Det har kommet mange fine tilbakemeldinger, både her og ellers, etter at jeg kunngjorde at jeg skal gi ut bok. Det er selvsagt veldig hyggelig, og gir håp om at det skal være mulig å skape littegrann interesse for en bok med rare, små tegneserier av en obskur serieskaper.

Flere har også kommentert at de liker forsiden. Mens vi venter på utgivelsen, tenkte jeg derfor å slå i hjel litt tid ved å ta en nærmere kikk på den.

I hvert fall siden Rembrandts tid har kunstnere vært mer enn sunt opptatt av seg selv. Ens eget ansikt er en evig kilde til fascinasjon og inspirasjon. Og da tiden var inne for å komme opp med et omslag til boken min, kunne jeg ikke finne noen annen rød tråd gjennom alle seriene enn meg selv. Dermed dukket tanken om et mugshot-tema opp. Boken blir bevismappen i saken mot meg, liksom.

Det første jeg gjorde var å finne frem noen selvportretter fra et par år tilbake.


I skisseblokken min finnes denne ganske dølle tegningen. Den kan neppe kalles en karikatur engang. Men jeg syntes tydeligvis at jeg var inne på noe, for jeg fortsatte å bearbeide den.


Høyere panne, rundere kinn, stikkende øyne - mye bedre.


Den tusjede versjonen var jeg veldig fornøyd med, husker jeg. Sinte, små menn er alltid morsomme. Jeg la den ut på bloggen og brukte den lenge som avatar på forumer og slikt.


Et par år senere likte jeg fremdeles tegningen, men skulle jeg leve med den som bokforside, måtte den gjennom en runde til. Mer intenst uttrykk og enda mer karikerte trekk. Og først nå er sideskillen kommet på riktig side!


Tusjet versjon.


Fargelagt.


Ferdig!

Kommentarer

  1. Det er iallfall ikke vanskelig å se hvem det skal forestille, og det sier egentlig mer om ditt gode valg av stil enn dine gode egenskaper som tegner. (De kommer sikkert frem mellom permene.)

    I vårt land skal - med mindre jeg har oppfattet tingene feil - enhver selvforherligelse (dvs. påstand/tanke om at man selv ikke er guano) kompenseres med selvhat. Ditt selvportrett er i så måte perfekt balansert. Jeg får verken assosiasjoner til selvforherligelse eller selvhat. "Bullseye!"

    SvarSlett
  2. Takk, Calvin! Jeg brukte mye tid på å tenke i akkurat de baner. Til slutt kom jeg frem til at det var greit å ha store tegninger av seg selv på på omslaget - så lenge man fremstiller seg som en grinete, liten gubbe med bollekinn.

    Helt malapropos: Jeg kom nettopp inn fra verandaen. Der ute skinte solen, to måker hadde sex på et hustak og naboen satt i hagen og klimpret på et trekkspill. Jeg noterer et høyst foreløpig årsbeste i sørlanderi.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar