En liste over tegneserier hører vel med når året skal oppsummeres. Noen få nevnt, mange glemt.
Som med bøkene, er det ikke noe kriterium at de ble utgitt i 2002, bare at jeg leste dem da.
Eightball 22 av Daniel Clowes
Egentlig en ren oppvisning i hva som er mulig å gjøre innenfor rammene av ett enkelt tegneserieblad. Daniel Clowes, Chris Ware. Ingen har bedre kontroll på mediet enn de karene der.
The Playboy av Chester Brown
Pinlig åpenhjertig selvbiografi av en ivrig onanist med fetisj på Playboy-modeller. Når du har lest denne, kan du fortsette med I Never Liked You, en av de beste selvbiografiske seriene som er laget.
Slyngel av Steffen Kverneland
Ikke fritt for at det oser selvdigging av dette. Kverneland har tegnet seg selv hundrevis av ganger her, som liten slyngel i Haugesund og som full mann på tegneseriefestival i Bergen. Men hans uslukkelige entusiasme for mediet er unektelig smittende.
Møkkajentene av Inga Sætre
Slik kan det også gjøres. Så enkelt. Mens noen av oss strever med vanskelige ting som plot og karakterutvikling, er det andre som gjør det som kommer av seg selv. Mens noen av oss anstrenger oss for tegne så fint vi bare kan, med alt det innebærer av skissing, rentegning, tusjing og lysbord, er det andre som fører rett inn. Og selv om jeg føler en slags profesjonell tilfredsstilelse i det å være grundig og omstendelig, vil seriene mine aldri bli like sjarmerende og personlige som Inga Sætre sine. Noen ganger tar jeg meg selv i være littegrann misunnelig.
Som med bøkene, er det ikke noe kriterium at de ble utgitt i 2002, bare at jeg leste dem da.
Eightball 22 av Daniel Clowes
Egentlig en ren oppvisning i hva som er mulig å gjøre innenfor rammene av ett enkelt tegneserieblad. Daniel Clowes, Chris Ware. Ingen har bedre kontroll på mediet enn de karene der.
The Playboy av Chester Brown
Pinlig åpenhjertig selvbiografi av en ivrig onanist med fetisj på Playboy-modeller. Når du har lest denne, kan du fortsette med I Never Liked You, en av de beste selvbiografiske seriene som er laget.
Slyngel av Steffen Kverneland
Ikke fritt for at det oser selvdigging av dette. Kverneland har tegnet seg selv hundrevis av ganger her, som liten slyngel i Haugesund og som full mann på tegneseriefestival i Bergen. Men hans uslukkelige entusiasme for mediet er unektelig smittende.
Møkkajentene av Inga Sætre
Slik kan det også gjøres. Så enkelt. Mens noen av oss strever med vanskelige ting som plot og karakterutvikling, er det andre som gjør det som kommer av seg selv. Mens noen av oss anstrenger oss for tegne så fint vi bare kan, med alt det innebærer av skissing, rentegning, tusjing og lysbord, er det andre som fører rett inn. Og selv om jeg føler en slags profesjonell tilfredsstilelse i det å være grundig og omstendelig, vil seriene mine aldri bli like sjarmerende og personlige som Inga Sætre sine. Noen ganger tar jeg meg selv i være littegrann misunnelig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar