søndag 29. august 2010

Gamle skriverier om igjen

I anledning av at jeg har begynt å skrive musikkanbefalinger for TrashPop-bloggen igjen, reposter jeg her den lille håndfullen tips jeg kom med i fjor. La gå at disse låtene ikke er dagsaktuelle lenger, men så er da ikke god musikk noen vanlig ferskvare heller.

Selvsagt har jeg også satt sammen spillelister med de av låtene som er tilgjengelige på Spotify og WiMP. Disse vil bli oppdatert etter hvert som jeg kommer med nye tips.

Soulsavers
Om Soulsavers vet jeg ingenting. Zip, zilch, ittno. Grunnen til at jeg sjekket ut deres nye plate, Broken, var at den kunne skilte med Mark Lanegan som vokalist. Mange vil kjenne igjen Lanegans distinkte nikotinrøst fra flere minneverdige gjesteopptredener med Queens of the Stoneage. Noen av oss kjenner ham også som soloartist og som overlevende fra grunge-æraens Screaming Trees.

Broken får vi høre ham tolke favorittlåtskrivere som Gene Clark og Will Oldham (aka Bonnie «Prince» Billy). Soulsavers' lydbilde er en besnærende blanding av programmerte og organiske lyder, av country og blues, av bredformat og klaustrofobi. Versjonen av Will Oldhams bekmørke «You Will Miss Me When I Burn» er et klart eksempel på det siste.

Andre gjester på denne utmerkede platen er Jason Pierce (Spiritualized), Mike Patton (Faith No More), Gibby Haynes (Butthole Surfers) og Richard Hawley. Dessuten synger Will Oldham på EP-en Sunrise, hvor han, passende nok, tolker en Mark Lanegan-skrevet låt.

Hope Sandoval and The Warm Inventions
Hope Sandoval har det med å bli borte. Nå er det åtte år siden sist hun lot høre fra seg. Men har man først hørt henne synge, glemmer man henne ikke.

På 90-tallet var Hope Sandoval stemmen til Mazzy Star, duoen som laget tre av det tiårets aller vakreste plater. Fem år etter Mazzy Stars siste utgivelse ga hun ut albumet Bavarian Fruit Bread sammen med Colm Ó Cíosóig, trommeslageren i My Bloody Valentine. Da skrev vi altså 2001.

Først nå, sent i 2009, vender Sandoval og Cíosóig tilbake, med en plate de har kalt Through the Devil Softly. Men heldigvis har ingenting forandret seg med årene. Fremdeles handler det om stemmen til Hope Sandoval, den luftige, inderlig lengtende stemmen til Hope Sandoval. Musikken bare duver i bakgrunnen, like atmosfærisk og klangfull som før. Det er som om tiden har stått stille i åtte år.

Og det er akkurat dét denne musikken gjør. Den får tiden til å stå stille.

DeYarmond Edison og Volcano Choir
Justin Vernon kom tilsynelatende ingensteds fra da han sent i 2007 ga ut For Emma, Forever Ago, en av det årets aller, aller fineste plater, under navnet Bon Iver. Men den egentlige debuten hans fant sted året før, da han slapp Silent Signs som medlem av bandet DeYarmond Edison. For Bon Iver-fans er den selvsagt obligatorisk å sjekke ut.

Dét er også Unmap, debutplaten til sideprosjektet Volcano Choir, som kommer i slutten av denne måneden. Mens DeYarmond Edison kanskje kan sies å representere Vernons melodiske, Will Oldham-aktige side, minner Volcano Choir mer om de mest svevende øyeblikkene på For Emma, Forever Ago.

Med andre ord: Her er det mye vakker musikk både til å nyte og bryne seg på. Høsten kan bare komme.

Son Volt
Jay Farrar og hans kompiser i flanell har nettopp gitt ut det som utvilsomt er deres beste plate siden debuten Trace for 14 år siden. Kjennere av moderne americana vet hva det betyr. Sakteflytende countryrock, tæret av vinden og bleket av solen. Skimrende steelgitarer, knitrende fuzz og Farrars alltid like knusktørre stemme. Noen av oss synes det kan bli veldig vakker musikk av slikt. Akkurat denne sangen skal være inspirert av Keith Richards, som muntert har fortalt at han snortet asken etter faren sin. Ho ho ho, lzm.

Built to Spill og The Megaphonic Thrift
Og nå: Gitarer.

Built to Spill kommer fra Boise, Idaho og har siden 1992 spesialisert seg på pene melodier marinert i tykke lag av gitarstøy. The Megaphonic Thrift, som har base i Bergen og medlemmer fra Kristiansand og Haugesund, holder på med mye av det samme, men har på langt nær gjort det like lenge.

Begge bandene er plateaktuelle i disse dager. Built to Spill har gitt ut sin sjuende fullengder, There Is No Enemy. The Megaphonic Thrift EP-debuterer med A Thousand Years of Deconstruction.

Built to Spill er indie-legender. The Megaphonic Thrift er de unge utfordrerne.

Jeg har ennå ikke klart å bestemme meg for hvilken av platene jeg liker best.

Og musikken hører du altså på Spotify eller WiMP.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar