lørdag 29. april 2006

Jeg har en ganske pinlig innrømmelse å komme med.

For å si det rett ut: På torsdag var jeg på byen med balla ute. Først på kino, deretter på bar.

Det var selvsagt ikke med vilje. Jeg oppdaget det like etter at jeg hadde satt meg ned i kinosetet. Da jeg plantet Fanta-flasken min mellom lårene, kjente jeg plutselig den kalde plasten møte bar hud. Jeg var på forhånd klar over at det var hull i dongerybuksene mine, men jeg hadde ikke lagt merke til at underbuksene var en eneste stor sprekk.

Her gjelder det å knipe bena sammen og holde kjeft, tenkte jeg. Heldigvis var filmen så engasjerende at jeg for en stund helt glemte at jeg var ute til lufting.

Etterpå gikk vi over gaten til Charlies for å konsumere en serie halvlitere. Der brukte jeg resten av kvelden på å avlede all oppmerksomhet fra skrittet mitt (som jo vanligvis er det naturlige å fokusere på). Det gikk bra. Ingen så noe. Men jeg hadde en ekkel følelse av at folk stirret hver gang jeg beveget meg over gulvet for å hente en ny øl.

Det er ikke så veldig stilig å gå rundt med skrotum i friluft, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å beklage overfor alle jeg var sammen med på torsdag kveld. Det skal ikke gjenta seg. Nye underbukser er allerede innkjøpt.

tirsdag 25. april 2006

Det begynner å nærme seg den tiden igjen.

Mine venner i TrashPop har i dag offentliggjort sitt program for Quart-uka. Og dét må jeg si - det blir mye fint å høre på Charlies Bar på sen kveldstid den første uka i juli:
    Johnossi (SE) - tirsdag 4.
    Emmerhoff and the Melancholy Babies (NO) - onsdag 5.
    Great Lakes (US) - torsdag 6.
    Ring (NO) - torsdag 6.
    Darren Hanlon (AU) - fredag 7.
    Professor Pez (NO) - fredag 7.
    Silver Jews (US) - lørdag 8.

Mitt bidrag har vært å hjelpe til med å skrive bandpresentasjoner (minus Ring).

Når det gjelder Quart forøvrig, har jeg tenkt å begrense meg litt i år. I tillegg til at jeg kjenner alderen tynge, har nemlig stort sett alle artistene jeg har lyst til å se klumpet seg sammen på torsdag og fredag. Den foreløpige slagplanen ser derfor slik ut:
    Torsdag: Depeche Mode (UK), Death Cab For Cutie (US), Rufus Wainwright (US), Jenny Lewis with the Watson Twins (US)

    Fredag: Richard Hawley (UK), Woven Hand (US), Vashti Bunyan (UK), Gogol Bordello (US)

Det er mer enn nok å glede seg til, med andre ord.

mandag 17. april 2006

De flotteste nye låtene jeg har hørt så langt i år:

Johnossi: "Execution Song"
(Fra "Johnossi")

Morrissey: "Dear God Please Help Me"
(Fra "Ringleader of the Tormentors")
"Now I'm spreading your legs with mine in between"

Rosanne Cash: "The World Unseen"
(Fra "Black Cadillac")
"I will look for you in morphine and in dreams"

Calexico: "All Systems Red"
(Fra "Garden Ruin")

Tortoise and Bonnie "Prince" Billy: "Thunder Road"
(Fra "The Brave and the Bold")
"It's a town full of losers and I'm pulling out of here to win"

The Low Frequency in Stereo: "The Last Temptation of... The Low Frequency in Stereo"
(Fra "The Last Temptation of... The Low Frequency in Stereo")

The Essex Green: "Cardinal Points"
(Fra "Cannibal Sea")

Jenny Lewis: "Melt Your Heart"
(Fra "Rabbit Fur Coat")

Cat Power: "Empty Shell"
(Fra "The Greatest")

Drive-By Truckers: "A World of Hurt"
(Fra "A Blessin and a Curse")
"It's great to be alive"

Jeg kan jo også slå til med en liste over favorittplatene, men da må det tas i betraktning at jeg ikke har hørt så mange flere plater enn disse fem:

1. Drive-By Truckers: A Blessing and a Curse
2. Cat Power: The Greatest
3. Morrissey: Ringleader of the Tormentors
4. Calexico: Garden Ruin
5. The Low Frequency in Stereo: The Last Temptation of... The Low Frequency in Stereo

torsdag 13. april 2006

Tegneren gir tilbakemelding på manuset jeg har gitt ham:
    Faen i fitta. Siste side blir til 2. 8 sider i alt. Hevethe. Du har jo dyttet inn kompliserte og digre panoreringer på slutten av manuset ditt! Pikk. Nå har jeg nesten fire sider ferdig. Er du klar over at båter ser teite ut. ronny
Her har vi en god, kreativ dialog på gang. Tegneren virker tent og engasjert. Flere sider betyr mer penger. Dette blir knall.

(Jeg håper dere tar notater nå, kids. Man kan lære mye av hvordan proffene gjør saker og ting.)

lørdag 8. april 2006

Filmnotater

Skal man dømme etter filmene jeg har sett i det siste, ser det ut til at jeg har en dragning mot western, horror, vold og vrange menn:

Walk the Line (James Mangold, 2005)
Jeg er generelt skeptisk til biografi-filmer. Men sett som en fortettet og fortolket gjenfortelling snarere enn en definitiv biografi, fungerer dette veldig bra. Og man skal uansett være nokså hardhjertet for ikke å få en klump i halsen av denne historien. 8/10

The Ballad of Cable Hogue (Sam Peckinpah, 1970)
Jøsseball, nå har jeg sett det også: en Peckinpah-film med komisk fort-film, lystig banjomusikk og tilløp til musikal. Det verste er at det er en ordentlig fin film. 8/10

Pat Garrett and Billy the Kid (2005 Special Edition) (Sam Peckinpah, 1973)
Lakonisk og melankolsk western. Coburn oser av iskald selvforakt, Kristofferson er karismatisk og cool, Dylan er rar. 9/10

Grizzly Man (Werner Herzog, 2005)
At en historie som dette ble så grundig gjennomdokumentert på film, er nesten for godt til å være sant. Og det samme må sies om Herzogs behandling av stoffet. 9/10

Straw Dogs (Sam Peckinpah, 1971)
Deliverance på den britiske landsbygda. Peckinpahs statement om vold er omtrent så komplekst en film kan bli. 9/10

Eraserhead (David Lynch, 1977)
Sett alene - på høyt volum i et mer eller mindre mørkt rom - er dette fremdeles en av de mest foruroligende filmene som finnes. 9/10

Searching for the Wrong-Eyed Jesus (Andrew Douglas, 2005)
Med Jesus i bagasjerommet er Jim White på leting etter Sørstatenes spirituelle hjerte. Underveis treffer han de underligste menneskene og hører de utroligste historiene - alt til lyden av den beste musikken. 8/10

The Descent (Neil Marshall, 2005)
Skrekkfilmer uten andre ambisjoner enn å skremme, synes jeg er en ærlig sak. 7/10

A History of Violence (David Cronenberg, 2005)
Cronenberg er alltid vel verdt å se, også når han er på sitt mest atypiske og kanskje ikke overbeviser 100 %. 7/10

Marebito (Takashi Shimizu, 2004)
Om frykt. Og om å se. I motsetning til Shimizus mer kjente Ju-on, er ideene i denne viktigere enn sjokkeffektene. De Lovecraft'ske overtonene appellerer selvsagt også. 8/10

Bukowski: Born into This (John Dullaghan, 2003)
For et liv. 8/10

Mange flere filmnotater finner du her.

torsdag 6. april 2006

Naboene er dratt på påsketur og det er stille i huset. Utenfor smelter snøen. Pizza i ovnen. Eels på stereoanlegget. Sixpack i kjøleskapet og et par flasker rødvin på bordet. Konsert i kveld. Bukowski-aften i morgen. Bøker å lese. DVD-er å se. Venner å treffe. Vellykket sideskilleksperiment. Og fra og med akkurat nå har jeg 12 dager fri.

Plutselig slår det meg at dette kan slumpe til å være den beste dagen i mitt liv.

Ack. Splut. Jeg må ta meg en halvtime på sofaen.

mandag 3. april 2006

Handlingsreferatet til dagens episode av Hotel Cæsar:
    Svein begynner å ta litt av, nå som låta hans har blitt en radiohit. Radiospillingen av låta til Svein har gjort sitt til at han har fått det for seg at han er reinkarnasjonen av Gene Simmons fra "Kiss", men illusjonen brister når han finner ut at Gene Simmons var avholdsmann.
Nå er det riktig nok lenge siden sist jeg slumpet til å få med meg intrigene, men allikevel: Hæ?!