torsdag 25. september 2008

Verdens fineste sang 4

Under den nokså cheesy vignetten "Verdens fineste sang" skriver jeg om låten jeg synes er - you guessed it! - den aller fineste akkurat nå. For å bevise at jeg vet hva jeg snakker om, legger jeg dessuten sangen ut til nedlasting.

Verdens fineste sang 4:
"The Calvary Cross" med Richard & Linda Thompson


Denne sangen skjønner jeg egentlig ikke noe av. Den er veldig ulik de karakteristiske folksangene til Richard Thompson og den ligner heller ikke på de mer rocka greiene hans. Og teksten er fullstendig ubegripelig. Likevel har "The Calvary Cross" en nærmest hypnotiserende effekt på meg.

En arabisk-lydende gitarintro stopper brått opp. Bandet kicker i gang en seig, tung groove som de holder gående sporet gjennom. Thompson synger om bleke, grønnøyde kvinner, ulne forbannelser og svarte katter. Han høres redd ut, som om han holder på å bli slukt av et ugjennomtrengelig mørke. Stemmen hans later til å komme fra rommet ved siden av. Et kor som er like deler skummelt og vakkert, kommer inn og truer med å overdøve ham helt. Det svarte sløret av fortettet mystikk gjør stemningen nesten påtrengende dunkel og intens. Etter fire åndeløse minutter - to vers, et slags refreng og ingen tid kastet bort på instrumentalbriefing - fader sangen plutselig ut.

Og man kan ikke annet enn å spille den en gang til.

Bare hør selv.

Mp3: "The Calvary Cross"

Kjøp albumet I Want to See the Bright Lights Tonight hos Platekompaniet.

2 kommentarer:

  1. Veldig fin sang. Finest hittil.

    Jeg hater fading. Grr.. Får spille den en gang til da :)

    SvarSlett
  2. Hyggelig at du likte den. I akkurat dette tilfellet synes jeg fadingen er del av den skakke sjarmen.

    SvarSlett