Jeg jobber for tiden med to forskjellige tegneserier, og det begynner å bli klart for meg at seriene mine nå utvikler seg i to forskjellige retninger.
Den første serien jeg holder på med er nok en Jesper og Jonathan-sak til bruk i Rocky. Den er på fire sider, og på de fire sidene prøver jeg å være morsomst mulig. Nå er det ikke så vanskelig å lage noe morsomt, det som er vanskelig er å samtidig være original og overraskende. Jeg prøver å ikke henfalle til simple gags, og er heller ikke interessert i å lage noe sosialrealistisk om fjortisers hverdag. Jesper og Jonathan er morsomst når de er overdrevne og drøye. Hele serien er tross alt basert på mine fordommer om at fjortiser er noen grenseløst egosentriske, uvitende og hensynsløse skapninger. De tror de selv utgjør universets sentrum, mens det i realiteten ikke kunne vært lenger unna sannheten. Denne erkjennelsen slår jeg karakterene mine i hodet med i serie etter serie.
Med litt hjelp fra Ronny på manussiden tror jeg den nye serien i så måte føyer seg pent inn i rekken.
Den andre serien jeg holder på med, er av den mer personlige sorten. Den ligger ihvertfall nærmere hvem jeg er, og den beskriver en ganske jordnær og gjenkjennelig situasjon på en liketil måte. I tone ligger den mye nærmere "Serien om Roger" enn Jesper og Jonathan, og det virker som en naturlig vei for meg å ta. Altså parallelt med de mer rølpete og bråkete J og J-seriene.
Jeg skal ikke si så mye mer om denne serien (som jeg tror skal få forbli navnløs) enn at den er på sju sider og antakelig vil dukke opp i et framtidig nummer av Forresten. Og at jeg har en god følelse for den.
Jeg liker å jobbe med begge typer serier. Poenget er vel igrunnen bare at jeg trenger variasjon i det jeg driver med. Hvis ikke kommer jeg til å stagnere, og jeg kommer til å gå tom og lei. Så det er bare å håpe at det blir tid til å gjøre litt av begge deler.
(Jeg har forresten scannet en side fra det navnløse skissemanuset. Den gir om ikke annet et visst inntrykk av hvor vanskelig det kan være overføre tankene sine til papiret.)
Den første serien jeg holder på med er nok en Jesper og Jonathan-sak til bruk i Rocky. Den er på fire sider, og på de fire sidene prøver jeg å være morsomst mulig. Nå er det ikke så vanskelig å lage noe morsomt, det som er vanskelig er å samtidig være original og overraskende. Jeg prøver å ikke henfalle til simple gags, og er heller ikke interessert i å lage noe sosialrealistisk om fjortisers hverdag. Jesper og Jonathan er morsomst når de er overdrevne og drøye. Hele serien er tross alt basert på mine fordommer om at fjortiser er noen grenseløst egosentriske, uvitende og hensynsløse skapninger. De tror de selv utgjør universets sentrum, mens det i realiteten ikke kunne vært lenger unna sannheten. Denne erkjennelsen slår jeg karakterene mine i hodet med i serie etter serie.
Med litt hjelp fra Ronny på manussiden tror jeg den nye serien i så måte føyer seg pent inn i rekken.
Den andre serien jeg holder på med, er av den mer personlige sorten. Den ligger ihvertfall nærmere hvem jeg er, og den beskriver en ganske jordnær og gjenkjennelig situasjon på en liketil måte. I tone ligger den mye nærmere "Serien om Roger" enn Jesper og Jonathan, og det virker som en naturlig vei for meg å ta. Altså parallelt med de mer rølpete og bråkete J og J-seriene.
Jeg skal ikke si så mye mer om denne serien (som jeg tror skal få forbli navnløs) enn at den er på sju sider og antakelig vil dukke opp i et framtidig nummer av Forresten. Og at jeg har en god følelse for den.
Jeg liker å jobbe med begge typer serier. Poenget er vel igrunnen bare at jeg trenger variasjon i det jeg driver med. Hvis ikke kommer jeg til å stagnere, og jeg kommer til å gå tom og lei. Så det er bare å håpe at det blir tid til å gjøre litt av begge deler.
(Jeg har forresten scannet en side fra det navnløse skissemanuset. Den gir om ikke annet et visst inntrykk av hvor vanskelig det kan være overføre tankene sine til papiret.)
Kommentarer
Legg inn en kommentar