Hupp! Hupp! Hupp!

Jada, noen spontane gledesutbrudd er på sin plass når årets desidert viktigste serieutgivelse endelig er her. Serinord heter boka (200 sider i hardcover!), og inneholder serier av 60 nordiske serieskapere (med en liten overvekt av nordmenn). Utvalget, som er ved Waldemar Hepstein, er utrolig fett og variert. Jeg har sagt det før - og Bladkompaniet sier det samme i markedsføringen sin - norske og nordiske serier er inne i en gullalder akkurat nå. Og denne utgivelsen dokumenterer det på en utmerket måte.

Og for meg er det selvsagt intet mindre enn stor stas å komme på trykk sammen med forbilder som Charlie Christensen, Max Andersson, Christopher Nielsen og Mårdøn Smet. (Mitt bidrag er "Den nakne mannen", som med dette faktisk har vært på trykk tre ganger. Pluss at den gikk som faksimile iFædrelandsvennen. Min største suksess-historie hittil!) Stor takk til Bladkompaniet og "Onkel" Waldemar!

Måtte denne boka få sin naturlige plass mellom Snorre og Danielle Steel i alle landets bokhyller!

Bladkompaniet er forøvrig det eneste store serieforlaget som synes å ta tegneserier på alvor. Mens andre nøyer seg med å drøvtygge på åreforkalkede serier som Billy og Fantomet og all mulig Disney-dritt, kan Bladkompaniet finne på å trykke høyst oppegående ting som David Lapham's Stray Bullets. Det har aldri vært meningen å drive reklame for multinasjonale pengeutpugere og såntnoe på disse sidene, men jeg synes det er viktig å nevne akkurat dette. Tegneserien som massemedium er iferd med å bli marginalisert, hvilket ikke nødvendigvis er noen uting, men skal den i det hele tatt overleve må noen faktisk være villig til å satse litt.

Én ting til om Serinord-boka: Min mye omtalte venn og kollega Ronny Haugeland er selvsagt også med. Serien hans heter "Guttetur til syden", og har en nesten beklemmende likhet med en tur vi begge var med på sist høst. Ihvertfall - den øldrikkende fyren lengst til venstre skal liksom være meg, men det vil jeg bare ha sagt at magen min er ikke så svær og ekkel og lafsete som det der!! Ihvertfall ikke ennå. Jeg har satt advokatene mine på saken.

Til siste må jeg få med at et nytt nummer av et av mine favorittblader også er ute i disse dager - Mjau Mjau nr. 2 av Jason! Tonen er littegrann lysere enn forrige gang, men her er det selvsagt også nok av snadder for oss melankoli-masochister. Ting som koblingen mellom X-files og Pompel & Pilt nærmer seg det geniale.