Selvsagt er det ganske latterlig med en mann som har bestemt seg for å ignorere tiden han lever i, og istedet later som om han lever på 40-tallet. Hvorfor ikke bare kle seg opp som astronaut hver dag, liksom? Samtidig kan man jo ikke la være å bli fascinert av noen som gir så fullstendig faen i alle gjeldende normer.
Også er det noe veldig Jan P. Krogh'sk over ham, er det ikke?
Anyways. Jeg kom over noen dagboksnotater Seth har gjort for en kanadisk avis, hvor han beskriver litt av hvordan han jobber og tenker. Kan ikke noe for det, jeg synes denslags er interessant lesestoff. Sikkert bare fordi jeg er så fryktelig misunnelig på alle som fører en uavhengig kunstnertilværelse.
Dagboka er i fire deler: 1, 2, 3 og 4.
Kommentarer
Legg inn en kommentar