mandag 30. november 2009

Pstereo-redaksjonen lever!

I morgen er vi kommet til desember - og begynnelsen på det jeg vil tro er en vanskelig tid for flere enn meg.

I det året er på vei inn i sin kaldeste og mest ufyselige periode, når det mest naturlige ville være å gå i hi, stuper vi med hodet først inn i ukevis med meningsløst forbruk, tynnslitte nerver og dårlig fyll.

Det kommer til å bli et ork. I år også.

Men her er en nyhet som vil gjøre de kommende ukene mer levelige for noen av oss: Den legendariske Pstereo-redaksjonen har kommet sammen igjen! Og vi har kåret de 100 beste platene fra det siste tiåret! Og de blir publisert i form av en julekalender!

Kort rekapitulering: Pstereo.no var et nettsted som i årene 2003-2006 publiserte følelsesladde og entusiastiske skriverier om musikk. Redaksjonen var ikke ute etter annet enn å misjonere for artistene og platene de likte. Det gikk mye i indie og americana, men det fantes egentlig ingen grenser. Pstereo kunne skrive like engasjert om Årabrot som om Lillebjørn Nilsen. Selv begynte jeg som veldig ivrig leser, før jeg avanserte til middels ivrig skribent.

I årene etter nedleggelsen har de fleste fra den gamle gjengen brukt latterlig mye tid på diskusjonsforumet Pmono.no. Og nå har vi altså offisielt kommet sammen igjen. For en siste vals.

Entusiasmen er der enda. Misjoneringstrangen er ikke død.

Pstereos oppsummering av de siste ti årene begynner i morgen. Fire plater hver dag, sånn omtrent. Følelsesladde tekster og Spotify-lenker hører selvsagt med. Det er mange som lager lister om dagen, men bare Pstereo kan presentere fasiten.

Denne julekalenderen blir bedre enn sjokolade.

mandag 16. november 2009

Plateanmeldelse

I de tre plateanmeldelsene jeg har skrevet for Fædrelandsvennen i løpet av høsten, har jeg skrevet om black metal, indierock og en slags poesigreie. Det er med andre ord på tide å prøve seg på jazz. I dagens avis kan du derfor lese hva jeg synes om platen til de unge og lovende jazzerne i Splashgirl.

Teksten min er blitt noe forkortet på veien til trykkeriet, men den komplette versjonen ligger i tekstarkivet.

Oppdatering 19.11.09: Artig. Den hele og fulle teksten kan nå leses på fvn.no. Jammen bra at det er tekstene på nett som består, mens papiret forgår.

søndag 15. november 2009

Ingve Aalbu lever!

Jeg har tidligere nevnt at den legendariske Ingve Aalbu legger ut tekster fra det minst like legendariske, for lengst nedlagte nettstedet Pstereo.no i bloggen sin.

I anledning av at Neil Young hadde bursdag i går, har Ingve nå funnet frem et stykke Pstereos egen Neil Young-redaksjon laget den gang Neil fylte 60. Noen av tekstsnuttene der er det jeg som har bidratt med.

Dette er så lenge siden at jeg fremdeles brukte a-endelser, men listen over Neil Youngs beste låter holder enda. Og siden de tilårskomne eks-redaksjonsmedlemmene fremdeles prøver å henge med i tiden, finnes den nå også som spilleliste på Spotify.

tirsdag 3. november 2009

Plateanmeldelse


I dagens Fædrelandsvennen kan du lese min anmeldelse av platen dikter Terje Dragseth og gitarist John Nicolaisen har gitt ut under navnet I Sing My Body Electric.

Det hersker visst litt forvirring om hvilket terningkast jeg egentlig har gitt. Svaret er "tre". Firer'n på forsiden av kulturbilaget får stå for deskens regning.

Den forrige anmeldelsen jeg skrev for regionavisen sto forresten under hovedoverskriften "Lovlydia feiret debutplaten". Det gikk ikke spesielt godt sammen med setning nummer to i min tekst: "Sound Asleep er ikke mindre enn Frode Nielsens åttende fullengder under dette navnet [Lovlydia]."

Men, men. Det kan sikkert bli nokså hektisk i avisredaksjonen når det drar seg til mot deadline.

En lettlest-versjon av I SIng My Body Electric-anmeldelsen kan for øvrig leses her.

søndag 1. november 2009

Mimring på månen

Det kan sikkert virke litt bråkjekt, men da jeg nettopp så science fiction-filmen Moon, kom jeg til å tenke på en av mine egne tegneserier. Både filmen og den tittelløse ensideren min tar nemlig utgangspunkt i alt det rare som kan skje bare man er alene nok. Og da mener jeg skikkelig, ordentlig alene. Det er en idé som filmen forfølger til det blir en ordentlig historie av det. Jeg gikk som vanlig gikk for en enklere løsning.

Hvis jeg husker riktig, tegnet jeg serien før jeg dro i militæret sommeren 1991 - og tusjet den da jeg var ferdig ett år senere. Da hadde jeg i mellomtiden også flyttet fra Våler i Solør til Kristiansand. Dette er altså en serie fra tiden da jeg fremdeles kunne finne på å lage helt uironiske serier om eksistensielle temaer og sånt noe. Potetnesene og de trillrunde hodene kom først noen år senere.

I første omgang kopierte jeg opp siden til noen få venner. Og da jeg var med på å starte fanzinen Fantazine høsten '92, ble den trykket i første nummer. Siden har den vært ute av sirkulasjon.

Akkurat nå, ganske nøyaktig 17 år senere, mens serieproduksjonen min er inne i en av sine mer usikre faser, tenkte jeg det kunne passe å republisere den lille snutten som "en klassiker til glede for nye lesere". Dette er jo til og med en klassiker svært få har lest.

Samtidig oppfordrer jeg selvsagt alle til å se Moon. Det er en riktig god film.