Mimring på månen

Det kan sikkert virke litt bråkjekt, men da jeg nettopp så science fiction-filmen Moon, kom jeg til å tenke på en av mine egne tegneserier. Både filmen og den tittelløse ensideren min tar nemlig utgangspunkt i alt det rare som kan skje bare man er alene nok. Og da mener jeg skikkelig, ordentlig alene. Det er en idé som filmen forfølger til det blir en ordentlig historie av det. Jeg gikk som vanlig gikk for en enklere løsning.

Hvis jeg husker riktig, tegnet jeg serien før jeg dro i militæret sommeren 1991 - og tusjet den da jeg var ferdig ett år senere. Da hadde jeg i mellomtiden også flyttet fra Våler i Solør til Kristiansand. Dette er altså en serie fra tiden da jeg fremdeles kunne finne på å lage helt uironiske serier om eksistensielle temaer og sånt noe. Potetnesene og de trillrunde hodene kom først noen år senere.

I første omgang kopierte jeg opp siden til noen få venner. Og da jeg var med på å starte fanzinen Fantazine høsten '92, ble den trykket i første nummer. Siden har den vært ute av sirkulasjon.

Akkurat nå, ganske nøyaktig 17 år senere, mens serieproduksjonen min er inne i en av sine mer usikre faser, tenkte jeg det kunne passe å republisere den lille snutten som "en klassiker til glede for nye lesere". Dette er jo til og med en klassiker svært få har lest.

Samtidig oppfordrer jeg selvsagt alle til å se Moon. Det er en riktig god film.

Kommentarer

  1. "mens serieproduksjonen min er inne i en av sine mer usikre faser" ????

    SvarSlett
  2. Mnja. Ting er rett og slett litt usikre for tiden. Jeg tegner ikke om dagen, for å si det sånn. Men dette får vi komme tilbake til når det eventuelt skjer et eller annet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar