Donald og jeg


Hos Barnebokkritikk.no kan du nå lese mitt bidrag til en serie om barnebokminner.

Min utvalgte bok er Jeg, Donald Duck, en på alle måter stor samling serier av Carl Barks utgitt på 70-tallet.

Det vanskeligste med denne teksten, var å velge hva jeg skulle skrive om. Jeg leste veldig mye da jeg var gutt, og langt i fra bare tegneserier.

Så snart jeg behersket lesekunsten, var jeg i gang med klassikerne. Fra faren min overtok jeg et par kasser med guttebøker fra 50-tallet. Skolebiblioteket ble flittig brukt. Jules Verne, James Fenimore Cooper og Robert Louis Stevenson. Ivanhoe, Barna i Nyskogen, Robinson Crusoe, Kaptein Hornblower og Davy Crockett. Gyldendals Gode Guttebøker og Hardyguttene. Jeg slukte alt sammen. Å komme gjennom en bok, tok sjelden mer enn et par dager. Favorittene ble lest flere ganger.

Men skulle jeg valgt en annen bok enn Jeg, Donald Duck, måtte det nok blitt Tom Sawyer av Mark Twain (eller Samuel Langhorne Clemens, som han ble kalt på det uvanlig fillete omslaget til min fars eksemplar). Den må jeg ha lest fire-fem ganger. Oppfølgeren Huckleberry Finn likeså. Noen av scenene i disse bøkene står så levende for meg at de like gjerne kunne ha vært mine egne barndomsminner.

Men det ble altså til at jeg skrev om Carl Barks. Jeg kunne nemlig ikke se at det hadde vært skrevet om ham i serien før - eller om andre serieskapere for den del. Og siden det liksom er tegneseriene som har vært min greie i alle disse årene, var nok han det riktige valget. Barks' kvaliteter var selvsagt aldri noe spørsmål.

Mitt barnebokminne kan du altså lese her. Og skulle du ha lyst til å lese flere av mine skriverier, finner du en samling på denne siden. De fleste handler om musikk, men nederst ligger også en bunke tekster om tegneserier. De er noen år gamle, men jeg tror de skal være leselige ennå.

Kommentarer

  1. enig med deg. Den mursteinen var et eventyr uten like

    SvarSlett
  2. Jeg hadde også den boka, hadde den med meg i militæret også, da ble den stjålet av barnebarnet til den nå avdøde møbelbaronen Ekornes...er fremdeles bitter den dag i dag!

    Rune

    SvarSlett
  3. Jeg lånte alle Jeg-bøkene på biblioteket og leste dem gang på gang. Donald-boka var selvsagt favoritten, men Mike Mus-boka var ikke så verst heller. (Floyd Gottfredson?)

    Ellers var min litteraturbarndom ganske lik din, husker at jeg pløyde meg gjennom absolutt alle Hardy-bøkene på barneskolebiblioteket. Jeg oppdaget Morgan Kane sånn rundt 4.- eller 5.-klasse, det var ikke foreldrene mine så begeistret for. Forståelig nok, egentlig.

    SvarSlett
  4. Det ante meg at flere hadde et godt forhold til disse bøkene.

    Slik jeg husker det, gikk jeg i løpet av 6. klasse fra Hardyguttene til Alistair MacLean. På ungdomsskolen gikk jeg løs på Morgan Kane, og på gymnaset gikk det veldig mye i Stephen King. I dag skumleser jeg stort sett overfladisk pjatt på Internett.

    SvarSlett
  5. Jeg ber forøvrig alle legge merke til at de to barnebokminnene som for øyeblikket blir frontet på Barnebokkritikk.no, er Georg Johannesens og mitt. Det føles som om jeg endelig er på vei inn i riktig selskap.

    SvarSlett
  6. Fint selskap på barnebokkritikk.no ! Georg Johannesen er et av de sterkeste minnene mine fra ungdomsskoletidslitteraturen faktisk. "Det er saksen mor, den håndhilser ikke..." kick ass saker for en fjortis.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar