Uredigerte notater fra toppen av hodet:
1)
Det har gått opp for meg at jeg ikke er særlig flink til å finne på. Det jeg driver med når jeg lager historier, er å klippe og lime sammen egne opplevelser, influenser, ting jeg har sett og hørt. Jesper og Jonathan, Serien om Roger, Epilog – stort sett alle elementene i disse seriene kan tilbakeføres til noe annet.
Det betyr likevel ikke at jeg lager "sanne historier".
2)
Ronny var i forrige uke helt hektet på karakteren Ray etter å ha sett Fyra nyanser av brunt. Ray er mongo, og alt han kan si på Skåne-dialekten sin er “Hej-jag-häter-Ray-vad-häter-du?”.
Selv likte jeg veldig godt den innpåslitne danske sjarmøren Perikles. Livet virker veldig enkelt for en skruppelløs livsnyter med speedo og flippflopp-sko som favorittantrekk.
3)
Jeg lurer på om det er mulig å bli avhengig av peanøtter? Jeg har ihvertfall lyst på peanøtter stort sett hele tiden. Som hos en av Pavlovs hunder begynner spytt å produseres i kjeften på meg bare jeg tenker på peanøtter. I det siste har jeg plukket med meg peanøtter stort sett hver gang jeg har vært i butikken - peanøtter eller “Turmix”, som er en stor pose inneholdende peanøtter, cashewnøtter, rosiner og en masse andre greier man ikke skulle tro det var noen vits i blande. Men det er godt - bedre enn godteri.
Men jeg lurer også på om det ikke egentlig er salt jeg ikke kan få nok av. Og når jeg får i meg mye salt, blir jeg tørst. Og når jeg drikker mye, må jeg på do hele tiden. Og når jeg går på do hele tiden, begynner jeg å lure på om jeg ikke muligens har diabetes. Og når jeg tenker for mye på dét, tenker jeg at jeg må slutte å tenke som en hypokonder. For det tror jeg man bare blir syk av.
4)
Det ordet jeg misliker mest for tiden er “tidsklemme”. Jeg mener, hvis folk har så jævlig dårlig tid hele tiden, så må det for de flestes del være en følge av deres egne prioriteringer og valg. Og da må de enten akseptere at døgnet bare har 24 timer og gjøre noen nye prioriteringer og valg - eller de kan velge å dø av hjerteinfarkt når de er 45.
Det viktigste er uansett å få en slutt på denne sytingen.
Og mediene må slutte å videreformidle sytingen - akkurat som de må slutte å videreformidle noe som helst om reality- og Idol-deltakere. Alle må jo se at det er noe galt med disse menneskene. Det eneste rette er å beskytte dem mot seg selv.
1)
Det har gått opp for meg at jeg ikke er særlig flink til å finne på. Det jeg driver med når jeg lager historier, er å klippe og lime sammen egne opplevelser, influenser, ting jeg har sett og hørt. Jesper og Jonathan, Serien om Roger, Epilog – stort sett alle elementene i disse seriene kan tilbakeføres til noe annet.
Det betyr likevel ikke at jeg lager "sanne historier".
2)
Ronny var i forrige uke helt hektet på karakteren Ray etter å ha sett Fyra nyanser av brunt. Ray er mongo, og alt han kan si på Skåne-dialekten sin er “Hej-jag-häter-Ray-vad-häter-du?”.
Selv likte jeg veldig godt den innpåslitne danske sjarmøren Perikles. Livet virker veldig enkelt for en skruppelløs livsnyter med speedo og flippflopp-sko som favorittantrekk.
3)
Jeg lurer på om det er mulig å bli avhengig av peanøtter? Jeg har ihvertfall lyst på peanøtter stort sett hele tiden. Som hos en av Pavlovs hunder begynner spytt å produseres i kjeften på meg bare jeg tenker på peanøtter. I det siste har jeg plukket med meg peanøtter stort sett hver gang jeg har vært i butikken - peanøtter eller “Turmix”, som er en stor pose inneholdende peanøtter, cashewnøtter, rosiner og en masse andre greier man ikke skulle tro det var noen vits i blande. Men det er godt - bedre enn godteri.
Men jeg lurer også på om det ikke egentlig er salt jeg ikke kan få nok av. Og når jeg får i meg mye salt, blir jeg tørst. Og når jeg drikker mye, må jeg på do hele tiden. Og når jeg går på do hele tiden, begynner jeg å lure på om jeg ikke muligens har diabetes. Og når jeg tenker for mye på dét, tenker jeg at jeg må slutte å tenke som en hypokonder. For det tror jeg man bare blir syk av.
4)
Det ordet jeg misliker mest for tiden er “tidsklemme”. Jeg mener, hvis folk har så jævlig dårlig tid hele tiden, så må det for de flestes del være en følge av deres egne prioriteringer og valg. Og da må de enten akseptere at døgnet bare har 24 timer og gjøre noen nye prioriteringer og valg - eller de kan velge å dø av hjerteinfarkt når de er 45.
Det viktigste er uansett å få en slutt på denne sytingen.
Og mediene må slutte å videreformidle sytingen - akkurat som de må slutte å videreformidle noe som helst om reality- og Idol-deltakere. Alle må jo se at det er noe galt med disse menneskene. Det eneste rette er å beskytte dem mot seg selv.
Kommentarer
Legg inn en kommentar