Fem øde øy-plater

Fem plater det ville vært kjekt å ha med seg hvis jeg nå først skulle strande på en øde øy med bare meg selv og en CD-spiller til selskap:

For å minne meg på hva det vil si å være mann måtte jeg hatt Johnny Cash at Folsom Prison. Alternativt Tom Waits' Swordfishtrombones.


For litt good-time rock and roll, hadde jeg trengt The Rolling Stones' Exile On Main St. Alternativt Bob Dylans Highway 61 Revisited eller Creedence Clearwater Revivals Cosmo's Factory.


Når jeg hadde vært full måtte jeg hatt AC/DC's Let There Be Rock. (Jeg går selvsagt ut fra at jeg ikke hadde strandet på en øde øy uten alkohol.) Alternativt Turbonegros Ass Cobra eller Motörheads Orgasmatron.


Når savnet etter feminint selskap hadde blitt påtrengende, hadde det vært fint å ha Emmylou Harris' Wrecking Ball. Alternativt min hjemmelagde samler Roy's Deep Soul Treasures Vol. 1, med klassisk soul fra Stax, Atlantic, Hi, Goldwax osv.


For melankolske stunder og sene nattetimer, ville jeg hatt Tindersticks' første album (det ene av to som bare heter Tindersticks). Alternativt Nick Cave and the Bad Seeds' The Boatman's Call, Leonard Cohens Songs of Love and Hate eller Bob Dylans Time Out of Mind.

Så ville jeg sittet der da, på øya mi, og tenkt på alle platene jeg ikke hadde tatt med meg. Og før eller siden ville det nok slått meg at smaken min igrunnen er ganske retro.

Kommentarer