En liten tragedie utspiller seg i bakgården min om dagen.

Jeg så han første gang i går. En skjæreunge som ikke har lært å fly. Han bakser rundt mellom gjerder og murvegger og kommer ingen vei. Tilbake i redet, hvor nå enn det er, kommer han seg ihvertfall ikke.

Da jeg gikk gjennom bakgården for å hente posten min i dag, ble han så redd at han hoppet ned i den lille grava foran et av kjellervinduene. Da jeg kom gjennom bakgården igjen sent i kveld, var han fremdeles der nede. Han skrek høyt da jeg løftet ham opp.

Og når han skriker, kommer mor og far flaksende og prøver på sitt tapre vis å skremme meg vekk. Hverken de eller jeg kan gjøre stort. Slenge noen brødbiter til ham, kanskje.

Han blir nok nødt til å lære seg å fly noe faderlig fort.