tirsdag 28. mars 2006

Dagene går så fort og jeg er en liten bjørn med bare svært begrenset arbeidskapasitet.

De siste månedene har jeg derfor måttet nedprioritere musikkskriveriene mine til fordel for diverse tegneserieprosjekter.

Men - omsider! - i dag kan to helt ferske platenmeldelser leses hos Pstereo: Under a Billion Suns, det nye albumet til de gamle bråkmakerne Mudhoney, og Garden Ruin, siste utspill fra alltid hyggelige Calexico.

Og flere musikkrelaterte skriverier er i kjømda. Jeg er på en rull igjen, som det heter.

Når det gjelder tegneserieprosjektene, så føler jeg en sterk trang til å bable i vei om dem, men skal prøve å la være. Å lage serier er en til tider uutholdelig treg prosess, og alle utgivelser ligger ennå et stykke fram i tid. La meg bare konstatere at flere spennende ting er på gang, og heller komme tilbake til sakene når de er kommet til syne i horisonten.

Brum brum.

torsdag 23. mars 2006

Pusur med dybde og mening

Det er dette som er moderne kunst:

En eller annen luring har funnet ut at hvis man bare fjerner tankeboblene til Garfield, så får stripene om ham helt nytt meningsinnhold. Nå kan du velge om du vil lese dem som ren surrealisme, som portretter av en ensom, lettere forstyrret mann eller som nøkterne skildringer av eksistensiell tomhet. Det livløse, avdankede 80-tallsfenomenet Pusur har plutselig fått både dybde og mening. Og det fungerer hver eneste gang:

lørdag 18. mars 2006

Den gangen han fyren prøvde å drepe meg

De som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er noen voldelig fyr. Tvert i mot pleier jeg å sky de fleste former for konflikt og synes at vold er noe som gjør seg best på film. Det er ikke det at jeg ikke blir forbannet iblant, men da går det som regel ut over døde ting - datamaskiner, CD-spillere og slikt. Jeg har veldig lite tålmodighet med ting som ikke virker, men greier som oftest å beherske meg overfor mennesker.

En sjelden gang er det likevel andre instinkter som kicker inn.

For noen uker siden satt jeg på Charlies og drakk med noen venner rundt et bord. Stedet var stappfullt, musikken var helt riktig og promillen var helt sikkert høy. Det var en fredagskveld av den gode, bekymringsløse typen.

Så dukket julebordsgjesten fra helvete opp. (Nå hadde han neppe vært på julebord, det var langt utenfor sesongen, men slik han oppførte seg i dressen sin, var han likevel den urtypiske julebordsgjesten fra helvete.) Han holdt på rundt bordet vårt, lot som om han var fryktelig kåt på gutter og slikt. Vi bare lo av den patetiske fylleoppførselen hans. Ha ha, for en jævla klovn, liksom.

Etter en stund var det ikke morsomt lenger, og alle bare overså ham. Da resignerte han etter hvert og ble stående rett bak ryggen min og henge. Det virket som om han holdt på å sovne, for han la stadig hele tyngden sin over på meg. Jeg var midt i en samtale med Trond B, og syntes det var ganske irriterende å ha denne idioten hengende over meg, så jeg skubbet til ham et par ganger med albuen.

Plutselig bråsnudde han, satte øynene i meg og sa "Slutt med der!".

"Hva da?" spurte jeg uskyldig. Siden han hadde vært så blid og tøysete for bare litt siden, trodde jeg at han fremdeles var i køddehumør. "Dette, mener du?" sa jeg og plantet albuen i nyrene hans en gang til.

Før jeg visste ordet av det var både stolen min og jeg gått i gulvet med et brak. Oppå meg lå fyren med en hånd godt festet i kragen på genseren min og den andre rundt halsen på meg. I øynene hans kunne jeg se at han var helt bestemt på å drepe meg. Jeg prøvde å holde ham på avstand med et fast grep i håret hans. Rundt oss flakset folk til alle kanter.

Det hele var over på sekunder. En håndfull av mine beste venner var der på rekordtid, dro fyren av meg og kastet ham på hue og rævva ut.

Det var på mange måter et vakkert øyeblikk.

Etterpå hadde jeg en puls på rundt 200 og var i et merkelig oppstemt humør. Musikken var fremdeles helt riktig (Black Sabbath), noen ga meg en halvliter og alle lo av den jævla idioten igjen. Ha ha, for en sprø oppførsel, liksom. Alt føltes i grunnen helt topp.

Litt senere sto jeg alene på utsiden og tok en røyk. Plutselig var fyren der igjen, midt oppe i trynet mitt. "Du tåler vel en spøk, du?" sa han og gliste idiotisk.

"Det er du som kommer til å angre i morgen, ikke jeg," mumlet jeg tilbake.

Fyllehodet bare gliste igjen, før han forsvant i retning taxiene og ble borte.

Det jeg husker best av hele opptrinnet i ettertid, er det som gikk gjennom hodet mitt mens jeg lå der på ryggen, på gulvet på Charlies Bar: "Hvis jeg bare får vridd kroppen i riktig posisjon nå, kan jeg sparke inn trynet på den jævelen."

onsdag 15. mars 2006

Ole Roger krever at jeg fyller ut enda en meme-ting:

1. Den første låta som du kan huske å ha hørt/likt?
La oss si "Hubba Hubba Zoot Zoot" med Caramba. Og den holder jo ennå.

2. Ditt første musikalske idol?
Eldar Vågan.

3. Din første musikkposter på veggen?
Det må enten ha vært Kiss eller Twisted Sister.

4. Din første musikk-kassett?
Vazelina Bilopphøggers: "Fem fyrer med ved".

5. Din første LP?
Iron Maidens "Live after Death", et luksuriøst utstyrt dobbeltalbum kjøpt for 124 kroner på Nilsens papirbutikk i Våler.

6. Din første CD?
AC/DC: "Back in Black".

7. Din første musikk DVD?
Det var enten "Don't Look Back" eller "The Last Waltz".

8. Din beste musikkopplevelse?
Det er helt umulig å svare på. Jeg er bare glad for at jeg fremdeles har gode musikkopplevelser.

9. Ditt favoritt band/artist?
Når alt kommer til alt: Bob Dylan.

10. Kuleste plate-cover?
Tror jeg går for dette, det er akkurat passe ikonisk:

11. Hva ble spilt på stereo'n når du debuterte seksuelt?
Sjansen for at det var noe metallisk, er veldig stor. Litt nervøs fomling til Black Sabbath, kanskje?

12. Hvilken musiker ville du ha hatt sex med?
Hvis Nina Kinert hadde insistert på å bli intim, kunne jeg nok latt meg overtale.

13. Hvilken artist ville du ikke ha møtt i en mørk bakgate?
Halvdan Sivertsen.

14. Din første konsert?
Første store, ordentlige konsert var Twisted Sister og UFO i Drammenshallen i 1986.

15. Din beste konsertopplevelse?
Tjaaa... The Flaming Lips på Vaskeriet under Quart i 2000 var en stor opplevelse.

16. Din verste konsertopplevelse?
Tjaaa... Green Day på Quart i fjor var ihvertfall genuint underveldende.

17. Hvilken artist/band/låt er du mest flau over å ha likt?
Jeg har da alltid hatt god smak.

18. Hvilken låt måtte ha vært med i soundtracket til filmen om ditt liv?
"Hubba Hubba Zoot Zoot" når det handler om den bekymringsløse barndommen. Metallicas "Battery" i min elleville ungdomstid. "Tangled Up in Blue" med Dylan når vi kommer til det begivenhetsrike voksenlivet. Townes Van Zandts "Flyin’ Shoes" når jeg sitter med bleier på gamlehjemmet. For eksempel.

19. Beste vorspiel-album?
"Fun House" med The Stooges kan vanskelig slå feil.

20. Beste nachspiel-album?
Veldig viktig å se an stemningen, selvsagt, men Tindersticks’ andre pleier å gjøre seg når det er altfor sent.

Rune, Ronny og Tara har å følge opp med sine musikkminner og -meninger.

søndag 12. mars 2006

Jeg gjør som Nils, og hiver meg på en meme med denne oppskriften:
  1. Slå på Winamp/iTunes med alle sangene på hele dataen i spillelista.
  2. Sett på shuffle.
  3. Skriv ned de 20 første sangene som dukker opp, uansett hvor flaut det enn måtte være.
Det må sies at jeg, gammeldags som jeg er, fremdeles stort sett hører musikk på CD. Det jeg har liggende i iTunes er derfor mest av alt et oppsop av rariteter. Men det er mye fint der også, altså.

Her er mitt bidrag til en bedre verden:
  • Link Wray & The Raymen: Begin the Beguine
  • Gillian Welch/Alison Krauss/Emmylou Harris: Didn't Leave Nobody But the Baby
  • Slayer: Disciple
  • Antony and the Johnsons: Frankenstein
  • Elliott Smith: Let's Get Lost
  • Bruce Springsteen: State Trooper (live)
  • The Stanley Brothers: Angel Band
  • Thåström: Släpp aldrig in dom
  • Metallica: Fight Fire with Fire
  • Paul McCartney: Maybe I'm Amazed
  • Palace Music: Riding (Electric Version)
  • Magnolia Electric Co: The Dark Don't Hide It (live acoustic)
  • Brian Eno: I'll Come Running
  • Jack White: Van Lear Rose
  • Clap Your Hands Say Yeah: Upon This Tidal Wave of Young Blood
  • Rosie Thomas: Love
  • Townes Van Zandt + Guy Clark: Marie (live)
  • The White Stripes: Blue Orchid
  • Broken Social Scene: 7/4 (Shoreline)
  • Lambchop: Your Fucking Sunny Day

søndag 5. mars 2006

Åkej, dette har nok minimal allmenn interesse, men fanatiske Roy Søbstad-komplettister har nå en gang krav på å bli informert.

To utgivelser med (veldig små) bidrag fra meg kommer ut i disse dager:

Læreboka Fra Saga til CD - Norsk for ungdomstrinnet gjengir plakaten jeg laget til Tegneseriens dag 2005. Den trykkes i skuffende lite format, og av en eller annen grunn har forlaget sett seg nødt til å tukle med fargene. Men har de først betalt, må de vel få tukle som de vil. I guess.

Det nye nummeret av Rocky, som kommer ut denne uka, er det første uten Jesper og Jonathan. Mitt navn kommer likevel opp i en artikkel om serietegnere som har illustrert platecovere. En liten og grumsete gjengivelse av Prima Norsk 3 kan dessuten sees nederst på siden der.

onsdag 1. mars 2006

De siste dagene har jeg brukt en del tid på å gå gjennom store bunker med tegninger, skriverier og andre åndsverk jeg har produsert de siste 10-15 årene. Mye av det som har kommet fram, er det både rart og pinlig å se igjen. Herregud, så mye piss man har brukt tid på opp gjennom årene!

Det meste av materialet skal heldigvis graves ned igjen der jeg fant det, slik at framtidige biografer får sjansen til å gjøre oppsiktsvekkende funn etter min død.

Men visse andre ting, som de følgende blyantskissene utført av min gamle erkefiende Ronny, har jeg funnet at det ville være uansvarlig å ikke publisere umiddelbart.

Etter alt å dømme laget Ronny disse tegningene i smug på den tiden vi delte bolig i Østre Strandgate. Jeg vet ikke om han på denne måten uttrykte sine hemmelige fantasier om hevn på Rune og meg, eller om han faktisk så på seg selv som alfa-hannen i flokken og derfor kunne herje med oss andre som han ville. For alt jeg vet kan dette være ronkematerialet hans.

Det som uansett må være hevet over tvil, er at vi her at har å gjøre med et sinn som nærmest koker over av diabolske terrorplaner, syke maktfantasier og alvorlige vrangforestillinger.

(Klikk på tegningene for å se hele.)


Bruk av subliminal hjernevask for å få intetanende samboere til å danse etter sin egen, sure pipe.


Avskyelige handlinger av homoerotisk karakter, tilsynelatende utført uten annen hensikt enn å spre frykt og usikkerhet.


Bruk av stump vold mot “kamerater” han helt tydelig ser på som underlegne.

Hvorfor det ville være uansvarlig å ikke publisere dette umiddelbart?

Fordi Ronny i disse dager flytter sammen med en ny kamerat.

Den nye kameraten heter Roy.

Roy er herved advart.