fredag 19. desember 2008

Musikkåret 2008






Årets beste plater 2008
(Jeg trenger ikke å forklare at låtene som står i parentes etter omtalene, kan lastes ned gratis? Dere forstår det, ikke sant? Last ned og lag årets beste spilleliste.)

1. Kathleen Edwards: Asking for Flowers
Kathleen Edwards gjør alt så riktig at det kan være lett å overse hvor bra hun faktisk er. Sangene hun skriver er ikke bare umiddelbart iørefallende, men fortsetter også med den største selvfølgelighet å vokse. På sin tredje plate, ikke mer enn 30 år gammel, kan hun måle seg med hvem som helst. (Hør: Asking for Flowers.)

2. Drive-by Truckers: Brighter than Creation's Dark
Det tøffeste bandet blir ikke mindre tøffe om de tar tempoet ned og blir mer country enn sørstatsrock. Drive-by Truckers driver fremdeles med heimstaddikting av ypperste merke. (Hør: Daddy Needs a Drink.)

3. Kasey Chambers & Shane Nicholson: Rattlin' Bones
Årets flotteste countryfolk-plate kom helt uten forvarsel fra Australia. Mens vi venter på Gillian Welch & David Rawlings, holder dette lenge. (Hør: Monkey on a Wire.)

4. Portishead: Third
Portishead var et av bandene som definerte 90-tallet. At de etter 11 års avbrekk skulle komme tilbake og fremdeles låte relevante, hadde i hvert fall ikke jeg våget å håpe på. Third er vakker, mektig og til tider direkte skummel. (Hør: Machine Gun.)

5. Bon Iver: For Emma, Forever Ago
Bokstavelig talt lyden av en ung, grublende mann innesnødd langt fra folk. Helt særegent og svært stemningsfullt. (Hør: For Emma.)

6. Fleet Foxes: Fleet Foxes
Det er noe veldig fint med unge mennesker som ikke prøver å tøffe seg, men som helt oppriktig bare vil lage noe vakkert. I hvert fall når de lykkes med det. (Hør: Your Protector.)

7. Calexico: Carried to Dust
Calexico er blitt fryktelig flinke til å lage vellydende plater. Denne gangen finner de også den rette balansen mellom sine egne særegenheter og profesjonaliteten de har opparbeidet seg. Resultatet er musikk av sjelden klasse. (Hør: Two Silver Trees.)

8. Bonnie 'Prince' Billy: Lie Down in the Light
Utgivelsene kommer så tett fra Will Oldham at det er fort gjort å overse en plate eller to. Men jordnære og menneskelige Lie Down in the Light er glatt en av hans beste, og fortjener å bli hørt. (Hør: For Every Field There's a Mole.)

9. The Soundtrack of Our Lives: Communion
Det skal et band med TSOOL sin modenhet og dype rockforståelse til for å lage plater av dette formatet. På alle måter stor og fet musikk. Forøvrig utstyrt med årets overlegent mest creepy cover. (Hør: Second Life Replay.)

10. Motorpsycho: Little Lucid Moments
Motorpsycho gir meg Motorpsycho-følelsen igjen, og dét er lenge siden sist, det. Akkurat passe tøft og akkurat passe forrykt. (Hør: Year Zero (A Damage Report).)

Årets beste konserter
1. Neil Young (Spektrum, Oslo)
2. Tom Waits (The Ratcellar, Dublin)
3. Rockettothesky (Charlies bar, Kristiansand)
4. El Cuero (Kråga, Kristiansand)
5. Tommy Tokyo and Starving for My Gravy (Charlies bar, Kristiansand)

Årets retro
Bob Dylan: Tell Tale Signs - The Bootleg Series Vol. 8

Årets skuffelser
Lucinda Williams, Nick Cave and The Bad Seeds

Årets må-prøve-litt-hardere
Ryan Adams, Emmylou Harris, Elvis Costello and The Imposters

Årets vakreste nettbaserte reise
Absolutt pmono på en øde øy

Årets flaueste kåring
45 norske kritikere bestemmer at “Oro Jaska Beana” er årets låt. Ikke et vondt ord om The Blacksheeps. De er jo bare søte. Men verdens beste låt i 2008 handlet selvsagt ikke om en hund som het Camilla og hadde dilla på sild og tortilla. La oss nå prøve å være littegrann voksne. For faen.

Oppdatering 31.12.08: Alle som lager slike lister vet hvordan det er - i samme øyeblikk som man endelig har sagt seg fornøyd, melder en sterk trang til å revidere seg. To av bandene jeg i ettertid synes burde fått kranglet seg med, er The Hold Steady og Tindersticks. Dessuten har The Felice Brothers og The Gaslight Anthem fått høy status her i heimen bare den siste uken. Oh well, herved er de i hvert fall nevnt - og anbefalt.

2 kommentarer:

  1. Takk, Roy. Gullgjevt. Selv om jeg savner Robert Forster, Magnetic Fields, Why? og Herman Dune på lista di.

    SvarSlett
  2. Well, med et utvalg på 10 plater, blir det nødvendigvis en og annen utelatelse. Den eneste av de du nevner som jeg ikke har hørt, er forresten Robert Forster. Jeg får prøve å få sjekket ut ham også.

    SvarSlett