fredag 25. januar 2008

Jeg kan nesten ingenting om grammatikk eller rettskriving, men jeg tror at jeg har et bra språkøre. Hvis en tekst jeg har skrevet er god å lese, er det fordi jeg selv har lest gjennom den mange, mange ganger og rensket bort uklarheter og språklig daukjøtt. Jeg er en kronisk omskriver og selvretter.

Blant det jeg har oppdaget mens jeg har drevet med denne selvplagingen, er at ordet "faktisk" både er vårt mest anvendelige og overflødige. Dette ordet har den oppsiktsvekkende egenskapen at det faktisk kan puttes inn i enhver setning. Faktisk kan det brukes over alt. Og jeg tror faktisk ikke noen legger merke til hvor ofte vi faktisk bruker det. Problemet er bare at det faktisk ikke betyr noe. Det er faktisk kun daukjøtt. For man kan faktisk fjerne ordet "faktisk" fra alle disse setningene, og de vil både klinge bedre og bli tydeligere. Jeg har så langt ikke funnet en eneste setning som ikke blir bedre hvis f-ordet strykes.

Faktisk, lissom.

Neste gang: Bruken av ordet "drit" som forstavelse.

4 kommentarer:

  1. Jeg har faktisk ikke hørt den nye Drive-By plata.

    Hvor bra synes du den er, sånn faktisk?

    SvarSlett
  2. Dritbra, faktisk. Ihvertfall like bra som den forrige, men den er ganske annerledes. Roligere, betydelig mer country. Men de kunne kanskje ha kuttet den med et par låter.

    SvarSlett
  3. Ordet faktisk misbrukes også i diskusjoner når noen har sluppet opp for argumenter eller kanskje ikke hadde noen i utgangspunktet, for liksom å tilføre en grad av ubestridelig fakta i ubegrunnet synsing. "Den forrige plata var ikke det helt store, men den nye er faktisk ganske bra", "Norge må faktisk ta innvandrerproblematikken på alvor", "George Bush har faktisk gjort mye positivt som president, både for USA og verden" etc. Faktisk bør brukes i betydningen reell (faktiske forhold, faktisk fortjeneste), og ikke ellers.

    SvarSlett
  4. Faktisk er det veldig vanskelig å få folk til å si eller skrive noe annet enn de faktisk vil (kommentar til Hausemans kommentar). Faktisk er vel et greit nok innskuddsord i noen sammenhenger, men brukt overdrevent mye og i alle sammenhenger blir det selvsagt slitsomt.

    Jeg kan faktisk fortelle dere at sønnen min på 3 år allerede har begynt å bruke dette ordet av og til. Han bruker det når han skal fortelle noe om verden, og hvordan noe ER i verden (den rene og skjære sannhet om tilværelsen altså). Ikke et helt uviktig ord altså, selv om det prøver å tilsløre at det er få sannheter som er absolutte.

    SvarSlett