tirsdag 28. november 2006

Kukalizeren er død, leve Pornolizeren!

Det er sikkert flere enn meg som har ergret seg over at Kukalizeren later til å være permanent satt ut av spill.

Men nå har jeg endelig funnet et mer enn brukbart alternativ: The Pornolizer. Faktisk er Pornolizeren vel så festlig, siden den byr på et betydelig større, og ikke så rent lite inspirert, norsk ordforråd ("Flaskeknulle"! "Svimepule"! "Fittepryle"! "Tarmfrese"!).

I det hele tatt er dette svært anvendelig hvis virkeligheten skulle bli for døll. Og det blir den jo.

Noen kjappe testsider:
vg.no
panorama.no
roysobstad.com

lørdag 25. november 2006

Plutselig ble alt bare dritt

Når badet ditt plutselig ser slik ut, vet du at lørdagskvelden ikke blir slik du hadde tenkt deg. (Det brune i vannet er akkurat hva det ser ut som.)

tirsdag 14. november 2006

Når man kaller opp en gate eller en plass etter en person, er det som regel for å hylle vedkommende.

Som regel, men ikke alltid.

søndag 12. november 2006

Filmnotater

Kveldene har vært uvanlig travle i det siste, så filmtittingen har vært mer sporadisk enn vanlig. Så snart ting har roet seg igjen, skal jeg se film til øynene detter ut.

Noe nytt, noe gammalt og noen freske gjensyn fra videovoldens glade dager på 80- og 90-tallet:

The Searchers (John Ford, 1956)
Cowboyer og indianere. Monument Valley og John Wayne. Det ene klassiske øyeblikket etter det andre. Hva mer kan man egentlig si? "What do ya want me to do? Draw ya a pitcher?" 10/10

Match Point (Woody Allen, 2005)
Det begynner ikke veldig friskt, men med stø hånd skrur gamle Woody til tvingene, helt til vi sitter igjen med et både spennende og tankevekkende stykke underholdning. 8/10

Cat People (Jacques Tourneur, 1942)
Langt mer atmosfærisk, subtil og forførende enn noen lavbudsjett-skrekkis fra 1942 har rett til å være. 8/10

The Texas Chain Saw Massacre (Tobe Hooper, 1974)
Det er mange som prøver å toppe denne om dagen, men så langt har ingen vært i nærheten av å matche den gjennomført grimme og primitive tonen. 9/10

The Curse of the Cat People (Gunther von Fritsch and Robert Wise, 1944)
Jeg må ha vært det sentimentale hjørnet da jeg så dette smått gotiske melodramaet, for jeg ble uforholdsmessig sterkt grepet. Tror det må ha vært på grunn av ansiktet til den lille jenta. Bare ikke forvent en horrorfilm. 8/10

The Man with the Golden Arm (Otto Preminger, 1955)
Minneverdig mest på grunn av Frank Sinatras innsats som junkie og Elmer Bernsteins dramatiske jazz-temaer. 7/10

Henry: Portrait of a Serial Killer (John McNaughton, 1986)
Et iskaldt blikk på en virkelighet hvor ondskapen rammer hardt og helt vilkårlig. 8/10

Hamsun (Jan Troell, 1996)
Så snart man har godtatt at Knut er svensk og Marie dansk, er dette en ren nytelse. Max von Sydow i rollen som dikteroldingen som er for forstokket til ikke å trekke alle ned i dypet sammen med seg, er en favoritt her i huset. 9/10

Capote (Bennett Miller, 2005)
Klart dette er bra. Og Hoffman fortjener all skryten han har fått. At jeg i store deler av filmen hadde det for meg at han framstilte en litt eldre Per Sundnes, får kanskje være mitt problem. 8/10

Cannibal Holocaust (Ruggero Deodato, 1980)
Oj oj oj, for en problematisk film dette er. Den gjennomgående sadistiske tonen er selvsagt tung nok å svelge, men de autentiske dyredrapene er utilgivelige. Allikevel ville det være feil å ikke tilkjenne filmen visse kvaliteter. Horror skal nå en gang ikke behage, og få filmer klorer deg på netthinnen slik "Cannibal Holocaust" gjør. Under ingen omstendigheter en date-movie. 8/10

The Departed (Martin Scorsese, 2006)
Tjohei, som det går! To og en halv time unnagjort på rekordtid. 8/10

Den brysomme mannen (Jens Lien, 2006)
Når virkeligheten er bare littegrann off. For min del kunne absurditetene gjerne ha vært tatt enda lenger ut, men dette er uansett riktig vellykket. Fin bruk av Grieg, spesielt etter at fyren er blitt overkjørt av T-banen. 7/10

En endeløs rekke gamle filmnotater er lagret her.

fredag 10. november 2006

Små ting skjer.

For et par dager siden dukket endelig Bellona-boka opp i postkassen. En riktig flott og neppe særlig miljøvennlig sak er det blitt. At undergrunnskredibiliteten min får det endelige nådestøtet i det jeg bidrar i samme bok som Kåre Willoch, Kjell Magne Bondevik og Morten Harket, er nok noe jeg bare må lære meg å leve med.

I dag får dessuten Propell godkjent omtale hos Tegneserier.no.

Helgas begivenhet er likevel lanseringen av Karstein Volles nye bok, Med hånden på hjertet - 125 fakta fra verden. I tillegg til en stor samling av en av landets morsomste og mest originale serier, får du en fyldig gjesteseksjon hvor jeg er blant bidragsyterne. Sleppefesten er på Spasibar i kveld. Flere detaljer om boka og begivenheten finner du hos Jippi forlag.

I et patetisk forsøk på å skape litt J.D. Salinger-aktig mystikk rundt egen person, kommer undertegnede nok en gang til å glimre med sitt fravær.