Jeg tenkte det da jeg gikk for å møte Ronny og ta bussen til Kjevik på torsdag ettermiddag: Herfra kommer det til å gå fort.

Og, jada, en hektisk festivalhelg senere sitter man her med en hjerne som grøt, kronisk søvnunderskudd og et utall usorterte inntrykk. I grove trekk forløp helga omtrent slik: Ankomst, øl, hotell, Grieghallen, seminar, øl, hotell, seminar, Grieghallen, presentasjon, øl, hotell, Grieghallen, farvel og adjø.

Som man kan se, fant vi en fin balanse mellom det faglige og det sosiale.

Størst faglig utbytte hadde jeg som forventet av seminaret med herrene Daniel Clowes og Chris Ware. Det føles faktisk ganske stort å få sitte i samme rom som to av sine aller største inspirasjonskilder og høre deres tanker om ditt og datt. Begge framstår som veldig sympatiske karer med et reflektert forhold til det de driver med. Dessuten kan jeg ikke la være å bli fascinert av noen som har et så gjennomgående negativt syn på sitt valgte yrke, seg selv og verden forøvrig som spesielt Ware utviste. Man skjønner at Jimmy Corrigan ikke ble til ved en tilfeldighet.

Den sosiale biten skulle være ganske selvforklarende: Man sitter rundt et bord og drikker. Det spesielle med slike anledninger, er at man møter folk som er opptatt av de samme obskure problemstillingene som en selv. Felles interesser skaper et spesielt fellesskap. Det er dessuten lett å gjøre nye bekjentskaper - både i og utenfor selve festivalen (hei, Eva - skylder deg for den pizzaen!).

Men det gikk som sagt fort, dette her, og det er unektelig noe av en nedtur å ta fatt på en ny arbeidsuke. Til trøst har jeg en stor bunke nye tegneserier å lese, og også en liten dose ekstra inspirasjon til å jobbe med mine egne prosjekter. Det var nemlig oppmuntrende mange som viste interesse for Negativ i helga.