fredag 28. november 2008

Si hei til Brakk

Dette er første offisielle glimt av Brakk, hovedpersonen i min nye tegneserie ved samme navn. Denne versjonen av Brakk er riktig nok flere måneder gammel og posituren hans er ikke fullt så gorilla-aktig lenger, men det tafatte uttrykket har han beholdt.

Som alle de andre seriene mine, har Brakk hatt en lang og kronglete vei mot utgivelse. Men denne uken fikk jeg endelig bekreftet at den på nyåret får sin plass i et kulørt månedsmagasin. Det er bare å glede seg til små, mørke historier om absurde arbeidsdager, traurig hverdagsliv og meningsløsheten med det hele. En tjukk hund som snakker og røyker er også med.

Kort sagt, er Brakk en serie om livet i de harde 30-årene.

Så nå vet dere hva jeg pusler med om kveldene.

mandag 24. november 2008

Jeg skal ikke på Slayer

Jeg noterer meg at evigunge Slayer underholder i Oslo Spektrum i aften. Heldigvis for min hardt prøvede hørsel, skal jeg ikke dit. Men de som er tøffere enn meg, kan sikkert ha godt av å gjenoppfriske sitt forhold til de gamle slagerne. Her er for eksempel en interessant nytolkning av alltid like grønne "Angelo Death":

fredag 21. november 2008

No Pussy Blues

Når det blir fredag kveld, liker jeg å ta meg en øl mens jeg ser på denne videoen med Grinderman. Her stemmer alt: Ansiktsbehåringen til bandet, det at et vettskremt Coldplay sitter ved scenekanten og ser på og, selvsagt, en sang jeg kan relatere meg til.

onsdag 12. november 2008

Tegneserienytt

I dag fant jeg det lenge, leeenge etterlengtede Forresten nr. 22 i postkassen min. Det betyr vel at bladet i disse dager også er å finne i butikkene.

Ikke minst betyr det at Ronnys og min tre sider lange "Store nordmenn slenger dritt om Norge" nå endelig, omsider er utgitt. I den får våre ypperste landsmenn (og Kurt Nilsen) sette ord på det vi alle tenker og føler. Og vel så det. Serien er dessuten en påminnelse om at hvis Ronny bare hadde skjerpet seg litt, ville han vært en av landets aller fremste serietegnere.

Jeg har tidligere fortalt om "Store nordmenns" lange vei mot utgivelse her.

Øvrige tegneserienyheter:
  • Fra Sverige melder Optimal Press at antologien Allt för konsten 7 skal være ute 5. desember. Den svært lekre boken vil blant annet inneholde en oversettelse av min serie "Førsteperson". En smakebit i PDF-format kan for tiden lastes ned fra forlagets hjemmeside.
  • Fredag 12. desember åpner en liten utstilling av seriesidene mine på den trivelige puben Cacadou i Torggata i Oslo. Jeg vil selvsagt være til stede, og tar gjerne en øl og en prat med alle som kommer innom.


Som om jeg skulle sagt det selv. Fra den originale
fargeversjonen av "Store nordmenn slenger dritt om Norge".

onsdag 5. november 2008

Verdens fineste sang 7

Under den nokså cheesy vignetten "Verdens fineste sang" skriver jeg om låten jeg synes er - you guessed it! - den aller fineste akkurat nå. For å bevise at jeg vet hva jeg snakker om, legger jeg dessuten en mp3-fil ut til nedlasting.

Verdens fineste sang 7:
"After the Flood" med Talk Talk


Denne må jeg nesten takke Totto for.

Totto er minst like glad i musikk som meg, men vi har alltid hatt problemer med å finne noe felles å høre på. Jeg liker jo bare artister som synger surt og ikke kan spelle, og flinkis-progen hans gir meg ikke annet enn utslett og kløe. Men han har gjort en innsats for å skape felles grunn, det skal han ha.

For kanskje fem år siden kom han med to Talk Talk-CD-er han hadde brent til meg, Spirit of Eden og Laughing Stock. Dette var noe jeg burde like, mente han. Han hadde gjort seg flid, scannet coverne og greier. Jeg takket pent og lyttet pliktskyldigst gjennom dem - før jeg la dem vekk. Det virket jo... interessant nok. Litt sånn jazzete. Litt... vanskelig.

Jeg hadde sikkert en ny Ryan Adams-plate eller noe jeg heller ville høre på.

Først for et års tid siden ga jeg dem en ordentlig sjanse. CD-ene hadde dukket opp igjen under siste flytting, og en lang artikkel i Mojo hadde endelig vekket nysjerrigheten min. Og denne gangen satt det.

Mange forbinder sikkert Talk Talk med de tidlige 80-tallsgreiene deres. På den tiden var de jo det rene Duran Duran. "It's My Life", som No Doubt også har hatt en hit med, er vel deres mest kjente øyeblikk. Men innen Spirit of Eden og Laughing Stock kom ut i henholdsvis 1988 og 1991, hadde de utviklet seg til noe helt ugjenkjennelig.

Den mindre polerte Laughing Stock pekte seg snart ut som favoritten. Men selv om jeg har hørt mye på den det siste året, vet jeg fremdeles ikke hvordan jeg skal beskrive musikken. Jeg er bare sikker på at det er en dårlig idé å plukke platen fra hverandre. For fullt utbytte, må den høres i sin helhet. Likevel har jeg valgt ut min favorittsang, eller favorittdel, "After the Flood". Den oppsummerer albumet på en brukbar måte, tror jeg. En mørk drømmeflod av en sang, like bunnløs som den er ustoppelig. Lang og dvelende. Vakker og uberegnelig. Like åpen og luftig som den er klaustrofobisk og mørk.

Man kan godt kalle Talk Talks uttrykk for minimalistisk, men samtidig skjer det jo fryktelig mye rart her. Bare sjekk "soloen" som kommer like etter 5 minutters-merket. Hva faen er det for noe? Og hva er det som dukker opp og forsvinner i bakgrunnen der? Regn?

Og jeg forstår knapt ett ord av hva Mark Hollis synger, men mer inderlig vokal tror jeg ikke at jeg har hørt.

Sånn er hele Laughing Stock. Rik og full av motsetninger. Den synes alltid å ha noe nytt å oppdage, noe mer å gi.

Jeg har ikke snakket med Totto siden jeg endelig begynte å spille platene han ga meg. Men neste gang jeg ser ham, må jeg huske å takke. Spesielt for Laughing Stock. Det er en plate for livet.

Bare hør selv.

Mp3: "After the Flood"
Kjøp: Laughing Stock
Wikipedia: Talk Talk

lørdag 1. november 2008

Jippi! Jippi har nye hjemmesider!

Gud og Hvermann anbefales herved å avlegge de nye hjemmesidene til Jippi Forlag et besøk.

Sidene er ikke bare blitt svært lekre og informative, men endelig kan man også finne en skikkelig presentasjon av min bok der. Kjempelett å bestille er boken også blitt. (Det er på høy tid å tenke på julegavene, vettu.)

Forlaget melder dessuten at det etterlengtede, nye nummeret av Forresten er rett rundt hjørnet. Det vil, selvsagt blant mye annet, inneholde en tidligere uutgitt klassiker av Ronny og meg.