tirsdag 18. september 2007

Siden jeg fremdeles ikke er ferdiginnflyttet i mitt nye hjem, gjør jeg også fremdeles interessante funn i råtnende pappkasser. Nylig kom jeg for eksempel over denne "ulinjerte arbeidsboken", som jeg tror må være fra sent 70-tall:

Blant en mengde tegninger av biler, klassekamerater og tungt bevæpnede cowboys, inneholder boken også en lang rekke tidlige tegneserier fra min hånd. Som omslaget antyder, har de ofte Fantomet i hovedrollen.

Den første av dem ser slik ut (klikk på sidene for å nyte dem i storformat):

Allerede i første rute blir det gjort klart at vi snakker knallhard actionserie her. Jeg kaster ikke bort tid på hverken unødig kontekst, karakterbeskrivelser eller føleri, men går rett inn i et høydramatisk bankran med påfølgende biljakt, skyting og nevekamp.

Favorittruten min er nok den som viser Fantomet som tar heisen, og har bildeteksten "Fanomet (sic!) tar heisen". Legg også merke til den brutale lydeffekten ("KRÆSJ") i det Fantomet treffer asfalten med hodet først. Her spares ikke leseren for noe.

Nederst på side 2 ser vi dessuten hvilken snedig sirkelkomposisjon historien har: Den begynner med skurkene på vill flukt i bil og Fantomet som kommer svingende fra oven - og slutter likedan. Forskjellen er selvsagt at Fantomet triumferer den andre gangen.

Hvis man ser nøye nederst i høyre hjørne på side 2, vil man se at jeg har skrevet "SLUTT" - og så pusset det ut. I siste liten har jeg tydeligvis funnet det nødvendig å avslutte serien med en ekstra rute, en som med all mulig tydelighet viser at det gode har seiret. (Den andre skurken ble, etter alt å dømme, slått i hjel av Fantomet nederst på side 1.) Problemet jeg da fikk, og som vil være kjent for alle serieskapere, var hvordan jeg skulle fylle resten av siden etter at historien var ferdig fortalt. Det valgte jeg å løse med et elegant blåkopi-portrett av Fanomet (dobbelt-sic!) og Sala.

Ganske fett, om jeg skal si det selv.

Flere godbiter fra arkivet kommer snart.

8 kommentarer:

  1. Etter å ha lest hele blekka (meget heldige meg) huskes aller best: "Jeg er rik!" (utropt av tyv som har lykkes i å rane ett eller annet).

    SvarSlett
  2. fantastisk!
    jeg gleder meg virkelig til å se sønnen min vokse opp nå. :D

    SvarSlett
  3. helt rått! dette kunne du ha fått på trøkk i dongery.

    SvarSlett
  4. Veldig bra! Eller "dø'fett", som en fullblods Bodøværing kanskje ville sagt.

    SvarSlett
  5. Stian: Takk!

    omlm: Bildet av en skurk som løper av gårde med en sekk penger og roper "Jeg er rik!" går igjen i minst to av seriene.

    Helene: Takk. Jeg liker å se på meg som en rollemodell for kidsa.

    Gøy Gul Saft: Dongery trenger bare å spørre, det er nok materiale å ta av. Tegnestilen er jo ikke helt ulik Kristoffer sin.

    SvarSlett
  6. Fiskesuppe, jubelramle. Dette er jo som å se mine egne lijerede, rutede og ulinjerte kladdebøker fra "de dager". Skal vi gi ut samlebok, Roy, med eldgamle striper fra barnsbein?

    SvarSlett
  7. Det som hadde vært en virkelig god idé, var å samle serier laget av etablerte serieskapere da de var barn, gjerne med kommentarer til. Det ville blitt en strålende morsom samling, det er jeg sikker på. Her må forlagene ta ansvar.

    SvarSlett