søndag 26. juli 2009

Hva jeg gjorde i sommerferien

Årets sommertur gikk med bil fra Kristiansand til Heimdal via store deler av Vestlandet. På Heimdal var jeg i Farmors pleie i noen dager, før jeg på hjemveien tilbragte jeg en lang kveld med mine gamle venner Lena og Arne Jonny.

På første del av turen, altså den som gikk vest- og oppover, gjorde jeg noen notater om det som skjedde i løpet av de tre-fire dagene. Siden disse skriveriene ikke kan brukes til noe konstruktivt, publiserer jeg dem like godt her.

At jeg har lagt det reiselitterære ambisjonsnivået noe lavere enn for eksempel en Bill Bryson, skal jeg være den første til å påpeke.

Og horrormanuset jeg skrev på underveis, får vi eventuelt komme tilbake til.

15/7 kl. 00.20
Nå ligger jeg i mitt lille telt på en øde flekk i Sveio kommune, hører på tordenen i det fjerne og føler endelig at turen er i gang. Jeg har spist biffsnadder på veikro, fylt kaffekoppen på Statoil og tatt ferje. Så langt har alt gått bra. Det vil si, jeg dundret gjennom en tunnel i Stavanger-området mot to iltert blinkende, røde lys. Plutselig var det bare for sent å stoppe. Det var selvsagt både klønete og dumt, men jeg kunne i det minste ikke registrere at noen kom til skade. Eller at noen myndighetspersoner så meg. Nå blir det banan og vin til kvelds. Bekymrer meg for tordenen, men satser på at regnet passerer. I morgen blir det uansett hotell i Bergen.

Soundtrack: Jayhawks-antologien


16/7 kl. 13.45
Sitter på billighotell i Bergen og tygger på en tørr Rimi-baguett. Våknet tidlig i dag (0800) og hadde ikke sovet stort fordi det pissregnet i hele natt. I teltet var det heldigvis tørt, men joggeskoene mine er tydeligvis ikke laget for å tråkke rundt i våt myr. Nå skal jeg spise, dusje og kanskje sove litt. I kveld skal jeg drikke øl og kikke på bergensere. Kanskje Nils vil holde meg med selskap?

Soundtrack: Darkness on the Edge of Town

kl. 23.34
Nils er i Langesund for å se Leonard Cohen. Det må vel sies å være gyldig fravær. Cohen er sjeldnere i Norge enn jeg er i Bergen. Drakk noen øl på de stedene jeg kjenner fra før - Garage og Café Opera. Nils anbefalte Victoria, men det kunne jeg ikke finne. Trasket litt gatelangs. Gatene uten turister er alltid de fineste. Mange hipstere i Bergen i forhold til i Kristiansand. Er allerede helt i utakt med mine normale rutiner og er i ferd med å sovne klokken halv tolv. Kanskje like greit. I morgen er det på tide å kjøre et stykke igjen.

Soundtrack: Solid Air


17/7 kl. 20.40
I dag har jeg kjørt gjennom postkort-Norge. Jeg har aldri vært i Sogn og Fjordane før, men er ikke lenger i tvil om at Sogn og Fjordane ser ut akkurat slik Norge er ment å se ut - fjord, fjell, fossefall og beitende kyr badet i sollys mellom hver eneste tunnel. Jeg har spist soft-is i Førde (verdens beste, i følge reklamen - 15 000-og-noe solgt hittil i år) og hamburger på italiensk restaurant i Volda. Og nå har jeg satt opp det lille teltet mitt på campingplassen i Ørsta. Det er like før jeg begynner å føle meg som "folk flest", her jeg sitter. Men jeg innser selvsagt at for folk flest, altså naboene mine på campingplassen, er jeg bare en svartkledd raring med tjafsete hår som reiser alene. Det som betyr noe er uansett at jeg er langt hjemmefra og gjør noe annet enn det jeg pleier å gjøre. Det var liksom det som var poenget med denne turen.

Soundtrack: The Bands selvtitulerte

kl. 22.51
Utelivet i Ørsta er, etter alt å dømme, identisk med utelivet i alle andre tettbebygde strøk i utkant-Norge. De samme ti bilene kjører den samme strekningen om og om igjen. Jentene henger ut av vinduene i baksetet og hyler. Guttene pælmer ølboksene sine på veien. Musikken er passe høy når det rister i karosseriet. På puben, det eneste serveringsstedet jeg kunne finne, snøvler en håndfull hel- og halvalkiser om røyking, psykiatri og EU-kontroll av bilen. Absolutt alt de sier blir gjentatt to ganger, enten for å gjøre seg forstått på dialekten sin eller bare for få tiden til å gå enda tregere. Jeg drakk mine to halvlitere, leste VG to ganger og tuslet tilbake til campingplassen før noen av dem prøvde å snakke til meg. Det er blant spikerteltene, de rosa ølmagene og rullingsen jeg hører hjemme nå. Det er her mitt folk er. Her er stemningen alltid like ustoppelig jovial.

Soundtrack: Jovialt småsnakk fra de omkringliggende campingvognene


18/7 kl. 13.54
Sitter på ferja til Molde, sjuende og nest siste ferje på turen. Og o'hoi som det tutes! Havnen er full av seilbåter som gjør livet vanskelig for ferjefolket. Det er for varmt og for mye folk til at jeg orker til å lete etter parkering her, så siste etappe begynner i det vi legger til kai. I kveld venter forpleining hos Farmor, og det skal man aldri kimse av. Men neste gang må jeg enten kjøre lengre eller saktere. Denne turen gikk alt for fort.

Soundtrack: Master of Puppets

6 kommentarer:

  1. Å, jeg får hjemlengsel når jeg ser plakater med Stage Dolls og Åge!

    SvarSlett
  2. Og bildet ble tatt i Svorkmo-traktene. Følte meg hjemme selv, jeg.

    SvarSlett
  3. Det var veldig trivelig å se deg igjen også, Roy!!

    SvarSlett
  4. Fint reisebrev. Victoria er stedet der man kan se John Olav Nilsen knuse ølflasker inn i hodet på kokken.

    SvarSlett
  5. Heimdal er jo like borti høgget her. Neste gang du er i disse trakter får vi dra på bondefest. DA bør du ha med kamera, for å si det sånn.

    SvarSlett
  6. He,he - veldig underholdene Roy! Det burde trykkes i budstikka!

    Rune

    SvarSlett