"Hvitvinen drikker jeg nesten bare på føhndagene, hvor folk her i byen og dalen er mere enn vanlig sinssyke, og hvor kirurgene ikke opererer på sykehusene, fordi uhellsprocenten blir dobbelt så høy som på normale dager. (...) Disse føhndagene blir ofte en forferdelig nervepåkjenning, og dommerne her i vår grå stenby under fjellene idømmer på slike dager nesten den dobbelte av den vanlige straffeutmåling. Halvparten av alle voldsforbrytelser, altså av emosjonell natur - som uoverlagt drap, sjalusimord, hustruplagerier, barnemishandlinger og de stadig mere utbredte dyreplagerier og hushjelpdrap - foregår på disse årets temmelig få føhndager, og hvis delinkventen kan henvise til at han har begått handlingen på en slik dag, hvor temperaturen kan stige opptil førti, femti Celsiusgrader på en halvtime, da kan han regne med rettens forståelse og mildhet. Forutsatt at han ikke også blir dømt på en slik føhndag."

Skrev Bjørneboe i Frihetens øyeblikk. Og jeg skjønner hva han snakker om. I flere dager nå, har temperaturen oppunder taket, hvor jeg bor, ligget rundt 30 grader. Og jeg føler virkelig for å ... ødelegge noe.