onsdag 23. juni 2010

Roy «gjør det» på mandag


På mandag, etter mye om og men, kommer omsider det nye albumet til min kompis Erlend Ropstad ut. Som tidligere nevnt heter verket Roy, It Ain't Over Yet, og jeg kan ikke skjønne annet enn at platen må handle om meg. Jeg har bare ikke klart å pønske ut hvordan enda.

I anledning utgivelsen har Erlend nå forfattet en pressemelding som liksom skal oppklare mysteriet. Under sterk tvil gjengir jeg den her:

Om plata Roy, it ain’t over yet
Det vil alltid være en grad av sannhet i alle mine sanger. Jeg bruker venner og kjente som karakterer, og egne og andres opplevelser som utgangspunkt for tekster. Det kommer aldri ut av ingenting. For eksempel min venn, serietegneren Roy Søbstad, som følte seg truffet da Roy, don’t do it, dukket opp på youtube for en stund tilbake.
Sannheten var at setningen ”Roy, don’t do it” var et sitat fra en film (jeg ikke husker navnet på) der en av karakteren løper og roper nettopp ROY ! DON’T DO IT! Etter en bil med angivelig en kar som heter Roy bak rattet. Det har vist seg at sangen om de to vennene i Roy, don’t do it, ikke er helt ulike meg selv, jeg personen og Roy, som Roy eller kanskje omvendt. Et eller annet om oss ligger i bakgrunen der et sted. Helt utilsiktet. Rart det der. Høna og egget.
Roy, serietegneren tenkte å svare på sangen med å lage en serie om en lang skjeggete mann som dro fra holme til holme og spilte trekkspill for folk, men ble bortvist ved alle holmene han stoppet. Jeg tror det stoppet fordi de fleste Roys figurer er trill runde. Det er forsåvidt ikke noe farlig eller utleverende i teksten, som beskriver et vennskap mellom menn på et nøkternt og ærlig vis. -Og om noe, setter sangen jeg-personen i dårligst lys, som gir Roy forferdelig motsigende råd om kjærlighet.
Det blir altså tittelsporet på plata det her nå. Roy har sagt seg villig til å gå med på at han ikke har så mye han skulle ha sagt om saken. Han jobber også som plateanmelder i Fædrelandsvennen, og ser nå på muligheten for å komme til orde om saken gjennom den jobben, men frykter redaktørene setter ned foten.

Alt dette er selvsagt bare dikt og fanteri. Jeg er fremdeles overbevist om at tittelen er en kodet beskjed til og om meg. Hvorfor skulle han ellers bruke akkurat mitt navn, lzm? Og hva mener han nå egentlig med «it»? Jeg lover å komme tilbake til saken.

Men musikken er i hvert fall veldig fin. Hør bare førstesingelen «Mary's No Saint» på Spotify eller WiMP.

4 kommentarer:

  1. Det var da svært da? Er det ikke helt vanlig å skrive sanger om kompiser, og dedikere et album eller to til noen du kjenner? Ikke det at det er det jeg har gjort altså.

    SvarSlett
  2. Ha ha, som om det ikke stikker noe under her. HA HA!

    SvarSlett
  3. You're so vain!

    SvarSlett
  4. "You probably think this song is about you." Jeg tar den, asså.

    SvarSlett