Det har vært et stykke mellom postingene her i det siste. Riktignok har jeg stadig tenkt på ting jeg kunne skrevet om, men jeg har ikke hatt ork til å gjøre noe med det.

I dag har jeg derfor tenkt å oppsummere noe av det jeg ikke har skrevet om.

Jeg tenkte for eksempel å fortelle at jeg flere ganger i det siste har grepet meg selv i å snakke høyt med TV'en. Det kan være at jeg har slengt ironiske kommentarer til Dorthe Skappel, eller at jeg har deltatt i diskusjonene på Skavlan.

Det er sikkert bare en ungkarsgreie, en uvane man utvikler etter å ha bodd alene i noen år. Og kanskje er det ikke noen big deal om man småsnakker litt med TV'en iblant - men det er faen ikke noe sunnhetstegn heller!

Likevel er det en annen nyoppdaget uvane som bekymrer meg mer. Det har seg nemlig slik at det noen ganger (hele tiden) popper opp seksuelle tanker og bilder i hodet mitt. Og ved slike anledninger hender det at jeg plutselig begynner å nynne høyt. Det er ikke noe jeg styrer selv. Det bare skjer, helt spontant.

Men hva er egentlig dette for noe? Bor det en liten puritaner inne i hodet mitt som prøver å sensurere tankene mine? Eller er det underbevisstheten, noe dyptgående freudiansk noe?

Vet ikke, men fullstendig patetisk er det ihvertfall.

En mindre bekymringsfull observasjon jeg ikke har skrevet om, er at det er ganske meningsløst å gå alene til brillebutikken for å prøve ut nye briller. Grunnen til at jeg bruker briller er tross alt at jeg ser så jævlig dårlig uten. Når jeg tar av meg brillene for å se hvordan jeg ser ut med noen andre briller, så er jeg altså paradoksalt nok ikke istand til å bedømme slikt. (Betjeningens synspunkter regnes ikke.)

For å oppsummere: Alle problemene mine kunne vært løst med en samboer.