I helga var jeg på tegneseriefestival i Bergen. Det var omtrent som forventet - dyrt, slitsomt, morsomt. I grove trekk gikk helga med til å henge rundt standen til Jippi forlag, gå på diverse overhead-baserte foredrag og drikke øl på Garage. (Ronny Haugeland og jeg sitter forresten igjen med det litt pussige inntrykket at Garage er det eneste utestedet i Bergen, siden ingen var villige til å vise noe annet. Ikke for det, Garage var jævlig ålreit.)

Jippi stilte mannsterkt med stand, diverse foredrag og de mest tegnekåte tegnerne. Et høydepunkt var feiringen av Finn William Bjølseths 25-årsdag (et alternativ til Hjemmets markering av 50 år med Donald Duck & Co). Jens K. Styve viste bilder og fortalte muntre anekdoter fra Finns oppvekst, mensErik Falk og Ronny etter beste evne supplerte med henholdsvis kam og kazoo.

Verdt å få med seg var også Jippi Kalas på Garage på fredag. Tom Waits-kopistene Tom Tveits (et ti mann sterkt musikkorkester som teller blant andre Izipizi-makerne Sven Tveit og Jarle Grinde) gjorde en overbevisende skramleopptreden. Jippi-vennene Lost at Last spilte feiende flott glad-metall, og jeg høstet anerkjennelse for min opptreden som "full mann i dress".

Ellers prøver man jo så godt man kan å være litt sosial og menge seg med interessante mennesker. Inntrykket er at seriefolk generelt er hyggelige, og slett ikke så nerdete som man kanskje kunne frykte. Et lite forbehold må riktignok tas for seriesamlerne. Der er det mye rart. På Ernie-arrangementet satt jeg lamslått av frykt og så flokker av voksne menn klore ut øynene på små barn for å legge de fettede fingrene sine på festivalutgaven av bladet. Rystende. Bud Grace skuffet dog ikke. Morsomme serier, morsom mann.

Jevnt over var Raptus 98 et overmåte vellykket arrangement, og etter alt å dømme en suksess på alle måter. Forutsatt at mine verste antagelser (at tegneserier er Djevelens medium og at å lese dem betyr evig fortapelse) ikke viser seg å være riktige, kommer jeg tilbake til neste år. Kanskje tilogmed i dress.