onsdag 21. desember 2011

2011 oppsummert

En av tegningene jeg stuntet mens NRK var på besøk i desember.

I 2011 satte roysobstad.com ny bunnrekord i antall postinger. Aktiviteten har avtatt litt for hvert år siden 2005, da jeg postet hele 115 ganger, inntil jeg i år er nede i ynkelige 28.

Det henger nok sammen med at fokuset for bloggen gradvis har endret seg. Før postet jeg gjerne morsomme linker og små kommentarer til aktuelle saker. Det gjør jeg nå heller på Facebook. Dessuten var bloggingen min ofte mer personlig. Men etter som jeg er blitt eldre, føles det ikke lenger like naturlig å offentliggjøre fyllehistorier og den slags. Det tar seg rett og slett ikke så godt ut lenger.

Dermed blir det også lenger mellom postingene.

I dag bruker jeg stort sett bloggen til å fortelle om tegne- og skriveprosjektene mine. roysobstad.com er blitt en slags personlig nyhetskanal og et arkiv over alt jeg har drevet med opp gjenom årene.

Og slik kommer det til å fortsette. Det er ikke aktuelt å legge ned bloggen. Den er alt for nyttig for meg og det er fremdeles morsomt å skrive her, selv om det blir sporadisk i perioder.

Nok om det. Her toppsakene fra bunnrekordåret 2011:
  • Januar: Årets store prosjekt var, som i fjor, arbeidet med tegneserien Ulvene i korridoren. En lengre artikkel om dette arbeidet ble på begynnelsen av året publisert i tidsskriftet [tilt].
  • Februar: Denne måneden poster jeg ingenting. Ikke en dritt. I alle årene jeg har hatt bloggen, tror jeg ikke det har skjedd før. Vi får tro at jeg jobbet ekstra hardt med serien min.
  • Mars: Jeg blir intervjuet av en student ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Igjen handler det mest om Ulvene i korridoren. Intervjuet blir senere trykket i den svært lokale Oddernes Avis.
  • Juni: Jeg holder kortene tett til brystet når det gjelder innholdet i Ulvene i korridoren, men kommer likevel med en statusoppdatering før jeg tar sommerferie.
  • Juli: Den første ferieuken ble tilbragt sammen med Vibeke i Roma. Deretter dro vi til familiens hytte på Byneset i Trøndelag. Der ble nettene brukt til å drikke pappvin og tusje tegneserie.
  • August: Det ble med en liten håndfull musikkanmeldelser fra meg i Fædrelandsvennen i 2011. Men jeg fikk i hvert fall skrive om årets største konsertbegivenhet i Kristiansand, Ozzy Osbourne på Odderøya Amfi.
  • September: Min venninne Hanne Kolstø har fått mye og velfortjent omtale i år. Videoen til hennes låt «The City» er innspilt rett rundt hjørnet for der jeg bor, og er en fin hyllest til bydelen vår.
  • Oktober: Nok en måned uten blogging. Jeg var nok i sluttspurten med Ulvene i korridoren.
Her er de tidligere årsoppsummeringene: 2007, 2008, 2009 og 2010.

torsdag 15. desember 2011

Hardt og hårete gjensyn med gammel vinyl

I sommer fikk jeg vinylspiller i huset for første gang på kanskje 15 år. Etter omfattende arkeologiske utgravninger i kottet og hjemme hos foreldrene mine, har jeg nå også hele den gamle platesamlingen på plass igjen. Den bærer, som forventet, sterkt preg av at jeg var tenåring på landsbygda på 80-tallet. Det er lite new romantics og goth å spore, for å si det sånn.

Her er noen nesten tilfeldig utvalgte godbiter:


Den aller første vinylplaten jeg kjøpte var Iron Maidens doble Live After Death. Den kostet 124 kroner på Nilsens papirhandel i Våler i Solør i 1985 eller -86. Faren min syntes det var stivt, men selv kunne jeg ikke ha vært mer fornøyd. Ikke bare var musikken den feteste som var å oppdrive i Våler på den tiden, men albumet hadde også en helt fantastisk coverillustrasjon av Derek Riggs og hundrevis av turnébilder spredt over utbretten, innerposene og et eget hefte. Jeg må ha tilbragt dagevis med øretelefoner på hodet og coveret i fanget.


Broren min og jeg hadde en slags stilltiende avtale om hvilke band som «tilhørte» hvem. Hvis for eksempel Iron Maiden ga ut ny plate, hadde jeg forkjøpsrett på den. Hvis derimot Judas Priest kom med noe, var det broderens. Metallica og Anthrax var også blant mine, mens Megadeth og Testament var hans. At mine band gjennomgående var et hakk kulere enn hans, kom antakelig av at jeg var eldst og først ute.


Metal Church var også et av mine band, men det kan ha vært fordi broderen ikke var særlig interessert i dem. Strengt tatt hadde nok ikke Metal Church så mange andre fans enn meg der vi bodde. Til gjengjeld var jeg så fan at jeg kjøpte en limited edition picture interview disc med dem. Og noe mer 80-talls enn vinylplater med amatørmessige intervjuer og uskarpe bilder på, finnes vel knapt.


Jeg har uforholdsmessig mange EP-er - eller maxisingler, om du vil - ikke minst med Metallica. Antakelig hang det sammen med min alltid anstrengte personlige økonomi. EP-boksen som heter The Good, the Bad and the Live: The 6 1/2 Anniversary 12" Collection, kjøpt på klassetur til Køben rundt 1990, er nummerert og greier. Kanskje den er verdt noe i dag?


En signert tolvtommer med Candlemass har jeg også. Den er kanskje ikke verdt like mye?


Dette turnéheftet, som jeg kjøpte i Skedsmohallen 18. oktober 1988, inneholder side opp og side ned med bilder av Metallica som drikker seg fulle. Det hadde åpenbart ikke god innflytelse på meg.


Deep Purple-«samlingen» min er veldig underlig. Jeg har greid å styre unna alle klassikerne, og i stedet gått for tre av de mest irrelevante platene deres.


Jeg hadde helt fortrengt at jeg eier en tolvtommer med Joe Satriani, og har ikke den fjerneste idé om hvorfor.


Jeg har overraskende få hårmetall-skiver. NWOBHM og thrash ser, til min lettelse, ut til å ha ligget mitt hjerte nærmest. W.A.S.P.-tolvtommeren nede til høyre er lavmålet eller juvelen i samlingen, alt etter som du spør foreldrene mine eller meg.


Gledelig nok er AC/DC et av bandene jeg har flest skiver med. Hvis man plusser på CD-ene jeg har med dem (Back in Black var min aller første CD) har jeg en nesten komplett samling frem til 1990 eller der omkring. Og det er kanskje mer AC/DC enn noen trenger. Som Angus Young selv sa: «I'm sick to death of people saying we've made 11 albums that sounds exactly the same, In fact, we've made 12 albums that sound exactly the same.»


Jeg hørte ikke bare på metal. Neida, jeg likte Stevie Ray Vaughan, The Georgia Satellites, Ramones og alt med Jello Biafra også.

Den siste vinylplaten jeg kjøpte var Neil Youngs Weld. Etter det drøyde det altså rundt 20 år. Da begynte jeg på nytt med den nyeste til Bon Iver. Tiden gjør ting med en mann.

fredag 9. desember 2011

Fasiten for musikkåret 2011 er klar


Det er fremdeles noen uker igjen av året, men siden Alle Andre har publisert sine lister, er det på høy tid at roysobstad.com kommer med fasiten.

Årets spilleliste kommer i både Wimp- og Spotify-format. De to variantene er ikke identiske. Wimp har musikk som Spotify ikke har, og omvendt. Den streamingtjenesten du abonnerer på, vil nok være den du foretrekker.

Innholdet på listen er som vanlig helt vilt variert, men også veldig pedagogisk og snedig redigert. Du vil knapt merke at du har lyttet deg fra The Decemberists til James Blake via Mastodon. Jeg tør love rundt 10 timers interessant lytting.

Klikk for fasiten i Wimp eller Spotify. Og hvis det ikke skulle være nok, er også Spotify-listen for 2010 fremdeles tilgjengelig.

Hvis jeg skulle prøve meg på en rangering av årets beste plater, ville den se omtrent slik ut:
  1. Jason Isbell and The 400 Unit: Here We Rest
  2. Stein Torleif Bjella: Vonde visu
  3. PJ Harvey: Let England Shake
  4. Tom Waits: Bad As Me
  5. Anna Järvinen: Anna själv tredje
Årets konsert er det ingen tvil om: Gillian Welch på Rockefeller 31. oktober.

fredag 2. desember 2011

Ulvene på TV

Ikke før hadde jeg slått fast at det er klin umulig for en beskjeden serietegner å få medieoppmerksomhet i førjulstiden, så ringte NRK Sørlandet og ville lage hjemme hos-reportasje med meg. Innslaget ble sendt på TV i går, og kan nå også sees på nett. Reporter er Line Oftedal Pedersen.