tirsdag 26. april 2005

I Rocky nr. 3, som er ute denne uka, kan du for første og siste gang lese Jesper og Jonathan i stripeformat. Og som om ikke det var nok til å gjøre setet ditt fuktig, så viser også undertegnede det mugne trynet sitt. For første gang. Og antakelig også siste.

mandag 25. april 2005

Uredigerte notater fra toppen av hodet:

1)
Det har gått opp for meg at jeg ikke er særlig flink til å finne på. Det jeg driver med når jeg lager historier, er å klippe og lime sammen egne opplevelser, influenser, ting jeg har sett og hørt. Jesper og Jonathan, Serien om Roger, Epilog – stort sett alle elementene i disse seriene kan tilbakeføres til noe annet.

Det betyr likevel ikke at jeg lager "sanne historier".

2)
Ronny var i forrige uke helt hektet på karakteren Ray etter å ha sett Fyra nyanser av brunt. Ray er mongo, og alt han kan si på Skåne-dialekten sin er “Hej-jag-häter-Ray-vad-häter-du?”.

Selv likte jeg veldig godt den innpåslitne danske sjarmøren Perikles. Livet virker veldig enkelt for en skruppelløs livsnyter med speedo og flippflopp-sko som favorittantrekk.

3)
Jeg lurer på om det er mulig å bli avhengig av peanøtter? Jeg har ihvertfall lyst på peanøtter stort sett hele tiden. Som hos en av Pavlovs hunder begynner spytt å produseres i kjeften på meg bare jeg tenker på peanøtter. I det siste har jeg plukket med meg peanøtter stort sett hver gang jeg har vært i butikken - peanøtter eller “Turmix”, som er en stor pose inneholdende peanøtter, cashewnøtter, rosiner og en masse andre greier man ikke skulle tro det var noen vits i blande. Men det er godt - bedre enn godteri.

Men jeg lurer også på om det ikke egentlig er salt jeg ikke kan få nok av. Og når jeg får i meg mye salt, blir jeg tørst. Og når jeg drikker mye, må jeg på do hele tiden. Og når jeg går på do hele tiden, begynner jeg å lure på om jeg ikke muligens har diabetes. Og når jeg tenker for mye på dét, tenker jeg at jeg må slutte å tenke som en hypokonder. For det tror jeg man bare blir syk av.

4)
Det ordet jeg misliker mest for tiden er “tidsklemme”. Jeg mener, hvis folk har så jævlig dårlig tid hele tiden, så må det for de flestes del være en følge av deres egne prioriteringer og valg. Og da må de enten akseptere at døgnet bare har 24 timer og gjøre noen nye prioriteringer og valg - eller de kan velge å dø av hjerteinfarkt når de er 45.

Det viktigste er uansett å få en slutt på denne sytingen.

Og mediene må slutte å videreformidle sytingen - akkurat som de må slutte å videreformidle noe som helst om reality- og Idol-deltakere. Alle må jo se at det er noe galt med disse menneskene. Det eneste rette er å beskytte dem mot seg selv.

lørdag 23. april 2005


Klikk for å se hele plakaten.

7. mai går den tradisjonsrike Tegneseriens dag av stabelen for aller første gang. Den utvilsomt massive markedsføringen av festdagen frontes av en ganske søt plakat som jeg har tegnet. Et gratis seriehefte med samme motiv på forsiden er også på gang.

At figuren på plakaten minner en hel del om NTF-president Morten Harper var faktisk ikke tilsiktet, men unektelig ganske passende.

søndag 17. april 2005

Hva gjør egentlig en enslig jævel når han nok en lørdagskveld er stuck med sitt eget mutte selskap?

Vel, hvis han ikke lager tegneserier eller surfer etter porno, så bestiller han selvfølgelig DVD-er. Lommeboka må tross alt tømmes og hyllene må fylles.

I går endte jeg således opp med å bestille en solid håndfull runde plastdingser. Jeg har ikke sett noen av disse filmene før, men diverse upålitelige kilder samt stjernenes konstellasjoner forteller meg at dette bør bli de neste jeg ser:



Aguirre, the Wrath of God (Werner Herzog, 1977)


Fitzcarraldo (Werner Herzog, 1982)


Repo Man (Alex Cox, 1984)


Bring Me the Head of Alfredo Garcia (Sam Peckinpah, 1974)


Fyra nyanser av brunt (Tomas Alfredson, 2004)

Hvis noen vil ha tak i meg den neste uka, så sitter jeg på huk ved brevsprekken.

Etter å ha grublet litt, så skjønner jeg hva plakatene som henger i nabolaget her er ment å bety:

FEIING I BOSONA
mandag 18/4

Men jeg synes likevel at dette er veldig rare ord stavet på en rar måte.

onsdag 13. april 2005

Dette er altså meg - South Park-versjonen.

Sjekk om du selv ligner mer.

Velkommen til roysobstad.com!

Alt er ikke helt på plass her ennå, men det er ihvertfall her jeg holder til nå. Husk å endre bokmerker, linker og denslags. Og skal du maile meg, er adressen post alfakrøll roysobstad.com. Burde være greit å huske.

Og takk til Stian, som via sine kontakter i Internett-ledelsen har fikset dette for meg. Kjernekar!

tirsdag 12. april 2005

Siden ifjor sommer har jeg skrevet kort-korte anmeldelser av de fleste filmene jeg har sett. Nå er det blitt såpass mange av dem (rundt 50) at det virker hensiktsmessig å samle dem på en egen side. Så det har jeg gjort.

Poenget med disse anmeldelsene er at de skal være subjektive og to the point. Hvis det er facts du er ute etter, er det bare å følge linkene til IMDb (The Internet Movie Database).

Det er ingen systematikk i utvalget. Dette er bare en liste over filmer jeg har sett - fordi jeg har hatt lyst eller fordi jeg ikke har hatt noe bedre å ta meg til. Dét er også forklaringen på hvorfor snittkarakteren er såpass høy - jeg gidder sjelden å se en film jeg ikke i utgangspunktet har tro på.

Legg forøvrig merke til at jeg ikke har falt for fristelsen å kalle siden for "Kortfilmanmeldelser". Det hadde unektelig vært litt morsomt, men også fullstendig misvisende.

Til poenget.

mandag 11. april 2005

Endelig er elektronika-spacefunk-disco-samleren Prima Norsk 3 - The Space Disco Edition å få kjøpt gjennom nettbutikken til Beatservice. Fra 9. mai blir den også å finne i din lokale platesjappe.

Mitt bidrag er tegningen på coveret.

Inntil noen gir meg platekontrakt er nok dette min eneste sjanse til å se noe jeg har laget i hyllene på Platekompaniet.

Ingen altfor big deal, men sånn for ordens skyld: Illustrasjonen er blitt noe tuklet med etter at jeg ga den fra meg. Min opprinnelige versjon så slik ut. Litt andre varianter av fargene bare.

søndag 10. april 2005

Det er iferd med å bli en vane at jeg innimellom oppsummerer filmene jeg har sett siden sist. Og, som Van Morrison pleide å si og sikkert fortsatt sier: det er for sent å slutte nå.

Ghost Dog: The Way of the Samurai
En samurai- skråstrek gangster-historie med et hip hop-soundtrack. Miks dét sammen med litt absurd humor og en merkelig poetisk kvalitet, og du har en type film det lages for få av. 8/10

Repulsion
Det er merkelig fascinerende å se vakre Catherine Deneuve rave rundt i den klaustrofobiske leiligheten sin mens hun sakte, men sikkert går fra konseptene. Mange bilder og scener man ikke glemmer så lett. 7/10

Chinatown
Kompleks, mørk, atmosfærisk. Kanskje min favorittfilm innen noir-tradisjonen. 10/10

The Tenant
Jeg synes også dette med naboskap kan være slitsomme greier. Polanski blir dog akkurat litt for fiks for sitt eget beste denne gangen. 7/10

The Incredibles
De to første tredjedelene er heidundrandes underholdende. I siste del blir actionsekvensene litt for mange og lange for min smak. Men allikevel. 8/10

Stroszek
Jeg så denne en natt til søndag. Når jeg snudde litt på hodet og så ut av vinduet istedet for på TV-en, kunne jeg observere en tydelig forvirret dame med ryggsekk og rosa joggebukser som helt usystematisk, men veldig grundig, gikk gjennom alle søppelkassene på den andre siden av gata. Jeg kunne høre henne synge og snakke med seg selv mens hun sorterte søpla rundt seg på fortauet. Hun holdt på omtrent like lenge som filmen varte, og å kikke på henne og på denne filmen ga meg noe av den samme følelsen. 8/10

A Tale of Two Sisters
Man tror lenge at man ser en klassisk spøkelsesfilm, men skjønner mot slutten at man har sett noe helt annet - noe som mest av alt er veldig trist. En film man nesten er nødt til å se mer enn én gang. 8/10

Heat
Den beste politi og røver-filmen. 9/10

Glengarry Glen Ross
Business er ikke bra for menneskene, det gjør dem små og nedrige. Dét er hva denne filmen forteller deg - gjennom det beste plottet, den beste dialogen og de beste skuespillerne. 9/10

Being John Malkovich
Helt siden jeg var guttunge har jeg grublet på hvordan det ville være å se verden gjennom en annens øyne, å være en annen person - om enn bare for et kort øyeblikk. Jeg er ganske sikker på at det ville gjøre noe fundamentalt med en. Slike tanker er det sikkert mange som gjør seg. Men å greie å lage underholdende, meningsfulle filmer basert på disse tankene er noe helt annet. Charlie Kaufman har etterhvert en hel serie slike filmer å vise til. 9/10

Uno
Til tross for noen storymessige ting som skurrer litt, ble jeg postivt overrasket over hvor mye nerve det er i denne filmen. Og baller. Den uno-symbolikken skjønte jeg riktignok ikke noe av, men så kan jo ikke jeg noe om kortspill heller. 7/10

søndag 3. april 2005

Skjærtorsdag formiddag ble jeg brått vekket av massiv promping fra egen rompe. De ukontrollerte luftutslippene kom utvilsomt som en følge av gårsdagens inntak av øl og tyrkershots, pluss et eller annet ugudelig jeg hadde spist på veien hjem.

To tanker poppet umiddelbart opp i hodet mitt idet jeg våknet. Den første var at jeg måtte huske å skifte underbukse. Den andre var en fiks, ferdig idé om hvordan jeg kunne løse en tegnejobb jeg hadde påtatt meg noen dager før. Ideen var på ingen måte genial, men med tanke på at den var unnfanget i bevisstløs tilstand skråstrek bakrus syntes jeg den var bortimot imponerende. Og mens jeg ventet på at kroppen skulle bli i stand til å stable seg på bena, ble jeg liggende der og gruble på hvordan ideen burde visualiseres.

Og det var godt å kunne konstatere at kreativiteten fungerer selv når kjødet har kollapset. Det er et eller annet fortrøstningsfullt i det.

fredag 1. april 2005

"I'm one of the world's last great medieval thinkers."

Det har vært Robert Crumb-extravaganza og -bonanza hos The Guardian hele denne uka. Masse lesestoff hvis dere har tenkt å holde dere inne i helga, og ikke drikke dere fulle slik jeg skal.