mulig å ha så stor suksess år etter år, bare for å ende opp med millionunderskudd. Men det har de altså klart, surrehuene borte på Odderøya. Worst case scenario nå, er at de blir slått konkurs og at årets festival var den siste. Det ville i så fall bety kulturell død for denne byen. Bakstreberne og pietistene kan si hva de vil - det er Quart som har æren for at Kristiansand ikke har implodert i sin egen selvtilfredshet og trangsynthet for lenge siden.

Men jeg tror ikke det kommer til å skje. At Quart skulle forsvinne er bare en utenkelig tanke. Kristiansand trenger Quart mer enn Kristiansand synes å forstå. Handelsstanden kan ikke bare gi opp en sånn gullgruve. Moralistene vil alltid trenge noe å rette sin hellige vrede mot. Og noen av oss er bare alt for glade i gå på konserter.

Undertegnede kom til Kristiansand i 1992, samme år som Quart startet opp. Og jeg har ikke tall på de gode opplevelsene jeg har hatt på festivalen. Quart er lange, varme sommerdager med venner, øl og en overflod av konserter i verdensklasse. En del snobber har etter hvert fått det for seg at Quart kun er et slags utvidet russetreff for Bærumsungdom med silikonpupper, tåpelige hodeplagg og dyre solbriller. Vel, for noen er det sikkert det. Men for flertallet av oss har disse julidagene alltid kretset rundt musikken.

Jeg begynte å tenke på hvilke artister jeg har fått med meg opp gjennom årene. Det er en del. Noe hummer, mest kanari. Mange nevnt, mange glemt:

Daniel Lanois, Kung Fu Girls, Seigmen, Motorpsycho, Godflesh, Therapy?, 808 State, Utah Saints, DeLillos, Grant Lee Buffalo, Elastica, Blur, Suede, Ash, Foo Fighters, Nick Cave and the Bad Seeds, Beastie Boys, Iggy Pop, Whale, Portishead, Reef, Teenage Fanclub, Happy Mondays, Midnight Choir, Mercury Rev, Cato Salza Experience, The Jesus and Mary Chain, Garbage, Skunk Anansie, The Cardigans, Bob Hund, Eels, Calexico, The Flaming Lips, Beth Orton, Oasis, Moby, Rollins Band, Sonic Youth, Elliott Smith, Madrugada, Euroboys, Death in Vegas, Massive Attack, Beck, PJ Harvey, The Hives, Gluecifer, Motörhead, Lambchop, Cadillac, The Strokes, The White Stripes, David Bowie, Turboneger, Stereo MC's, Rammstein, Queens of the Stoneage, Jon Spencer Blues Explosion, Bjørn Berge, The Flying Crap, Joe Henry, HGH, Beth Gibbons & Rustin' Man, Morrissey, The Cumshots, My Morning Jacket, Peaches, Black Debbath, Danko Jones, Novac, The Low Frequency in Stereo, Noxagt, Franz Ferdinand, Pixies

Det skal bli interessant å se hvilke navn jeg kan føye til denne lista i årene som kommer.

mandag 23. august 2004

A Guide to the Most Evil and Satanic Norwegian Music

Ååh, denne replikkvekslingen, som stammer fra et eller annet diskusjonsforum, er så hårreisende morsom at den bare må videreformidles:

De medvirkende:
Person 1 - tilreisende utlending og norsk black-metal entusiast
Person 2 aka Skrapparkar - ond, ond nordmann
Person 3 - en annen nordmann

Person 1:
Hi! Im planning a trip top norway next year, and i want to be prepared. Wich norwegian artist / band plays the most evil and satanic music? I'll ordner the cd's, I think.

Person 2:
A group called DDE (Devils Death Ensemble) har released some classic satanic art. Some of their trax: "Her blir det liv" (Resurrect the dead), "Vinsjan på kaia" (Hanged by Satan), "Vi skal sjå sola ned i havet" (Bringing down the sun), "Rai Rai" (Kill KIll) and "E6" (Road to hell) are truly desecrating songs designed to bring forth visions of torment and hell. A crazy gang of devil worshippers. Grellt! But the most evil and satanic art from Norway is delivered by a guy who calls himself "Sputnik" (-satan- from old norse literatur). Check out anything this guy has done. He is truly evil incarnated. Truly a bad ass motherfucker.
Skrapparkar.

Person 3:
Det der er dårlig gjort det....

Person 1:
Hi, Skrapparkar
Thank you for the recomendations.! Yesterday I ordered some cd's of DDE and SPUTNIK. Im looking forward to enjoy some dark, evil music from the crib of black metal, Norway. Do they scream and growl in English or norwegian? To the others who have replied, please write in english as i do not speak norwegian (other than a few words. Sputnik / Satan!). And why is Garth Brooks mentioned? Country is crap!

Person 2:
DDE growls in an ancient dialect hailing from the viking-age; trøndersk. Sputnik uses a form of dialect not heard in Norway since the black plague. He is actually a very intellectual guy, he has a master-degree in ancient norse linguistics. You will not regret checking out these masters of evil. Enjoy and Burn in hell my foreign friend. See you at Inferno & be sure to promote DDE and SPUTNIK to all your friends and allies. Hail!

søndag 22. august 2004

For en uke siden fortalte jeg at jeg hadde drømt om Ludvig Nessa, og at jeg fant det heller foruroligende. I natt var det Vidar Kleppe som kom på uinvitert besøk. I likhet med Nessa gjorde han ikke noe særlig av seg. Han sto bare plutselig ved siden av meg. Det så ut som han ville meg noe, så jeg nikket og smilte høflig til ham. Men den sleske, lille gnomen bare gliste lurt og trakk seg tilbake igjen.

Jeg forstår ikke hva sånne middelaldrende typer med grumsete holdninger har i mine drømmer å gjøre. Jeg hverken har eller ønsker å ha noe med dem å gjøre. Demokratene holder riktignok til fem-seks hus bortenfor her, i ei rønne hvor vinduene alltid er knust. Men hva har egentlig det med saken å gjøre?

Uansett - jeg begynner å bli bekymret nå. Virkelig bekymret.

onsdag 18. august 2004

Jeg tok en sånn teit personlighetstest for å finne ut hvilken film som tilsvarer meg. Resultatet ble ikke overraskende en av de beste og tøffeste filmene som eksisterer:

tirsdag 17. august 2004

Play.com er som kjent verdens beste butikk. DVD-utvalget deres er stort, og de er billige, pålitelige og kjappe.

Slik var det ihvertfall inntil nylig.

Første gang jeg bestilte fra Play var i juni 2002. Siden den gang har jeg bestilt i overkant av 100 filmer derfra. Og vært veldig fornøyd. Men de siste seks månedene har det gang på gang vært problemer. Cirka halvparten av bestillingene har rett og slett ikke dukket opp. Flest problemer har det vært med bestillingene fra sone 1-avdelingen Playusa.com.
 
Nå er Play alltid kjappe med å sende erstatning hvis ting ikke er dukket opp i løpet av 14 dager, men likevel - det er irriterende og tungvint. Jeg er lei av å glo i en tom postkasse, og jeg er lei av å etterlyse filmer som sannsynligvis aldri er blitt sendt. I skrivende øyeblikk venter jeg på Down by Law, som jeg opprinnelig bestilte for tre uker siden, og i dag må jeg sende en etterlysning på Barfly.

Livet mitt pleide å være en evig berusende lykkeopplevelse. Nå føles dagene endeløse og grå.

Er det noen blant mine utallige lesere som har lignende erfaringer? (Jeg vet at det er noen hardcore DVD-entusiaster blant dere.) Burde jeg bytte langer, eller er det bare jeg som stadig har uflaks?

mandag 16. august 2004

TV er et oppskrytt medium, en døgnflue som aldri vil kunne måle seg med radioen. For å bruke dagen i dag som eksempel: Ingenting i TV-programmet når reprisen på legendariske Revolvermagasinet til knehasene engang. (Håper bare vi nå endelig får et gjenhør med hørespillet om Boogiebarnet og Rosinskuffa.)

Og om 14 dager begynner Et Norge i krig.

Benke seg.

lørdag 14. august 2004

I dag våknet jeg med den underlige følelsen av å ha drømt om Ludvig Nessa. Jeg tror ikke han gjorde noe spesielt i drømmen, annet enn å være ganske alvorlig og uutgrunnelig. Antakelig grunnet han på det ufødte barnet i mors liv.

Det rare er at jeg ikke kan se noen grunn til at jeg skulle drømme om akkurat Ludvig Nessa akkurat nå. Tror ikke jeg har hørt så mye som navnet hans på aldri så lenge.

Og jeg kan ikke si jeg liker at sånne typer har klort seg såpass fast i underbevisstheten min.

onsdag 11. august 2004

Ai ai ai, denne plakaten hadde jeg gjerne hengt på veggen!

Hatten av for Wally Wood. Nå og for alltid.

onsdag 4. august 2004

Folk er rare, del 743: Manglende samsvar mellom hvem man er og den man utgir seg for å være

I går så jeg en goth-jente på rollerblades. I flagrende, svarte gevanter - langt skjørt og det hele, skøytet hun seg nedover Tollbodgata i stor fart.

Kombinasjonen Magica fra Tryll og rulleskøyter tar seg omtrent like merkelig ut som bunad og liksminke.

Enda rarere - mye rarere - var en muslimsk utseende dame jeg så tidligere i sommer. Hun hadde ikke burka akkurat, men hodet var nesten helt dekket av slikt stort skaut. Og hun satt på en benk ved torget og ammet.

Med tildekket hode og naken pupp.

Kulturforvirringen later til å være total.

tirsdag 3. august 2004

mandag 2. august 2004

Jeg lagde en liste over alle filmene jeg har sett de siste ukene - med karakterer og alt mulig, på et diskusjonsforum jeg frekventerer i blant. Og siden listen først er skrevet, kan jeg jo like godt poste den her også:

Shanghai Noon
Jackie Chan er en uutholdelig umorsom revyskuespiller, men Owen Wilson har sine øyeblikk. 6/10

Audition
Melankolsk og egentlig ganske begivenhetsløst drama som plutselig snur 360 grader og blir til en sadistisk voldsorgie jeg knapt har sett maken til. Ekstremt kraftig kost. 8/10

Naked Killer
Koreansk thriller som har alt: Bifile, kvinnelige leiemordere, ekstreme actionsekvenser, mykporno og en sinnssyk sløsing med menneskeliv. 10/10 eller 1/10 avhengig av dagsformen

Forgotten silver
Fake TV-dokumentar av Peter Jackson. Mæget morsom og velgjort til practical joke å være. 8/10

12 Angry Men
Utrolig velskrevet og velspilt rettsalsdrama. En ekte klassiker. 10/10

The Dirty Dozen
Mandig krigsfilm av en type de ikke lager lenger. Lee Marvin er sjef. 7/10

Coffee and Cigarettes
Litt ujevn, men de gode bitene er veldig gode. 7/10

Smala Sussie
Faktisk veldig morsom gangsterhistorie fra den svenske landsbygda. Flust av originale karakterer og gags. 8/10

Mishima: A Life in Four Chapters
Veldig arty, men også vakkert og fascinerende om en ekstraordinær mann. 8/10

Night of the Hunter
En skuffelse. Robert Mitchum er jo kul, men filmen sliter ellers med dårlig skuespill og en historie som ikke helt henger på greip. 5/10

The Last Samurai
Til tider forutsigbar og etterhvert veldig melodramatisk, men gir likevel den gode episk guttebok-følelsen. 7/10

Pusher
Lukt til helvete på en snau uke. Intens og brutalt troverdig. 9/10