søndag 26. desember 2010

2010 oppsummert

Det er blitt en tradisjon her på roysobstad.com å avslutte året med en kavalkade over de siste 12 månedenes toppsaker (for 2007, 2008 og 2009, se henholdsvis her, her og der).

Her er årets:
  • Februar: 14 dager senere funderer jeg på å gjøre comeback. Jeg tenker i hvert fall høyt rundt en lengre serie kalt «Ulvene i korridoren», og poster til og med et stygt forsideutkast til den.
  • Mai: En av oppvekstens store helter, Ronny James Dio, dør, og jeg bruker nasjonaldagen til å skrive en hyllest til ham.
  • Juni: Jeg er godt i gang med «Ulvene i korridoren», og poster en teaser for serien. Samme måned står også min mest kontroversielle plateanmeldelse på trykk i Fædrelandsvennen: Terningkast to til Marte Wulff. Det er ikke med i postingen, men samme kveld møtte jeg faktisk Wulff på byen. Dét var en interessant erfaring.
  • August: Jeg begynner å skrive musikktips for TrashPop.no igjen. Dessverre blir det bare fem tips før tiden og overskuddet ikke strekker til lenger.
  • Oktober: Jeg er opptatt med å lage sportskatalog og annet betalt arbeid, og bloggen får lide. Et klassisk tegn på at tiden ikke strekker til, er at jeg poster YouTube-videoer.

tirsdag 21. desember 2010

Fasiten for musikkåret 2010 er klar


Et av årets pågående prosjekter har vært utarbeidelsen av en fasit for musikkåret 2010. Dette skjer selvsagt i form av en Spotify-spilleliste. Etter som desember nå nærmer seg slutten, er også listen mer eller mindre komplett.

Den begynner sånn passe rocka (med blant andre Roky Erickson og The Black Keys), og fortsetter med pop av den lekre, luftige typen (Ariel Pink, Beach House). I midtpartiet skifter musikken brått karakter, og blir brutal og stygg (High on Fire, Shining). Så blir den snill igjen (Teenage Fanclub, Band of Horses), før den går over i et lengre parti med country, folk og singer-songwritere (Johnny Cash, Richard Thompson, Tift Merritt). Avslutningen er høvelig dramatisk og følelsesladd (Antony, Susanne Sundfør). Innimellom alt dette er det blitt plass til både Robyn, Mavis Staples og Röyksopp.

Alt i alt snakker vi om 92 låter med en sammenlagt spilletid på over seks timer. Jeg foreslår at du setter av et par dager i romjulen til grundig fordypning. Det vil du bare ha godt av.

Skal jeg velge meg en favorittplate for året, må det bli The Nationals High Violet. Jeg har aldri helt fått taket på de tidligere platene deres, men denne har jeg spilt mye. Det er noe med miksen av det melankolske og det stolt storslåtte som bare treffer meg. Å lytte til High Violet på flytoget inn til Oslo, mens mørket senker seg og lysene fra byen kommer nærmere, er blant årets mest minneverdige musikkopplevelser.

Bare hør selv - på Spotify eller WiMP.

torsdag 9. desember 2010

Penger til Ulvene


Norsk kulturråd offentliggjorde høstens tegneserietildelinger for noen dager siden, og jeg er selvsagt glad for at «Ulvene i korridoren» er blitt tilgodesett med noen dollars. 30 000,- er kanskje ikke all verden, men det er nok til å dempe litt av den økonomiske angsten. Nå har jeg godt håp om at albumet skal være ute i løpet av 2011.

Ellers går debatten som vanlig høyt om Kulturrådets prioriteringer. «Det var veldig mykje til Egmont. Det kjennast litt som å gi barnetrygd til Trygve Hegnar,» er det noen som sier på Serienetts sider.