torsdag 28. desember 2006

Filmnotater

I tråd med urgamle norske tradisjoner gjør jeg mitt beste for å kaste bort romjulsdagene med å sove mest mulig, spise fetest mulig mat, se TV-programmer jeg ellers ville unngått og misbruke så mye alkohol jeg makter. Det eneste tilnærmet konstruktive jeg har greid å tvinge meg selv til, er å notere følgende om de siste filmene jeg har sett:

The Maltese Falcon (John Huston, 1941)
Er det mulig å tenke seg at noen ville prøve seg på en så til de grader dialogbasert spenningsfilm i våre dager? 9/10

Don't Look Now (Nicolas Roeg, 1973)
Så utflytende og vag at man nesten ikke merker uhyggen som sakte øker i intensitet. Jeg kommer til å drømme om en liten jente i rød regnfrakk i natt. 8/10

Superman Returns (Bryan Singer, 2006)
Spiderman er morsommere og Batman tøffere, men det er Superman som er den virkelige helten. Ikke bare er han supersterk og alt det der, men han lyver heller aldri og passer alltid på å kritisere folk som røyker. Det er rett og slett noe forfriskende gammeldags over hele Superman-figuren, og det er et poeng denne filmen tar godt vare på. Som helhet føles likevel "Superman Returns" merkelig blodfattig. 6/10

Matewan (John Sayles, 1987)
Og jeg som trodde at denne typen undertrykte-gruvearbeidere-med-sixpence-fagorganiserer-seg-i-kamp-mot-den onde-storkapitalen-film bare var noe de drev med i Norge på 70-tallet. Veldig gøy, forresten, å se purunge Will Oldham i rollen som predikant i stemmeskiftet. 7/10

Miami Vice (Michael Mann, 2006)
Vel den har alle kjennetegnene på en Michael Mann-thriller: verdensvante karer, fete biler og båter, mye hi-tech, knivskarpe bilder og nesten aldri et smil. Men til tross for en del flotte øyeblikk, så har vi sett alt sammen bedre før. I motsetning til TV-serien er denne filmen fort glemt, er jeg redd. 6/10

The Maltese Falcon (Roy Del Ruth, 1931)
Filmer blir ikke klassiske eller gode bare fordi de er gamle. Denne finner aldri den rette tonen, og blir hverken spesielt morsom eller spennende. Hadde det ikke vært for Huston-versjonen, ville den vært fullstendig glemt nå. 4/10

The Nightmare Before Christmas (Henry Selick, 1993)
Så fantasifull og visuelt fullastet at det nesten blir for mye av det gode. Men bare nesten. 8/10

R-Point (Su-chang Kong, 2004)
Det skal nok godt gjøres å mislykkes med den geniale kombinasjonen skrekk- og krigsfilm. 7/10

The French Connection (William Friedkin, 1971)
Amerikansk 70-tallsfilm av første klasse: omtrent like røff som smart. 8/10

Satan Met a Lady (William Dieterle, 1936)
Den andre av tre filmatiseringer av Dashiell Hammetts kriminalfortelling "The Maltese Falcon" (se også 1931-versjonen og den klassiske fra 1941), denne gangen spilt som farse i noe tilnærmet Leif Juster-stil. Dessverre er den mer tøysete enn morsom. 4/10

Adams æbler (Anders Thomas Jensen, 2005)
En på alle måter god film, og slett ikke så krampeaktig "folkelig" som man kanskje kunne frykte. 8/10

Alle gamle filmnotater er lagret på denne siden.

lørdag 23. desember 2006


En av mange fine ting med å ha fri i dagevis, er at man får gjort unna så mye viktig og uviktig man skulle ha gjort for lenge siden. Den siste uka har jeg for eksempel støvsuget, byttet sengetøy, ordnet tømming av septikken, oppsøkt en frisør, handlet julegaver, levert papirer til regnskapsføreren, lært meg å bruke den nye mobilen og hatt en lengre samtale med farmor.

Til overmål har jeg nå lagt ut en hel haug tegninger fra høstens store prosjekt, illustrasjonene til Samlagets skolebøker, i galleriet.

Resten av kvelden skal jeg bruke til å se én av to av verdens beste komedier - Herregud, nå erre juleferie IGJEN!!! (på TVN) eller Føck, vi er middelaldrende, søkkrike og tynne i luggen - hvorfor i helvete speller vi fremdeles i rockeband?! (på NRK2).

Og etterpå skal jeg lage noen flere låter med den nye mobilen min.

Ha en fisefin jul.

fredag 22. desember 2006

Dagens luke i Pstereo-kalenderen inneholder det siste bidraget fra meg evah evah: en hyllest til Josh Rouse sitt lille pop-mesterverk "Nashville".

søndag 17. desember 2006

Hjelp, jeg er blitt bestjålet!

Jeg er blitt gjort oppmerksom på at en presentasjon av bandet Great Lakes jeg skrev for TrashPop/Quart i sommer, nå har dukket opp på hjemmesiden til Grand Hotell Egersund.

Jeg skjønner at det er tøffe tider i Egersund om dagen. I forrige uke var det flom og til nyttår blir Pstereo lagt ned. Folk der fortjener å få besøk av et band av Great Lakes' kaliber, og jeg hadde med glede donert min lille tekstsnutt til formålet.

Hvis noen bare hadde tatt seg bryet med å spørre.

Den observante leser vil kanskje legge merke til at skribentene på Quart.no ikke er kreditert. Men den versjonen av teksten som webmasteren til Grand Hotell Egersund har klippet og limt, er den uredigerte som ligger på min private hjemmeside. Opphavet kan det derfor ikke være noen tvil om.

Dette er ikke noen veldig stor sak, men tyveri er nå en gang tyveri. Og dette er et helt unødvendig sådant.

onsdag 13. desember 2006

Jeg fortsetter å gnåle om Pstereos julekalender: I dag kan du lese min omtale av Drive-By Truckers' obligatoriske utgivelse av året, "A Blessing and a Curse".

I øvrige musikk-nyheter melder VG i dag at Sivert Høyem ønsker seg eggdeler til jul.

lørdag 9. desember 2006

Jeg tar det i grunnen for gitt at alle som kikker innom denne siden, også følger med på Pstereos julekalender.

De av dere som ikke er helt teite vil dessuten ha fått med dere at dette ikke bare er en nedtelling til julaften, men også en nedtelling til Pstereos endelikt. Ved nyttår vil siden forsvinne fra nettet.

Og, faen heller, jeg kommer til å savne Pstereo.

Pstereo har aldri vært hyppigst oppdatert eller sist ute med siste nytt. Til gjengjeld har Pstereo har vært noe så sjeldent som en musikkside det har vært givende å lese. Pstereo har ikke vært redde for å bruke store ord eller spille på følelser, som det står i egenbeskrivelsen. Artiklene har på sitt beste vært preget av like deler misjoneringstrang, skriveglede, innsikt og entusiasme. En oppriktig kjærlighet til musikken har alltid ligget helt oppe i dagen.

I en nettverden hvor den lettvinte kritikken, klisjeene og skrivefeilene rår, er slikt sjeldent og ikke så rent lite forfriskende.

Uten Pstereo ville jeg ha gått glipp av veldig mange flotte musikkopplevelser de siste årene. Jeg har fått fornyet og fordypet mitt forhold til gamle favoritter og samtidig fått mange, mange nye. Forumet har dessuten vært en utømmelig kilde til både inspirasjon og irritasjon.

Men kunngjøringen om den forestående nedleggelsen kom egentlig ikke som noen bombe. Sannheten er at Pstereo har hanglet gjennom det meste av 2006. Det har vært publisert mange gode ting, men det har føltes som om momentumet var borte. Jeg skulle ønske jeg kunne si at har gjort mitt for å holde hjulene i gang, men ynkelig nok har jeg skrevet mindre enn en håndfull anmeldelser i hele år. Jeg har rett og slett ikke greid å rydde plass i hverken timeplanen eller hodet mitt. Og der ligger vel problemet til både redaktører og skribenter: det krever sitt å drive en kvalitetsside. I perioder av livet går idealistisk arbeid som dette nærmest av seg selv, i andre perioder blir andre ting viktigere.

Og med Pstereo tar vel også min karriere som musikkskribent slutt. Akkurat dét er neppe et tap for andre enn meg selv, men jeg må innrømme at jeg er litt redd for å stagnere. Folk på min alder gjør gjerne det. Om noen år kommer jeg antakelig ikke til å få med meg annen ny musikk enn den som er radioformatert og TV-annonsert. De eneste gangene jeg kommer til å sette på noe selv, er når jeg blir nostalgisk etter en konjakk for mye til kaffen. Min eneste kilde til inspirasjon kommer til å være gamle nummer av Mojo jeg leser på do.

Men oh well, whatever, never mind, som vi vrælte en gang i tiden.

Framover får vi glede oss over Pstereos, tross alt, flotte julekalender. Dagens luke inneholder noen forsøksvis velvalgte ord jeg har skrevet om Calexico-godbiten "Feast of Wire".

Men, faen ass, jeg kommer til å savne Pstereo.

mandag 4. desember 2006

Det hender at jeg lurer på hvor voksen jeg egentlig er. Jeg er 35 år gammel, har jobb, leilighet og ølmage, men har likevel ofte en følelse av at jeg ikke lever slik voksne mennesker burde gjøre.

Derfor fanget denne voksentesten hos Lasse min interesse. Det som stemmer på meg er uthevet:

Jobb (1p)
Visittkort (1p)
Deltatt på konferanse med overnatting (1p)
Bor hjemme hos foreldrene (-2p)
Samboer (1p)
Forlovet (1p)
Gift (2p)
Skilt (3p)
Eier eget hus (2p) Går ut fra at leilighet også regnes.
Har en bil (1p, kombi + 1p)
Hund (1p)
Lån (1p)
Delt økonomi (1p)
Pensjonssparing (1p)
Gjør storhandel (1p)
Bruker kundekort (1p)
Handler bevisst på rabatt-tilbud eller benytter rabattkuponger (2p)
Har hushjelp/vaskehjelp/praktikant/eller lignende (1p)
Har oppvaskmaskin (1p)
Dobbeltseng (2p)
Har juletre i jula (2p)
Grå hår (1p)
Cellulitter (1p)
Abonnerer på morgenavis (1p)
Løser sudoku (1p)
Velger å ikke ta telefonen (2p) Det er de jævla spørreundersøkelsene sin skyld.
Pusser vinduer (1p) Her burde jeg nok hatt minuspoeng. Mamma pusser vinduene mine en gang eller to i året.
Plukker sopp (2p)
Bruker msn (-1p)
Parmiddag (1p)
Vinsmaking (1p) Jeg blir stadig mer glad i vin, men er fremdeles veldig lite sofistikert.
Dansekurs (1p)
Feste til gamle 70-tallshits. (1p) Vel, 70-tallet er jo å foretrekke framfor den tiden da jeg var tenåring.
Drikke Konjakk alt. calvados til kaffen (1p) Hvis noen byr. Det skjer ikke så ofte.
Gå til sengs før 23.00 hver kveld på ukedagene (1p) Har aldri forekommet.
Foretrekke sofaen hjemme framfor utekveld med venner (1p) Det hender, men jeg er ute såpass ofte at jeg dropper den.
Spiller bingo (1p)
Synes Idol-Aleksander/ Idol-Vivian er dritdigg (-1p)
Har hofteproblem (1p)
Har bilradioen innstilt på P1 (2p) Det går mest i P2. Ikke har jeg bilradio heller.
Blir overrasket over “ungdommen nå til dags” (2p) “Føler forakt og avsky for” hadde nok vært mer dekkende.

0-15 p – IKKE gammel
16-25 p – Godt på vei…
Over 25 p – Nå er du der!

Sum: 19 poeng.

OK, så er jeg en litt uferdig voksen person. Nå gjenstår det bare finne ut hvilken instans jeg må sende dette materialet til for å få livet mitt på rett kjøl.