I natt, nærmere klokka fire en gang, sto jeg på trappa og prøvde å låse meg inn der jeg bor. Merkelig nok var det ingen av nøklene mine som lot til å passe lenger. Mens jeg sto der og freste og fumlet, så jeg tre fyrer på vei ned gata i min retning. Jeg håpet at de skulle passere uten å ta notis av meg og min klassiske "full mann som ikke klarer å få opp låsen"-positur. Men, nei, de stoppet opp rett bak meg.

"Hva er det du driver med?" spurte en av dem.

"Jeg bor her!" bjeffet jeg tilbake.

"Å, gjør du det? Det gjør jeg også," sa fyren som jeg aldri hadde sett før. "Hvilken leilighet bor du i?"

"Den!" sa jeg og pekte mot vinduet til høyre for døra.

Det var da jeg la merke til et par gardiner jeg ikke kunne kjenne igjen.

"Å faen," mumlet jeg før jeg bråsnudde og luntet hjem til meg selv, to hus lenger borte. Bak meg kunne jeg høre svina le høyt og rope et muntert "God natt!".