onsdag 21. desember 2011

2011 oppsummert

En av tegningene jeg stuntet mens NRK var på besøk i desember.

I 2011 satte roysobstad.com ny bunnrekord i antall postinger. Aktiviteten har avtatt litt for hvert år siden 2005, da jeg postet hele 115 ganger, inntil jeg i år er nede i ynkelige 28.

Det henger nok sammen med at fokuset for bloggen gradvis har endret seg. Før postet jeg gjerne morsomme linker og små kommentarer til aktuelle saker. Det gjør jeg nå heller på Facebook. Dessuten var bloggingen min ofte mer personlig. Men etter som jeg er blitt eldre, føles det ikke lenger like naturlig å offentliggjøre fyllehistorier og den slags. Det tar seg rett og slett ikke så godt ut lenger.

Dermed blir det også lenger mellom postingene.

I dag bruker jeg stort sett bloggen til å fortelle om tegne- og skriveprosjektene mine. roysobstad.com er blitt en slags personlig nyhetskanal og et arkiv over alt jeg har drevet med opp gjenom årene.

Og slik kommer det til å fortsette. Det er ikke aktuelt å legge ned bloggen. Den er alt for nyttig for meg og det er fremdeles morsomt å skrive her, selv om det blir sporadisk i perioder.

Nok om det. Her toppsakene fra bunnrekordåret 2011:
  • Januar: Årets store prosjekt var, som i fjor, arbeidet med tegneserien Ulvene i korridoren. En lengre artikkel om dette arbeidet ble på begynnelsen av året publisert i tidsskriftet [tilt].
  • Februar: Denne måneden poster jeg ingenting. Ikke en dritt. I alle årene jeg har hatt bloggen, tror jeg ikke det har skjedd før. Vi får tro at jeg jobbet ekstra hardt med serien min.
  • Mars: Jeg blir intervjuet av en student ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Igjen handler det mest om Ulvene i korridoren. Intervjuet blir senere trykket i den svært lokale Oddernes Avis.
  • Juni: Jeg holder kortene tett til brystet når det gjelder innholdet i Ulvene i korridoren, men kommer likevel med en statusoppdatering før jeg tar sommerferie.
  • Juli: Den første ferieuken ble tilbragt sammen med Vibeke i Roma. Deretter dro vi til familiens hytte på Byneset i Trøndelag. Der ble nettene brukt til å drikke pappvin og tusje tegneserie.
  • August: Det ble med en liten håndfull musikkanmeldelser fra meg i Fædrelandsvennen i 2011. Men jeg fikk i hvert fall skrive om årets største konsertbegivenhet i Kristiansand, Ozzy Osbourne på Odderøya Amfi.
  • September: Min venninne Hanne Kolstø har fått mye og velfortjent omtale i år. Videoen til hennes låt «The City» er innspilt rett rundt hjørnet for der jeg bor, og er en fin hyllest til bydelen vår.
  • Oktober: Nok en måned uten blogging. Jeg var nok i sluttspurten med Ulvene i korridoren.
Her er de tidligere årsoppsummeringene: 2007, 2008, 2009 og 2010.

torsdag 15. desember 2011

Hardt og hårete gjensyn med gammel vinyl

I sommer fikk jeg vinylspiller i huset for første gang på kanskje 15 år. Etter omfattende arkeologiske utgravninger i kottet og hjemme hos foreldrene mine, har jeg nå også hele den gamle platesamlingen på plass igjen. Den bærer, som forventet, sterkt preg av at jeg var tenåring på landsbygda på 80-tallet. Det er lite new romantics og goth å spore, for å si det sånn.

Her er noen nesten tilfeldig utvalgte godbiter:


Den aller første vinylplaten jeg kjøpte var Iron Maidens doble Live After Death. Den kostet 124 kroner på Nilsens papirhandel i Våler i Solør i 1985 eller -86. Faren min syntes det var stivt, men selv kunne jeg ikke ha vært mer fornøyd. Ikke bare var musikken den feteste som var å oppdrive i Våler på den tiden, men albumet hadde også en helt fantastisk coverillustrasjon av Derek Riggs og hundrevis av turnébilder spredt over utbretten, innerposene og et eget hefte. Jeg må ha tilbragt dagevis med øretelefoner på hodet og coveret i fanget.


Broren min og jeg hadde en slags stilltiende avtale om hvilke band som «tilhørte» hvem. Hvis for eksempel Iron Maiden ga ut ny plate, hadde jeg forkjøpsrett på den. Hvis derimot Judas Priest kom med noe, var det broderens. Metallica og Anthrax var også blant mine, mens Megadeth og Testament var hans. At mine band gjennomgående var et hakk kulere enn hans, kom antakelig av at jeg var eldst og først ute.


Metal Church var også et av mine band, men det kan ha vært fordi broderen ikke var særlig interessert i dem. Strengt tatt hadde nok ikke Metal Church så mange andre fans enn meg der vi bodde. Til gjengjeld var jeg så fan at jeg kjøpte en limited edition picture interview disc med dem. Og noe mer 80-talls enn vinylplater med amatørmessige intervjuer og uskarpe bilder på, finnes vel knapt.


Jeg har uforholdsmessig mange EP-er - eller maxisingler, om du vil - ikke minst med Metallica. Antakelig hang det sammen med min alltid anstrengte personlige økonomi. EP-boksen som heter The Good, the Bad and the Live: The 6 1/2 Anniversary 12" Collection, kjøpt på klassetur til Køben rundt 1990, er nummerert og greier. Kanskje den er verdt noe i dag?


En signert tolvtommer med Candlemass har jeg også. Den er kanskje ikke verdt like mye?


Dette turnéheftet, som jeg kjøpte i Skedsmohallen 18. oktober 1988, inneholder side opp og side ned med bilder av Metallica som drikker seg fulle. Det hadde åpenbart ikke god innflytelse på meg.


Deep Purple-«samlingen» min er veldig underlig. Jeg har greid å styre unna alle klassikerne, og i stedet gått for tre av de mest irrelevante platene deres.


Jeg hadde helt fortrengt at jeg eier en tolvtommer med Joe Satriani, og har ikke den fjerneste idé om hvorfor.


Jeg har overraskende få hårmetall-skiver. NWOBHM og thrash ser, til min lettelse, ut til å ha ligget mitt hjerte nærmest. W.A.S.P.-tolvtommeren nede til høyre er lavmålet eller juvelen i samlingen, alt etter som du spør foreldrene mine eller meg.


Gledelig nok er AC/DC et av bandene jeg har flest skiver med. Hvis man plusser på CD-ene jeg har med dem (Back in Black var min aller første CD) har jeg en nesten komplett samling frem til 1990 eller der omkring. Og det er kanskje mer AC/DC enn noen trenger. Som Angus Young selv sa: «I'm sick to death of people saying we've made 11 albums that sounds exactly the same, In fact, we've made 12 albums that sound exactly the same.»


Jeg hørte ikke bare på metal. Neida, jeg likte Stevie Ray Vaughan, The Georgia Satellites, Ramones og alt med Jello Biafra også.

Den siste vinylplaten jeg kjøpte var Neil Youngs Weld. Etter det drøyde det altså rundt 20 år. Da begynte jeg på nytt med den nyeste til Bon Iver. Tiden gjør ting med en mann.

fredag 9. desember 2011

Fasiten for musikkåret 2011 er klar


Det er fremdeles noen uker igjen av året, men siden Alle Andre har publisert sine lister, er det på høy tid at roysobstad.com kommer med fasiten.

Årets spilleliste kommer i både Wimp- og Spotify-format. De to variantene er ikke identiske. Wimp har musikk som Spotify ikke har, og omvendt. Den streamingtjenesten du abonnerer på, vil nok være den du foretrekker.

Innholdet på listen er som vanlig helt vilt variert, men også veldig pedagogisk og snedig redigert. Du vil knapt merke at du har lyttet deg fra The Decemberists til James Blake via Mastodon. Jeg tør love rundt 10 timers interessant lytting.

Klikk for fasiten i Wimp eller Spotify. Og hvis det ikke skulle være nok, er også Spotify-listen for 2010 fremdeles tilgjengelig.

Hvis jeg skulle prøve meg på en rangering av årets beste plater, ville den se omtrent slik ut:
  1. Jason Isbell and The 400 Unit: Here We Rest
  2. Stein Torleif Bjella: Vonde visu
  3. PJ Harvey: Let England Shake
  4. Tom Waits: Bad As Me
  5. Anna Järvinen: Anna själv tredje
Årets konsert er det ingen tvil om: Gillian Welch på Rockefeller 31. oktober.

fredag 2. desember 2011

Ulvene på TV

Ikke før hadde jeg slått fast at det er klin umulig for en beskjeden serietegner å få medieoppmerksomhet i førjulstiden, så ringte NRK Sørlandet og ville lage hjemme hos-reportasje med meg. Innslaget ble sendt på TV i går, og kan nå også sees på nett. Reporter er Line Oftedal Pedersen.

 

onsdag 16. november 2011

Ulvene kommer i januar


Jeg har, som man pleier å si, én god og én dårlig nyhet å komme med.

Den gode er at mitt storslåtte tegneserieverk Ulvene i korridoren endelig er ferdig. Det er helt sant. Nærmere to år etter at jeg fikk den første ideen gjenstår det nå bare å rentegne omslaget. Deretter kan alt sammen sendes til trykking.

Den dårlige nyheten er at det ikke kommer til å skje før over nyttår.

Venting er kjedelige greier, men forlaget og jeg velger å gjøre det slik for å unngå slepp midt i desember. Det er vanskelig nok å få oppmerksomhet fra media og folk flest, om man ikke skal prøve å få det midt i julestria.

Til gjengjeld tror jeg at de fleste forventninger vil bli innfridd. Ulvene i korridoren er over dobbelt så lang som noen av de andre seriene mine. Den viderefører en tone gamle lesere vil dra kjensel på, samtidig som den har større perspektiver og dristigere ideer å by på. Den er både morsom og mørk og helt umulig å sette i bås. Selv er jeg overbevist om at dette er den klart beste serien jeg har laget. Det blir stor stas å vise den frem.

Når jeg først er i gang, kan jeg også nevne at utgivelsen vil bli supplert med omfattende bonusmateriale, og at min gamle, stort sett upubliserte serie Brakk vil bli gitt ut på omtrent samme tid.

2012 blir med andre ord litt av et comeback-år for gamle Søbstad. Jeg håper bare dere kan ha tålmodighet med ham inntil da.

fredag 30. september 2011

Ulvene nærmer seg


Bare en kort notis for å fortelle at jeg i natt tegnet ferdig den førtiende og siste siden i «Ulvene i korridoren». Selvsagt gjenstår det en del arbeid med scanning og omslag og slikt, men øyeblikket når det ferdige tegneseriealbumet faktisk er på vei ut i verden, føles med ett mye nærmere.

Og nå skal det bli godt å bli ferdig. Jeg innrømmer det.

mandag 19. september 2011

Autografhora

Selvsagt er det ikke mulig å være tegneserieskaper uten å være tegneseriefanboy også. Og selv om jeg ikke er noe særlig til samler, benytter jeg gjerne anledningen til å sikre meg noen kruseduller fra en favorittegner. Men bare hvis det ikke innebærer for store anstrengelser eller utgifter.

For eksempel: På fredag reiste Vibeke og jeg på kjærestetur til Stockholm. Om kvelden spaserte vi tilfeldigvis forbi Seriegalleriet på Söder, hvor et skilt fortalte at selveste Joakim Pirinen skulle åpne utstilling der neste dag. Neste dag stakk vi selvsagt innom, kikket på utstillingen, fikk signert en bok og tok legenden i hånden.


Det fikk meg til å tenke på noen andre, lignende hendelser det siste året.

Under fjorårets Oslo Comics Expo fikk jeg med meg foredraget til æresgjesten Jim Woodring. Siden jeg satt bakerst i foredragsteltet, var jeg en av de første som kom ut derfra. På utsiden fikk jeg øye på Woodring som hastet bort til Tronsmo-standen for å signere. Dermed var jeg plutselig førstemann i køen. Woodring tok seg god tid, småpratet litt og skisset med blyant før han tusjet tegningen.


Under årets OCX var jeg derimot sistemann som fikk signert Jasons da ferske De 100 000 dødes øy. Han satt alene igjen etter endt signeringsrunde, så jeg benyttet sjansen til å si hei og få en tegning. Jason var i flere år på samme forlag som meg, så han har jeg møtt i mange sammenhenger. Men han er stadig en inspirasjonskilde, og det vil alltid være stas å få en tegning av ham.


Steffen Kvernelands Episke amputasjoner fikk jeg i gave av Vibeke i fjor vinter. Steffen er en annen jeg har drukket mange øl med opp gjennom årene. Faktisk var det gjennom ham jeg møtte Vibeke. Også det skjedde under Oslo Comics Expo i fjor.

torsdag 8. september 2011

Ny plateanmeldelse: Captain Radio

Fædrelandsvennens hjemmeside ligger nå min anmeldelse av On Your Left, Earth, debutalbumet til Captain Radio. Der har den allerede rukket å bli slaktet av en grinete leser.

Som om ikke det var nok, er jeg blitt gjort oppmerksom på at overskriften er hylende ulogisk. Det skulle selvsagt vært høyre, ikke venstre. Du skjønner sikkert hvorfor. (Oppdatering 09.09.11: Venstre er nå gjort om til høyre. Den kosmiske balansen er gjenopprettet.)

Akkurat denne teksten vil forresten kun bli å lese på nett, og ikke i papirutgaven av avisen.

onsdag 7. september 2011

Posebyen, Baby!



I sommer spilte Hanne Kolstø inn video til låten «The City» i Posebyen i Kristiansand, rett rundt hjørnet for der jeg bor. Resultatet, som ble sluppet i dag, er et lett surrealistisk, særs hyggelig portrett av bydelen vår, hvor det kryr av fint- og kjentfolk. Følger man ekstra godt med rundt 1:30, får man et glimt av meg som tegner på asfalten. Og kjæresten min, Vibeke, er en av dem som danser bak Hanne mot slutten.

Og nå som hun har både video og debutalbum i boks, regner jeg med at Hanne endelig er klar for å prioritere bandet hun har sammen med Thor Einar og meg. Det begynner ærlig talt å bli på tide.

I mellomtiden, her er noen eksklusive behind the scenes-bilder fra videoinnspillingen:







søndag 7. august 2011

Min Ozzy-anmeldelse

Ozzy Osbourne i Kristiansand, 6. august 2011. Foto: Jon Anders Skau/Fædrelandsvennen

I går spilte altså Ozzy Osbourne, selveste, i Kristiansand. Toppet med Clutch, Black Debbath og Audrey Horne som oppvarming, pluss sol på himmelen, var det vanskelig å ha annet enn en strålende dag. Jeg måtte likevel forlate festen tidlig for å rapportere til Fædrelandsvennen. Jeg følte meg nesten som en ordentlig journalist, der jeg hastet til skrivebordet mens skikkelige folk gikk på byen.

Ting skjer fort i våre dager, så resultatet av nattens arbeid ligger for lengst ute på fvn.no. På mandag kommer det også i papirutgaven.

Clutch ruler, forresten. Bang, bang, bang. Vamonos, vamonos.

onsdag 3. august 2011

This sentence has five words.

Gary Provost, sitert i bloggen til Rob MacDougall:
This sentence has five words. Here are five more words. Five-word sentences are fine. But several together become monotonous. Listen to what is happening. The writing is getting boring. The sound of it drones. It’s like a stuck record. The ear demands some variety. Now listen. I vary the sentence length, and I create music. Music. The writing sings. It has a pleasant rhythm, a lilt, a harmony. I use short sentences. And I use sentences of medium length. And sometimes, when I am certain the reader is rested, I will engage him with a sentence of considerable length, a sentence that burns with energy and builds with all the impetus of a crescendo, the roll of the drums, the crash of the cymbals–sounds that say listen to this, it is important.
Jeps. Dette svinger. Dette er nyttig. Dette kan jeg bruke i min egen skriving. Derfor lagrer jeg det her.

mandag 1. august 2011

Serietreffet i Kristiansand som podcast

Panelet: Meg, Roy Halvor Frimanslund, Raymond Haugland og Kristian Hellesund.

Forrige ukes Serietreff i Kristiansand ligger nå ute som podcast hos Serienett.no. Last ned og hør et jovialt panel diskutere temaer som sommeralbum, tegneserier for barn og Flu Hartbergs ufine utfall mot Lise Myhre. Dessuten anbefaler undertegnede en ny Lewis Trondheim-bok og mumler litt om egne prosjekter.

Serienett-redaktør Kristian, mine meddebattanter og alle andre fremmøtte skal ha takk for en hyggelig samling på gode, gamle Javel.

søndag 31. juli 2011

En klassiker til glede for nye lesere


Her om dagen kom jeg av en eller annen grunn til å tenke på Noir, en seks sider lang tegneserie jeg laget i 1994 og som ble trykket i Fantazine nr. 6. Det var en av seriene jeg vurderte å ta med i samleboken min, men som ble droppet til fordel for mer representativt materiale. I stedet legger jeg den nå ut her.

Noir er et ungdomsverk, en småmorsom bagatell av en serie. Det kanskje mest interessante med den, er alle de populærkulturelle referansene. Antakelig var de ment å få den 23 år gamle Roy Søbstad til å fremstå som betydelig kulere og mer verdensvant enn han faktisk var. Han hadde i hvert fall ikke like god greie på alt han refererte til.

Hva film noir var for noe, hadde jeg bare vage begreper om. Quentin Tarantino var en fyr jeg hadde lest om i et blad, og filmen hans, Reservoir Dogs, hadde jeg ikke sett. Og selv om jeg omskriver en passasje fra William S. Burroughs' Naken lunsj, så betyr det ikke at jeg hadde lest boken. Det vet jeg, for jeg har til dags dato ikke klart å komme gjennom den. The Walkabouts, derimot, hadde jeg nok en CD eller to med.

Den mest interessante referansen i Noir, er likevel den dansk-norske serietegneren Sverre H. Kristensen. Tegnestilen ligger så tett opp til hans at det nærmer seg kopiering. Jeg var en ung tegner på leting etter et uttrykk, og SHK sin forskrudde versjon av Tex Avery appellerte veldig til meg. Jeg brukte flere år på å komme meg videre derfra igjen.

Frekt nok sendte jeg Fantazine nr. 6, som jeg i praksis var redaktør for, til SHK og spurte om han ville bidra med noe til neste utgave. Til svar fikk jeg et høflig brev, skrevet bakpå et ark med Tuborg-etiketter, og et eksemplar av en egenutgitt fanzine kalt Sewer Cunt. Det var først da jeg leste fanzinen, at jeg oppdaget hvilken ekstrem retning SHK hadde tatt siden sist jeg hadde lest ham. Der de tidligere seriene hans var sjarmerende gla'voldelige, var de nye fullstendig rabiate i sin misantropiske aggresjon. De var så drøye at jeg aldri ville klart å overtale resten av Fantazine-redaksjonen til å sette dem på trykk.

Sånn sett var det like greit at han aldri fikk sendt oss noe bidrag. Det sparte meg for ubehaget med å refusere en tegner jeg så åpenlyst hadde plagiert.

Sverre H. Kristensen døde av leukemi i 1997.

Brevet fra ham har jeg hengt på nederst i denne postingen.

lørdag 16. juli 2011

Serietreff i Kristiansand


Torsdag 21. juli arrangeres Serietreff for første gang i Kristiansand. Det blir paneldebatt om aktuelle temaer, tegneseriequiz og sikkert veldig hyggelig. Så langt er kritiker Tor Arne Hegna, Raymond Haugeland fra Outland og undertegnede bekreftet til panelet. Stedet er Javel Pub og tiden er 1900.

Mer info finnes på Serienett.no. Der er også tidligere arrangementer omtalt og podcastet.

Samme dag fyller jeg forøvrig 40, så dette er en sjeldent god anledning til å spandere øl på meg.

torsdag 16. juni 2011

Status for Ulvene



Small chambers shrinking till they vanish
Wolves in the hallway gaining ground

«Ulvene i korridoren», det store tegneserieprosjektet jeg har jobbet med i et og et halvt år nå, er på vei inn i siste fase. Jeg kødder ikke. Alt manusarbeid og all skriving er unnagjort. Alle de 40 sidene er ferdigtegnet i blyant. 11 av dem er til og med tusjet. Selvsagt gjenstår mye arbeid, men jeg føler meg ganske trygg på at det blir albumutgivelse i løpet av høsten.

En annen ting jeg føler meg trygg på, er at dette blir det beste jeg har laget. Serien er ikke bare lengre og mer ambisiøs enn noe jeg har gjort før, men jeg har hele tiden også hatt den rette godfølelsen for den. Selv når jeg har skrevet meg inn i hjørner eller slitt med tegningene, har jeg alltid følt meg sikker på at puslespillbitene ville falle på plass til slutt. Og det har de også gjort.

Sitatet over her er hentet fra sangen «Age of Kings» med The Mountain Goats. Jeg må si jeg skvatt litt første gang hørte de linjene. Men at John Darnielle, The Mountain Goats' okkult anlagte låtskriver, tydeligvis har vært innom de samme tankebanene som meg, tar jeg som nok et tegn på jeg er inne på noe riktig. Tegn er tegn, uansett hvor obskure de måtte være.

Om en ukes tid pakker jeg for sommerferien. «Ulvene i korridoren» putter jeg nederst i bagen sammen med noen pennesplitter og en stor flaske tusj. Det ville være for dumt å ikke smi mens jernet fremdeles er varmt.

PS: «Age of Kings» er selvsagt inkludert i min 2011-spilleliste på Wimp.

fredag 10. juni 2011

Ny plateanmeldelse

Tidligere denne uken sto en ny plateanmeldelse signert meg på trykk i Fædrelandsvennen. Den handlet om den første EP-en til SHE, og kan nå også leses her.

Arkivet over mine oppdragsbaserte skriverier er forresten endelig up to date igjen. Hvis 10 år gamle omtaler av band du aldri har hørt om, er din greie, er dette arkivet du har lett etter. Nederst på siden finnes dessuten en håndfull tegneserie- og filmskriverier.

torsdag 26. mai 2011

Oslo Comics Expo 2011

Det er den tiden av året igjen.
Hvis noen vil ha tak i meg i helgen, så er jeg på Grünerløkka.