onsdag 30. desember 2009

2009 oppsummert

Det er på høy tid å oppsummere året her på roysobstad.com - akkurat som i fjor og året før der:

lørdag 19. desember 2009

Pstereo har fasiten del 4

I dag ligger nok et av mine bidrag til Pstereos julekalender ute. Dette handler om min favorittplate i 2009, Stein Torleif Bjellas Heidersmenn. Den har havnet på en 28. plass i kåringen av tiårets beste plater.

Omtalen leser du her.

fredag 18. desember 2009

Pstereo har fasiten del 3

Hadde en god dag i går.

Sto opp en gang mellom to og tre. Spiste et par brødskiver mens jeg kikket på det jeg hadde skrevet om Dylan til Pstereos julekalender natten før. Endte med å stryke det aller meste og begynne på nytt med en helt annen vinkling. Etter en stunds pusling med det, gikk jeg ut i kulden for å kjøpe julegaver. Det ble med én. Etter middag kikket jeg litt på teksten igjen. Skrev om noen klønete formuleringer. Om kvelden så jeg to gode filmer, Breach og Collapse, før jeg nok en gang flikket litt på teksten. Rundt halv tre om natten, mens fulle ungdommer på vei hjem fra byen hylte på gaten nedenfor, fikk jeg endelig sendt skriveriene avgårde til Ingve for publisering. Til slutt sendte jeg avgårde en faktura jeg hadde glemt. La meg. Sovnet som en sten.

Sånne dager skulle jeg gjerne hatt flere av. Eventuelle sponsorer må bare ta kontakt.

Den ferdige teksten om Bob Dylans Love and Theft leser du her. Platen er nr. 32 i Pstereos kåring av tiårets 100 beste.

søndag 13. desember 2009

Pstereo har fasiten del 2

Mitt andre lille tekstbidrag til Pstereos julekalender ble publisert i går. Det handler om Bon Ivers For Emma, Forever Ago, som klokker inn på en fin 54. plass i kåringen av tiårets beste plater. Omtalen min leser du her.

I øvrige Roy-relaterte musikknyheter, kan jeg fortelle at Head Discos debut-EP Hangman nå er tilgjengelig worldwide via iTunes. Sjekk den ut hvis du liker tøff, funky rock og/eller min omslagsillustrasjon.

onsdag 9. desember 2009

Pstereo har fasiten

Pstereos julekalenderkåring av det siste tiårets beste plater er godt i gang. Heldigvis er det ikke sånn at denne kåringen på noe vis avhenger av min innsats. Jeg har hatt det alt for travelt de siste ukene til å bidra som jeg skulle ønske. Ikke før i dag ligger min første lille tekstsnutt ute. Til gjengjeld handler den om selveste Johnny Cash og hans mektige avskjedsplate American IV: The Man Comes Around.

De øvrige skribentene har allerede rukket å skrive rørende vakkert om hele 33 håndplukkede album. Alt fra Mastodon og J Dilla til Lambchop. Og enda er det 65 plater igjen å lese om og høre på før julaften. Good times.

mandag 30. november 2009

Pstereo-redaksjonen lever!

I morgen er vi kommet til desember - og begynnelsen på det jeg vil tro er en vanskelig tid for flere enn meg.

I det året er på vei inn i sin kaldeste og mest ufyselige periode, når det mest naturlige ville være å gå i hi, stuper vi med hodet først inn i ukevis med meningsløst forbruk, tynnslitte nerver og dårlig fyll.

Det kommer til å bli et ork. I år også.

Men her er en nyhet som vil gjøre de kommende ukene mer levelige for noen av oss: Den legendariske Pstereo-redaksjonen har kommet sammen igjen! Og vi har kåret de 100 beste platene fra det siste tiåret! Og de blir publisert i form av en julekalender!

Kort rekapitulering: Pstereo.no var et nettsted som i årene 2003-2006 publiserte følelsesladde og entusiastiske skriverier om musikk. Redaksjonen var ikke ute etter annet enn å misjonere for artistene og platene de likte. Det gikk mye i indie og americana, men det fantes egentlig ingen grenser. Pstereo kunne skrive like engasjert om Årabrot som om Lillebjørn Nilsen. Selv begynte jeg som veldig ivrig leser, før jeg avanserte til middels ivrig skribent.

I årene etter nedleggelsen har de fleste fra den gamle gjengen brukt latterlig mye tid på diskusjonsforumet Pmono.no. Og nå har vi altså offisielt kommet sammen igjen. For en siste vals.

Entusiasmen er der enda. Misjoneringstrangen er ikke død.

Pstereos oppsummering av de siste ti årene begynner i morgen. Fire plater hver dag, sånn omtrent. Følelsesladde tekster og Spotify-lenker hører selvsagt med. Det er mange som lager lister om dagen, men bare Pstereo kan presentere fasiten.

Denne julekalenderen blir bedre enn sjokolade.

mandag 16. november 2009

Plateanmeldelse

I de tre plateanmeldelsene jeg har skrevet for Fædrelandsvennen i løpet av høsten, har jeg skrevet om black metal, indierock og en slags poesigreie. Det er med andre ord på tide å prøve seg på jazz. I dagens avis kan du derfor lese hva jeg synes om platen til de unge og lovende jazzerne i Splashgirl.

Teksten min er blitt noe forkortet på veien til trykkeriet, men den komplette versjonen ligger i tekstarkivet.

Oppdatering 19.11.09: Artig. Den hele og fulle teksten kan nå leses på fvn.no. Jammen bra at det er tekstene på nett som består, mens papiret forgår.

søndag 15. november 2009

Ingve Aalbu lever!

Jeg har tidligere nevnt at den legendariske Ingve Aalbu legger ut tekster fra det minst like legendariske, for lengst nedlagte nettstedet Pstereo.no i bloggen sin.

I anledning av at Neil Young hadde bursdag i går, har Ingve nå funnet frem et stykke Pstereos egen Neil Young-redaksjon laget den gang Neil fylte 60. Noen av tekstsnuttene der er det jeg som har bidratt med.

Dette er så lenge siden at jeg fremdeles brukte a-endelser, men listen over Neil Youngs beste låter holder enda. Og siden de tilårskomne eks-redaksjonsmedlemmene fremdeles prøver å henge med i tiden, finnes den nå også som spilleliste på Spotify.

tirsdag 3. november 2009

Plateanmeldelse


I dagens Fædrelandsvennen kan du lese min anmeldelse av platen dikter Terje Dragseth og gitarist John Nicolaisen har gitt ut under navnet I Sing My Body Electric.

Det hersker visst litt forvirring om hvilket terningkast jeg egentlig har gitt. Svaret er "tre". Firer'n på forsiden av kulturbilaget får stå for deskens regning.

Den forrige anmeldelsen jeg skrev for regionavisen sto forresten under hovedoverskriften "Lovlydia feiret debutplaten". Det gikk ikke spesielt godt sammen med setning nummer to i min tekst: "Sound Asleep er ikke mindre enn Frode Nielsens åttende fullengder under dette navnet [Lovlydia]."

Men, men. Det kan sikkert bli nokså hektisk i avisredaksjonen når det drar seg til mot deadline.

En lettlest-versjon av I SIng My Body Electric-anmeldelsen kan for øvrig leses her.

søndag 1. november 2009

Mimring på månen

Det kan sikkert virke litt bråkjekt, men da jeg nettopp så science fiction-filmen Moon, kom jeg til å tenke på en av mine egne tegneserier. Både filmen og den tittelløse ensideren min tar nemlig utgangspunkt i alt det rare som kan skje bare man er alene nok. Og da mener jeg skikkelig, ordentlig alene. Det er en idé som filmen forfølger til det blir en ordentlig historie av det. Jeg gikk som vanlig gikk for en enklere løsning.

Hvis jeg husker riktig, tegnet jeg serien før jeg dro i militæret sommeren 1991 - og tusjet den da jeg var ferdig ett år senere. Da hadde jeg i mellomtiden også flyttet fra Våler i Solør til Kristiansand. Dette er altså en serie fra tiden da jeg fremdeles kunne finne på å lage helt uironiske serier om eksistensielle temaer og sånt noe. Potetnesene og de trillrunde hodene kom først noen år senere.

I første omgang kopierte jeg opp siden til noen få venner. Og da jeg var med på å starte fanzinen Fantazine høsten '92, ble den trykket i første nummer. Siden har den vært ute av sirkulasjon.

Akkurat nå, ganske nøyaktig 17 år senere, mens serieproduksjonen min er inne i en av sine mer usikre faser, tenkte jeg det kunne passe å republisere den lille snutten som "en klassiker til glede for nye lesere". Dette er jo til og med en klassiker svært få har lest.

Samtidig oppfordrer jeg selvsagt alle til å se Moon. Det er en riktig god film.

onsdag 28. oktober 2009

Jeg velger musikk

Mine musikkvalg for Spillball.com denne uken, er Built to Spill og The Megaphonic Thrift. Ett legendarisk amerikansk indieband og ett debuterende norsk, altså. Omtale og lytteprøver finner du i enden av denne linken.

mandag 12. oktober 2009

Plateanmeldelse


I dagens Fædrelandsvennen kan du lese hva jeg synes om Lovlydia & The Cast of Ludos nye plate, Sound Asleep. Dessverre havner aldri saker jeg har noe med å gjøre på fvn.no, men interesserte kan likevel lese skriveriene mine her.

Og alle som setter pris på ekte indierock, og med det mener jeg rock som virkelig er independent, anbefales å laste ned platen gratis fra 2012 Rockets.

Oppdatering 15.10: Jøsses, nå har fvn.no lagt ut greiene mine allikevel. Jeg begynner snart å føle meg som en ånkli journalist her jeg sitter.

tirsdag 6. oktober 2009

Jeg velger musikk

Denne uken har jeg brukt min post som musikkplukker på Spillball.com til å løfte frem et spor fra den nye, leeenge etterlengtede platen fra Hope Sandoval.

Det er hun fra Mazzy Star, ja.

I teksten som ledsager låtvalget, har jeg selvsagt fokusert på den vidunderlige stemmen hennes. Men her, i min egen blogg, vil jeg heller vise hvor pen hun er.

Det er tross alt pinlig få bilder av pene damer i denne bloggen. Pinlig få.

lørdag 3. oktober 2009

Lese- og lyttetips for helgen

Ennå er det kanskje noen måneder igjen av 2009, men jeg har allerede lenge ment at årets beste plate heter Heidersmenn og er laget av Stein Torleif Bjella fra Øvre Ål.

Jeg har misjonert for denne platen siden tidlig i vår en gang, og mener jeg kan skryte på meg å ha konvertert minst et titalls sjeler. Og jeg vet også at disse igjen har spredt ordet til noen titalls andre. Dette sier langt mindre om mine misjoneringsevner enn det sier om Bjellas plate. Med den har han truffet en nerve få andre har turt å berøre, i hvert fall ikke i populærmusikalsk form.

Heidersmenn er en plate om tause menn, om bygda, om kjærlighet og lengsel, og alle de andre tingene som betyr noe. Det er en jævlig mørk og vond plate, men den er også inkluderende, varm og vittig. Jeg kjenner voksne menn som har begynt å grine på offentlige steder til denne musikken.

Én av dem som er blitt grepet, er journalist André Løyning. André er så fan at han reiste til Øvre Ål ens ærend, for egen regning, for å intervjue Bjella. Der ble han invitert på både fisketur og Fernet i kjøkkenglass. Resultatet foreligger nå i form av et langt intervju i PDF-format som kan lastes fra bloggen hans.

Bedre helgelesning får du ikke.

Og hvis du ikke har hørt Heidersmenn, vet du hva du har å gjøre. Det er ikke vanskeligere enn at du finner den på for eksempel Spotify.

tirsdag 29. september 2009

Jeg velger musikk

I musikkbloggen Spillball.com kan du nå høre mitt musikkvalg for denne uken - Soulsavers med Mark Lanegan som tolker Will Oldhams "You Will Miss Me When I Burn".

Låten, og min omtale av den, finnes i enden av denne linken.

mandag 28. september 2009

Brakk for tredje gang


I M nr. 10, som er ute denne uken, møter vi for tredje gang hverdagsantihelten Brakk. Denne gangen handler det om Brakks forhold til mat og til samboer Eva. Selvsagt kan ingen av forholdene sies å være spesielt sunne. Som en liten bonus får vi også endelig høre den snakkende hunden Teddy si noe.

Mer info om M-bladet finnes hos Schibsted Forlag, og jeg minner også om at Brakk har sin egen fangruppe på Facebook.

fredag 25. september 2009

Skamløs egenreklame


Jeg må innrømme at det varmer mitt lille, svarte hjerte å se at Negativ, soloheftet mitt fra 2002, er inkludert i klassikerarkivet til det nyåpnede nettstedet Seriekritikk.no. Det gir meg, om ikke annet, en unnskyldning for å minne om at hele "klassikeren" er med i fjorårets samlebok Roy Søbstad - Tegneserier 1993-2008. Og at boken fremdeles kan kjøpes i nettbutikken til Jippi Forlag.

Du kan like godt kjøpe den nå. Denne vil garantert ikke bli å finne til nedsatt pris før jul.

Og Seriekritikk.no ønskes selvsagt velkommen. Er det noe serie-Norge har manglet, er det nettopp et forum for seriøs tegneseriekritkk.

onsdag 9. september 2009

Jeg velger musikk

Hvis du er blant dem som er blitt glad i Bon Iver og hans plate For Emma, Forever Ago i løpet av de siste par årene, burde du sporenstreks ta turen innom bloggen til Louis. Der har undertegnede funnet frem to låter fra Justin Vernon - aka Bon Iver - som jeg tipper at du ikke har hørt før. Låtene ligger klare til gratis avspilling, og jeg har også prøvd å gjøre rede for hva dette er for noe greier.

Og du som ikke har fått med deg Bon Iver og hans For Emma, Forever Ago, burde gjøre noe med det i dette øyeblikk. Det er ikke verre enn at du kan høre den på Spotify. Fine, fine platen.

søndag 6. september 2009

Platecover

Dette er et platecover jeg tegnet her om dagen - for kristiansandbandet Head Disco og deres debut-EP Hangman. Ideen kom de opp med selv. Jeg har bare prøvd å få det til å se bra ut.

Platen finnes (foreløpig) ikke i fysisk format, men kan selvsagt høres gjennom de vanlige kanalene - Urørt, Facebook og MySpace.

tirsdag 1. september 2009

Jeg har sett film igjen


Taxidermia

Jeg har sett massevis av filmer de siste ukene. Omtrent én hver dag, tror jeg. Selvsagt har det gått mye i de sedvanlige DVD-ene og jeg har også vært på kino et par ganger, men flertallet av filmene kommer fra nettet. Etter at jeg fikk ny TV og etter at OMLM pønsket ut hvordan vi kunne få den til å snakke med min antikke Macintosh, har jeg bedrevet ulovlig fildeling i stor stil. På den måten har jeg fått sett mye rart jeg ellers bare hadde hørt rykter om.

En del av filmene har jeg nok endt opp med å se i ganske andre formater enn filmskaperne hadde sett for seg, men jeg trøster med at det alltid er innholdet som teller. Alltid. En dårlig film blir ikke noe bedre bare fordi man ser den i HD. Husk det, kids.

Her er noen kjappe notater om noe av det jeg har sett:

16 Years of Alcohol (Richard Jobson, 2004)
Irsk historie om en manns kamp mot volden og alkoholen som føkker opp livet hans. Jeg var akkurat passe bakfull da jeg så denne, men fikk likevel ikke helt fot. Innnpakningen ble vel bare hakket for pretensiøs for min smak. 6/10

Bad Lieutenant (Abel Ferrara, 1992)
Harvey Keitel er på sitt mest innbitte i rollen som politimann med en moral godt under nullpunktet. Denne filmen har ikke mistet noe av sin rå kraft og grimme ubehag med årene. 8/10

The Brood (David Cronenberg, 1979)
Premisset høres selvsagt helt idiotisk ut: Plagede psyker får fysiske manifestasjoner, for eksempel i form av slemme dverger som slår i hjel folk med leketøy og kjøkkenredskaper. Men av dette klarer unge Cronenberg å lage hard, psykologisk horror. Og de morderdvergene er faktisk genuint creepy. 8/10

Cube (Vincenzo Natali, 1997)
Smart, intens og original science fiction som fungerer på flere plan. Jeg blir sittende igjen og lure på hvorfor det er så langt mellom de smarte, intense og originale science fiction-filmene. Burde ikke det være hele poenget med sjangeren, lzm? 8/10

Drag Me to Hell (Sam Raimi, 2009)
Wheeee - slik skal det gjøres! Å se denne er like forfriskende som å lese en gammel EC-tegneserie eller å ta en tur med spøkelsestoget. Jeg synes i grunnen at Raimi kan spare seg - og oss - for en Spiderman 4, og heller gi oss mer av dette. 8/10

Event Horizon (Paul W.S. Anderson, 1997)
Et skamløst oppkok av ideer fra andre - og bedre - filmer, spesielt Alien og Solaris. Fryktelig tøvete greier, selvsagt, men unektelig ganske underholdende. 7/10

Last Days (Gus Van Sant, 2005)
Dette er ikke filmen om Kurt Cobains siste dager. Den er bare inspirert av Kurt Cobains siste dager. Last Days er med andre ord en oppdiktet, spekulativ versjon av virkeligheten, og det synes jeg er problematisk. Det hjelper ikke at det hele er gjort i en stil som føles veldig selvbevisst arty. 6/10

Inglourious Basterds (Quentin Tarantino, 2009)
To timer og 40 minutter som demonstrerer Tarantinos fremste styrke som filmskaper: Finurlige, dialogdrevne scener hvor trusselen om vold alltid dirrer som en stålstreng i bakgrunnen. Og selvsagt er dette mer en hyllest til filmen som kunstform enn det er en film om andre verdenskrig. Jeg forlot kinosalen med den gode følelsen av å ha hatt en total, altoppslukende filmopplevelse, og jeg ikke kan huske sist dét skjedde. 8/10

Journey Through the Past (Neil Young, 1975)
Lenge tapt film av Neil Young som nå er blitt tilgjengelig gjennom den fullstendig sinnssyke Archives-boksen hans. Jeg digger backstage-glimtene og live-opptakene med Buffalo Springfield og CSNY, men dette er og blir en utrolig surrete film laget av en gjeng amatørfilmskapere i tung hasjrus. Kun for spesielt interesserte (jeg er selvsagt en av dem). 5/10

The Postman Always Rings Twice (Bob Rafelson, 1981)
Fryktelig mye gode krefter involvert her - manus av Mamet etter en roman av Cain, regi ved Rafelson, foto av Nykvist, Nicholson og Lange i hovedrollene. Likevel lever den ikke heeeelt opp til de gamle noir-filmene den er basert på. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva problemet er. Kanskje blir den rett og slett for strøken. 7/10

Public Enemies (Michael Mann, 2009)
Jeg liker den sylskarpe HD-estetikken som får 30-tallet til å føles veldig her og nå. Men denne filmen gir til syvende og sist for lite å sette tennene i - av dybde, karaktertegninger, kontekst og slikt - til at den blir særlig minneverdig. 6/10

Taxidermia (György Pálfi, 2006)
I første scene er det en ivrig onanist som setter fyr på pikken sin. Etter det blir filmen bare mer og mer bisarr - før den ender i det totale, hemningsløse vanvidd. Ikke spør meg hva den egentlig handler om. Jeg vet bare at jeg aldri har sett på maken. 8/10

onsdag 26. august 2009

Jeg velger musikk

Spillball, bloggen til min kamerat Louis, har våknet fra sommerdvalen. Som tidligere publiseres det, i tillegg til kristiansandsaktuelt musikkstoff, håndplukkede låter til gratis avspilling. Det nye er at oppdateringene kommer daglig, og at utvalgte go'spor utstyres med en tekstsnutt til opplysning og inspirasjon.

Mine første bidrag er låter med Lovlydia & The Cast of Ludo, som jeg ser frem til å høre første plate fra, og Lou Barlow, som selvsagt er kjent fra legendariske Dinosaur Jr. og Sebadoh. I tillegg har jeg plukket en sang fra Son Volts nye, alldeles utmerkede album, American Central Dust, som jeg også har skrevet noen kjappe ord om.

Lytt og les her.

tirsdag 25. august 2009

Nå får jeg BETALT for å skrive om musikk!


Illustrert med et portrettbilde i tilnærmet life size av stormånden selv, Cornelius Jakheln, kan du i dag lese min første plateanmeldelse skrevet for Fædrelandsvennen. Albumet er Sturmgeists Manifesto Futurista, sjangeren er black metal og for meg er det hele littegrann skummelt.

Litt skummelt. Men mest kult.

Mine tidligere forsøk på plateanmeldelser og sånt, er forresten samlet på denne siden. Om dette er en liste som kommer til å vokse fremover, gjenstår å se.

fredag 14. august 2009

Sangen om meg


Dette intervjuet med min singer-songwriter-kompis Erlend Ropstad, som sto i Fædrelandsvennen i går, kan jeg ikke tolke annerledes enn at han har laget et konseptalbum... om meg. Jeg venter spent på utgivelsen og kan love at jeg kommer til å lese tekstheftet med stor interesse. I mellomtiden jobber jeg videre med mitt episke tegneserieverk "Duste-Erlend får som fortjent".

torsdag 6. august 2009

Science fiction-filmer jeg har sett


Fra Robot Monster (1953), som ikke nådde opp i Total Sci-Fi Online sin kåring.
Antakelig fordi den er så usannsynlig dårlig.

Når det går tregt med bloggingen, er det alltid greit å ha et meme å ty til. Dette kommer fra Total Sci-Fi Online via Stian Andreassen, og er en liste over de 100 beste science fiction-filmene.

Jeg har uthevet de av dem jeg har sett - i alt 44 stykker. Det er kanskje ikke et veldig imponerende antall, men så har jeg da også alltid vært mer av en horrorfilm-mann enn enn sci-fi-film-mann.

Når dét er sagt, så liker jeg en god film uansett hvilken sjanger den kan plasseres i. Tre av de fire øverste filmene her kan jeg for eksempel godt finne på å ta med i en liste over mine 10 all-time favoritter. Du kan selv gjette hvilke tre.

1 – Blade Runner (1982)
2 – 2001: A Space Odyssey (1968)
3 – Star Wars (1977)
4 – Alien (1979)
5 – Metropolis (1927)
6 – The Day the Earth Stood Still (1951)
7 – The Terminator (1984)
8 – Planet of the Apes (1968)
9 – E.T. (1982)
10 – Solaris (1972)
11 – Close Encounters of the Third Kind (1977)
12 – Forbidden Planet (1956)
13 – The Empire Strikes Back (1980)
14 – A Trip to the Moon (1902)
15 – Aliens (1986)
16 – Silent Running (1972)
17 – Brazil (1985)
18 – Akira (1988)
19 – Star Trek II: The Wrath of Khan (1982)
20 – Total Recall (1990)
21 – The Matrix (1999)
22 – Tron (1982)
23 – The Thing (1982)
24 – RoboCop (1987)
25 – Jurassic Park (1993)
26 – Invasion of the Body Snatchers (1978)
27 – A Clockwork Orange (1971)
28 – The Fifth Element (1997)
29 – La Jetée (1962)
30 – Sleeper (1973)
31 – The Fly (1986)
32 – Terminator 2: Judgement Day (1991)
33 – Westworld (1973)
34 – Mad Max 2 (aka The Road Warrior – (1981)
35 – Return of the Jedi (1983)
36 – Back to the Future (1985)
37 – WALL-E (2008)
38 – The Fantastic Planet (1973)
39 – The Man Who Fell to Earth (1976)
40 – Things to Come (1936)
41 – 20 Million Miles to Earth (1957)
42 – The Abyss (1989)
43 – Quatermass 2 (1957)
44 – This Island Earth (1955)
45 – Eternal Sunshine of the Spotless Mind (2004)
46 – Delicatessen (1991)
47 – Dark Star (1974)
48 – The Andromeda Strain (1971)
49 – The Omega Man (1971)
50 – Stalker (1979)
51 – Tetsuo: The Iron Man (1989)
52 – Escape from New York (1981)
53 – The Invisible Man (1933)
54 – It Came From Outer Space (1953)
55 – Godzilla (1954)
56 – Invasion of the Body Snatchers (1956)
57 – Minority Report (2002)
58 – Alphaville (1965)
59 – Gattaca (1997)
60 – The Fountain (2006)
61 – Them! (1954)
62 – Videodrome (1983)
63 – Logan’s Run (1976)
64 – Ghost in the Shell (1995)
65 – Repo Man (1984)
66 – Children of Men (2006)
67 – Star Trek VI: The Undiscovered Country (1991)
68 – Outland (1981)
69 – A Boy and his Dog (1975)
70 – Mad Max (1979)
71 – Donnie Darko (2001)
72 – Soylent Green (1973)
73 – Cube (1997)
74 – Moon (2009)
75 – Dark City (1998)
76 – Starship Troopers (1997)
77 – A Scanner Darkly (2006)
78 – The Quiet Earth (1985)
79 – Invaders From Mars (1953)
80 – Fantastic Voyage (1966)
81 – Barbarella (1968)
82 – Fahrenheit 451 (1966)
83 – Twelve Monkeys (1995)
84 – Event Horizon (1997)
85 – Independence Day (1996)
86 – Altered States (1980)
87 – The Stepford Wives (1975)
88 – Serenity (2005)
89 – Dune (1984)
90 – Primer (2004)
91 – Explorers (1985)
92 – THX 1138 (1971)
93 – Star Trek (2009)
94 – Flash Gordon (1980)
95 – Galaxy Quest (1999)
96 – Cocoon (1985)
97 – Stargate (1994)
98 – Predator (1987)
99 – Trancers (1985)
100 – Rollerball (1975)

søndag 26. juli 2009

Hva jeg gjorde i sommerferien

Årets sommertur gikk med bil fra Kristiansand til Heimdal via store deler av Vestlandet. På Heimdal var jeg i Farmors pleie i noen dager, før jeg på hjemveien tilbragte jeg en lang kveld med mine gamle venner Lena og Arne Jonny.

På første del av turen, altså den som gikk vest- og oppover, gjorde jeg noen notater om det som skjedde i løpet av de tre-fire dagene. Siden disse skriveriene ikke kan brukes til noe konstruktivt, publiserer jeg dem like godt her.

At jeg har lagt det reiselitterære ambisjonsnivået noe lavere enn for eksempel en Bill Bryson, skal jeg være den første til å påpeke.

Og horrormanuset jeg skrev på underveis, får vi eventuelt komme tilbake til.

15/7 kl. 00.20
Nå ligger jeg i mitt lille telt på en øde flekk i Sveio kommune, hører på tordenen i det fjerne og føler endelig at turen er i gang. Jeg har spist biffsnadder på veikro, fylt kaffekoppen på Statoil og tatt ferje. Så langt har alt gått bra. Det vil si, jeg dundret gjennom en tunnel i Stavanger-området mot to iltert blinkende, røde lys. Plutselig var det bare for sent å stoppe. Det var selvsagt både klønete og dumt, men jeg kunne i det minste ikke registrere at noen kom til skade. Eller at noen myndighetspersoner så meg. Nå blir det banan og vin til kvelds. Bekymrer meg for tordenen, men satser på at regnet passerer. I morgen blir det uansett hotell i Bergen.

Soundtrack: Jayhawks-antologien


16/7 kl. 13.45
Sitter på billighotell i Bergen og tygger på en tørr Rimi-baguett. Våknet tidlig i dag (0800) og hadde ikke sovet stort fordi det pissregnet i hele natt. I teltet var det heldigvis tørt, men joggeskoene mine er tydeligvis ikke laget for å tråkke rundt i våt myr. Nå skal jeg spise, dusje og kanskje sove litt. I kveld skal jeg drikke øl og kikke på bergensere. Kanskje Nils vil holde meg med selskap?

Soundtrack: Darkness on the Edge of Town

kl. 23.34
Nils er i Langesund for å se Leonard Cohen. Det må vel sies å være gyldig fravær. Cohen er sjeldnere i Norge enn jeg er i Bergen. Drakk noen øl på de stedene jeg kjenner fra før - Garage og Café Opera. Nils anbefalte Victoria, men det kunne jeg ikke finne. Trasket litt gatelangs. Gatene uten turister er alltid de fineste. Mange hipstere i Bergen i forhold til i Kristiansand. Er allerede helt i utakt med mine normale rutiner og er i ferd med å sovne klokken halv tolv. Kanskje like greit. I morgen er det på tide å kjøre et stykke igjen.

Soundtrack: Solid Air


17/7 kl. 20.40
I dag har jeg kjørt gjennom postkort-Norge. Jeg har aldri vært i Sogn og Fjordane før, men er ikke lenger i tvil om at Sogn og Fjordane ser ut akkurat slik Norge er ment å se ut - fjord, fjell, fossefall og beitende kyr badet i sollys mellom hver eneste tunnel. Jeg har spist soft-is i Førde (verdens beste, i følge reklamen - 15 000-og-noe solgt hittil i år) og hamburger på italiensk restaurant i Volda. Og nå har jeg satt opp det lille teltet mitt på campingplassen i Ørsta. Det er like før jeg begynner å føle meg som "folk flest", her jeg sitter. Men jeg innser selvsagt at for folk flest, altså naboene mine på campingplassen, er jeg bare en svartkledd raring med tjafsete hår som reiser alene. Det som betyr noe er uansett at jeg er langt hjemmefra og gjør noe annet enn det jeg pleier å gjøre. Det var liksom det som var poenget med denne turen.

Soundtrack: The Bands selvtitulerte

kl. 22.51
Utelivet i Ørsta er, etter alt å dømme, identisk med utelivet i alle andre tettbebygde strøk i utkant-Norge. De samme ti bilene kjører den samme strekningen om og om igjen. Jentene henger ut av vinduene i baksetet og hyler. Guttene pælmer ølboksene sine på veien. Musikken er passe høy når det rister i karosseriet. På puben, det eneste serveringsstedet jeg kunne finne, snøvler en håndfull hel- og halvalkiser om røyking, psykiatri og EU-kontroll av bilen. Absolutt alt de sier blir gjentatt to ganger, enten for å gjøre seg forstått på dialekten sin eller bare for få tiden til å gå enda tregere. Jeg drakk mine to halvlitere, leste VG to ganger og tuslet tilbake til campingplassen før noen av dem prøvde å snakke til meg. Det er blant spikerteltene, de rosa ølmagene og rullingsen jeg hører hjemme nå. Det er her mitt folk er. Her er stemningen alltid like ustoppelig jovial.

Soundtrack: Jovialt småsnakk fra de omkringliggende campingvognene


18/7 kl. 13.54
Sitter på ferja til Molde, sjuende og nest siste ferje på turen. Og o'hoi som det tutes! Havnen er full av seilbåter som gjør livet vanskelig for ferjefolket. Det er for varmt og for mye folk til at jeg orker til å lete etter parkering her, så siste etappe begynner i det vi legger til kai. I kveld venter forpleining hos Farmor, og det skal man aldri kimse av. Men neste gang må jeg enten kjøre lengre eller saktere. Denne turen gikk alt for fort.

Soundtrack: Master of Puppets

tirsdag 7. juli 2009

Louisfest 09

Dokumentasjonen fra helgens Louisfestival:


Sound of Happiness.


Erlend, Rune.


The Moen.


Henrik, Mari, Haldor, Morten, Thor Erik.


Kristin.


Erlend Ropstad.


Toffen, Ronny.


Dragseth.


Morten, Hanne, Maja, meg, Rune, Jannecke, Anne Stine.


Ronny.


Love:Fi.


Gas'n Go.


Transit.


Grande.


We Are the World.

Bilder fra fjorårets fineste sommerdag finner du her.

søndag 5. juli 2009

Brakk for andre gang


I M nr. 7, som er i handelen fra i morgen, kan du endelig lese andre episode av Brakk. Her møter vi for første gang Brakks samboer Eva og blir, ikke minst, bedre kjent med hans - ahem! - "krevende" sjef Sylte. For vår mann Brakk betyr dette selvsagt nye brutale konfrontasjoner og ydmykelser.

I forbifarten minner jeg også om at Brakk har sin egen fangruppe på Facebook. Alle er velkomne til å bli med, og siden utgivelsestempoet er så treeegt kan jeg love at medlemmene ikke akkurat vil bli bombet med oppdateringer.

tirsdag 30. juni 2009

Jeg velger musikk

For siste gang før vi tar noen ukers siesta, har jeg og mine fem medmusikknerder snekret sammen en låtliste til avspilling i bloggen til Louis.

Mine valg er Beck, Thelma & Clyde, Neko Case, Brendan Benson og Richard Cheese. Brenson-låten er allerede en liten sommerhit her i huset, og Thelma & Clydes splitter nye vinylsingel/CD-EP blir også flittig spilt.

Sommerens soundtrack får du ved å klikke her.

Så høres vi igjen om noen få uker.

søndag 28. juni 2009

Memo to self

Dette er ikke et skrapelodd. Det er bankkortet ditt. Og når bankkortet ditt ser slik ut, kan det by på problemer både å ta ut penger og å betale for seg. Jeg snakker da ikke bare om den reduserte magnetstripen, men også om fotoet - som anslagsvis ble tatt i 1992.

Tur i banken er satt på to do-listen.

tirsdag 23. juni 2009

At sommeren er kommet til Sørlandet har på ingen måte påvirket mine valg til denne ukens spilleliste borte i bloggen til Louis. Neida, her begynner vi i sepiatoner og ender i det mørkeste mørke: Richmond Fontaine, The Dead Weather, Dinosaur Jr., Iggy Pop og - for virkelig å holde eventuelle teenyboppers på noen armlengders avstand - Sunn O))).

Klikk her for umiddelbar avspilling av ukens håndplukkede låter.

Og bry dere for all del ikke om meg. Flere av låtene de andre har valgt er riktig så sommerfriske.

lørdag 20. juni 2009

Fredag med giraff og øl


I går kveld, mens jeg jobbet meg gjennom en sixpack Tuborg, kastet jeg meg på den siste store Internett-bølgen: Sjirafftegning. Glem opptøyene i Iran og verdens nært forestående undergang - nå er det sjirafftegning som gjelder.

Bakgrunnen for dette etter hvert verdensomspennende fenomenet er selvsagt et veddemål. Ola, kanskje bedre kjent som Idioten Ola, veddet på at han kunne samle inn en million sjirafftegninger innen 1. januar 2011. Kompisen Jørgen vedddet i mot. Innsatsen var en kasse pils. I skrivende øyeblikk har Ola fått inn 3088 sjiraffer og mangler altså bare 996 912. Antallet øker for hvert minutt.

Min tegning har jeg kalt "Sjiraffen - Afrikas svøpe".

Her fremstiller jeg sjiraffen som akkurat det den er: En langhalset, blodtørstig drapsmaskin med kjeften full av sylskarpe, dødbringende tenner. Dette er den sanne sjiraffen. Ikke la noen lure deg til å tro noe annet. Sjiraffen er et nådeløst rovdyr som patruljerer savannen i store, brautende flokker. Mennesker og dyr går lange omveier for å unngå den. I sjiraffens kjølvann finner man ikke annet enn sprengte postkasser, veltede telefonkiosker og blomsterbed fulle av sneiper.

Alle som har tegnet nusselige plysj-sjjiraffer med store, snille øyne er åpenbart ofre for villedende sjiraffpropaganda.

Og nå er det din tur. Tegn en sjiraff (alt unntatt datategning er godtatt), scan eller fotografer den og last opp til Onemilliongiraffes.com. Enklere kunne det ikke ha vært.

Husk: Her står det om en kasse pils.

mandag 8. juni 2009

Jeg velger musikk

Ny mandag betyr ny spilleliste borte i bloggen til Louis. Det er bare så vidt jeg kan tro det, men dette skal visst være den tiende i rekken.

Mine valg spenner som vanlig fra søtt, via salt, til syrlig: Thåström, Jarvis Cocker, Son Volt, The Handsome Family og J. Tillman.

Listen finner du på denne siden. Spilleren ligger oppe til venstre. Enklere kunne det ikke ha vært.

Eller rimeligere.

fredag 5. juni 2009

Gubber blogger også

Det gleder meg å se at Ingve Aalbu, en kompis jeg har aldri har møtt, har begynt å blogge. På Mekkagubberock republiserer den selverklærte gubberockeren artikler fra det dypt savnede nettstedet Pstereo.no.

Pstereo hadde en hel gjeng dyktige skribenter, men Ingve var nok den som i størst grad fikk innflytelse på mine egne forsøk. Ikke bare hadde han nesten like god smak som meg, men tekstene hans var også uvanlig fengende, elegante og pasjonerte. Etter endt lesning fant jeg gjerne meg selv mysende inn i platehyllene eller på vei til nok et kostbart besøk i platebutikken. (Pstereo eksisterte på den tiden man fremdeles gikk til platehyllene eller platebutikken for å finne musikk).

Artiklene på Mekkagubberock er altså noen år gamle. Men de handler om musikk av det tidløse slaget, og er derfor ikke merkbart preget av tidens tann.

Ingves introduksjonstekster, som noen ganger truer med å bli like lange som selve artiklene, røper dessuten at trangen til å skrive om musikkopplevelser ikke er blitt helt kvalt av voksenlivet. En dag tar han forhåpentligvis til vettet og begynner skrive om ordentlige ting igjen.

Jeg mener, hvem andre skal skrive for oss gubberockere? Tom Skjeklesæther?

tirsdag 2. juni 2009

Jeg velger musikk

Denne uken er jeg igjen blant de stolte bidragsyterne til spillelisten i Louis-bloggen. Med unntak av en sedvanlig melankolsk Magnolia Electric Co-låt, ble det mye garasjerock-aktig fra meg denne gangen: The Dead Weather, Eels, Jay Reatard og The Vaselines.

Sistnevntes låt er vel forresten rundt 20 år gammel, men blir nyutgitt i disse dager og holder seg dessuten svært godt. Det holder for meg.

Hele listen finner du her. Spilleren ligger oppe til venstre på siden, og du kan spille av enkeltspor ved å klikke på artistnavnene.

torsdag 28. mai 2009

Dette er gårsdagens nyheter, men visse ting kan ikke få passere ubemerket bare fordi jeg har hatt mye å gjøre de siste dagene.

Det handler selvsagt om kultur-Norges aller mest skrikende urettferdighet: Hvorfor blir ikke norske tegneserier tilgodesett med annet enn glansbilder og lommerusk på statsbudsjettet?

Bevilgningen til tegneserier i 2008 var på litt over 1,5 millioner kroner, noe som til sammenligning er 6,3 prosent av hva Oslo-Filharmonien fikk eller 0,5 prosent av hva Filmfondet mottok samme år.

Slikt kan selvsagt ikke voksne mennesker finne seg i, så Flu Hartberg tok for noen uker siden initiativ til å lage et opprop stilet direkte til kulturminister Trond Giske. I tegneserieform, naturligvis. 23 serietegnere, deriblant jeg, ble bedt om å bidra med en rute hver etter Flu sitt manus.

Dagsavisen var til stede da den ferdige serien ble overrakt til Giske på tirsdag, og ABC Nyheter har laget sin egen versjon av Dagsavisens sak.

Og, som antatt, er Giske svak for smisk. Han har allerede gitt klar melding om at noe vil bli gjort:
    Gjennom kulturløftet har vi programfestet en innkjøpsordning for tegneserier, det skal innføres. Tegneserier er like høyverdige som andre kulturuttrykk. Vi var opptatt av å innføre en ordning for innkjøp av sakprosa først. Nå er den på et brukbart nivå, da er tegneserier det neste som innkjøpsordningen skal omfatte.

Dette gir håp. Når man ser hvilke resultater man har oppnådd med småpenger de siste årene, burde ordentlige summer og seriøs satsing åpne mulighetene for virkelig store ting.

Siden den nå så berømte Giske-serien allerede flyter fritt på nett, publiserer jeg like godt hele greia her. Navnene på alle som bidratt står i siste rute. De fortjener en klem, alle som én. Ikke minst Flu, all-round kjernekar som han er.