Konserthøsten begynner å ta form.

I dag slet jeg meg opp før klokka ti for å sikre meg billetter til Dylan-konserten i Spektrum 13. oktober. Dagen før spiller som kjent Bowie på samme sted, og den billetten har vært i boks en god stund allerede.

To av rockhistoriens største og viktigste navn på to dager. Det er jo bare helt Twilight Zone. Faen, jeg gleder meg!

Men karma er som kjent et spørsmål om balanse. For at høsten ikke skulle bli bare fryd og gamma, fikk jeg derfor igår vite at Tindersticks spiller på Rockefeller 12. september. Og det er samme dag som Raptus sparkes igang i Bergen. Så det går jo ikke.

Ikke til forkleinelse for hverken gamle Bob eller gamle David, men jeg tror nok Tindersticks er det bandet i verden jeg har aller mest lyst til å se (...kanskje unntatt Tom Waits, hvis jeg tenker meg om).

Plan B er å se dem i Aarhus, hvor de spiller den fjerde. Da kunne jeg jo også fått meg noen hardt tiltrengte danske feriedager. Problemet med Plan B er at det potensielle reisefølget mitt også er Verdens fattigste nålevende nordmann. Så vi får se om det lar seg gjennomføre.

Men jeg skal ikke klage. Ikke i dag. Sola skinner og jeg skal på festival. Bjellefestivalen er kanskje ikke blant sommerens mest profilerte, men ganske sikkert en av de hyggeligste.