Folkens, det er på tide å ta farvel med Jesper og Jonathan.
Ensideren i det nye nummeret av Rocky er å regne som en epilog for hele serien. Våre umodne venner har gjort sine siste sprell.
Slutten har vært på gang lenge. Jeg tok avgjørelsen allerede ifjor sommer, og den siste episoden var ferdig tegnet i september.
Jeg føler ikke at dette er noe å beklage. Jesper og Jonathan fikk herje i bortimot ti år. Og, jeg mener, det er jo ikke naturlig at folk er fjortiser lenger enn det.
De dukket først opp i Forresten, fortsatte i Smult og endte sine dager i Rocky. Underveis har de også opptrått i en håndfull andre, enkeltstående utgivelser. Alt i alt snakker vi om godt over 100 sider.
Jeg sier meg fornøyd med det. Nok får være nok.
All ære til dem som kan sette seg ned og jobbe med de samme karakterene dag etter dag og år etter år, men jeg har ganske enkelt ikke mer å si om hverken Jesper eller Jonathan. Og skulle jeg bli stuck med en serie det er et ork å lage, ser jeg ikke noen vits i å holde på. Det skal være gøy å lage tegneserier.
Og nå om dagen er det mer gøy enn det har vært på lenge. Det føles befriende å ikke alltid ha en ny deadline å forholde seg til. Flere spennende prosjekter og nye muligheter har dukket opp det siste året. Både kortere og lengre serier er på gang. Interessante, nye samarbeidspartnere er med i bildet.
De beste seriene mine er ikke laget ennå.
Men akkurat nå føles det riktig å dra en liten Jesper og Jonathan-kavalkade. Såpass har de fortjent. (Passende soundtrack-musikk får du ved å klikke her.)
De to aller første rutene fra Forresten nr. 4, 1997. På dette tidspunktet visste jeg ikke engang hvem som var Jesper og hvem som var Jonathan.
Denne lille dialogsekvensen var jeg så fornøyd med at jeg resirkulerte den i Rocky flere år senere.
En slags pin-up tegnet til en eller annen anledning. De så aldri akkurat slik ut i seriene.
Allerede coverstjerner!
Mer griseprat. Jeg husker hvor pinlig det var å sitte på stand under Raptus mens en dame sto rett foran meg og oversatte fra bladet til sin spanske venninne.
Tegneren observerer og kommenterer sine egne figurer. Denslags ble det mer av senere. Legg forresten merke til hvor uutviklede figurene er. Her er det Jesper som har lue og Jonathan som har hettegenser.
Coverstjerner på stort forlag!
Hodene var på sitt største i Smult-perioden.
Svært karakteristisk sekvens.
Jesper og Jonathan solgte overraskende nok ikke sjelene sine før i 2003.
Figurene forandret utseende så ofte at de etter hvert begynte å kommentere det selv.
Her begynner de så smått å gjøre opprør mot tegneren. Fra en av de første episodene jeg fargela selv.
Jespers bukseløse, konjakkdrikkende far og noe høyspente mor. Det er leit at jeg aldri vil få realisert de tankene og ideene jeg har om disse figurene.
Temaene ble ikke merkbart mer sofistikerte med tiden.
Figurene endret seg helt til det siste. I sine to siste opptredener hadde Jonathan fått en ekstra usunn hudfarge. Jeg tviler på at noen rakk å legge merke til det.
Jonathans kjederøykende, kaffeslurpende og kronisk oppgitte mor er en annen god figur som ikke vil bli utviklet videre.
Det eneste egentlig interessante med dette bildet av Jesper og Jonathan og deres sporadiske kompis Tetris, er at det er fra den eneste episoden som forblir uutgitt.
Takk for meg. Takk for Jesper og Jonathan.
Ensideren i det nye nummeret av Rocky er å regne som en epilog for hele serien. Våre umodne venner har gjort sine siste sprell.
Slutten har vært på gang lenge. Jeg tok avgjørelsen allerede ifjor sommer, og den siste episoden var ferdig tegnet i september.
Jeg føler ikke at dette er noe å beklage. Jesper og Jonathan fikk herje i bortimot ti år. Og, jeg mener, det er jo ikke naturlig at folk er fjortiser lenger enn det.
De dukket først opp i Forresten, fortsatte i Smult og endte sine dager i Rocky. Underveis har de også opptrått i en håndfull andre, enkeltstående utgivelser. Alt i alt snakker vi om godt over 100 sider.
Jeg sier meg fornøyd med det. Nok får være nok.
All ære til dem som kan sette seg ned og jobbe med de samme karakterene dag etter dag og år etter år, men jeg har ganske enkelt ikke mer å si om hverken Jesper eller Jonathan. Og skulle jeg bli stuck med en serie det er et ork å lage, ser jeg ikke noen vits i å holde på. Det skal være gøy å lage tegneserier.
Og nå om dagen er det mer gøy enn det har vært på lenge. Det føles befriende å ikke alltid ha en ny deadline å forholde seg til. Flere spennende prosjekter og nye muligheter har dukket opp det siste året. Både kortere og lengre serier er på gang. Interessante, nye samarbeidspartnere er med i bildet.
De beste seriene mine er ikke laget ennå.
Men akkurat nå føles det riktig å dra en liten Jesper og Jonathan-kavalkade. Såpass har de fortjent. (Passende soundtrack-musikk får du ved å klikke her.)
De to aller første rutene fra Forresten nr. 4, 1997. På dette tidspunktet visste jeg ikke engang hvem som var Jesper og hvem som var Jonathan.
Denne lille dialogsekvensen var jeg så fornøyd med at jeg resirkulerte den i Rocky flere år senere.
En slags pin-up tegnet til en eller annen anledning. De så aldri akkurat slik ut i seriene.
Allerede coverstjerner!
Mer griseprat. Jeg husker hvor pinlig det var å sitte på stand under Raptus mens en dame sto rett foran meg og oversatte fra bladet til sin spanske venninne.
Tegneren observerer og kommenterer sine egne figurer. Denslags ble det mer av senere. Legg forresten merke til hvor uutviklede figurene er. Her er det Jesper som har lue og Jonathan som har hettegenser.
Coverstjerner på stort forlag!
Hodene var på sitt største i Smult-perioden.
Svært karakteristisk sekvens.
Jesper og Jonathan solgte overraskende nok ikke sjelene sine før i 2003.
Figurene forandret utseende så ofte at de etter hvert begynte å kommentere det selv.
Her begynner de så smått å gjøre opprør mot tegneren. Fra en av de første episodene jeg fargela selv.
Jespers bukseløse, konjakkdrikkende far og noe høyspente mor. Det er leit at jeg aldri vil få realisert de tankene og ideene jeg har om disse figurene.
Temaene ble ikke merkbart mer sofistikerte med tiden.
Figurene endret seg helt til det siste. I sine to siste opptredener hadde Jonathan fått en ekstra usunn hudfarge. Jeg tviler på at noen rakk å legge merke til det.
Jonathans kjederøykende, kaffeslurpende og kronisk oppgitte mor er en annen god figur som ikke vil bli utviklet videre.
Det eneste egentlig interessante med dette bildet av Jesper og Jonathan og deres sporadiske kompis Tetris, er at det er fra den eneste episoden som forblir uutgitt.
Takk for meg. Takk for Jesper og Jonathan.
Mer Jesper og Jonathan-historikk finner du i dette intervjuet med Tegneserier.no, og en komplett bibliografi finnes her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar