At alle filmene har endt opp med omtrent samme karakter kan muligens skyldes at jeg ikke er noe særlig til filmkritiker. Men det kan også komme av at jeg ofte ser om igjen filmer jeg har sett før. På dette snedige viset unngår jeg å kaste bort tiden på dårlige filmer.
Metallica: Some Kind of Monster
Etter tjue år med fyll og aggresjon finner tre middelaldrende millionærer plutselig ut at de må komme i kontakt med følelsene sine. Slikt blir det mange vekselvis festlige og patetiske scener av. 7/10
Spirited Away
Japanerne er klin gærne. Til og med barnefilmene deres er jo fullstendig bisarre. 8/10
The Fourth Protocol
Streit kald krig-sak. Pierce Brosnan imponerer med sin minimalistiske spillestil, som kort fortalt går ut på å bruke maks to ansiktsuttrykk. 6/10
Raging Bull
Klassisk feel bad-film. Jeg hadde nesten glemt hvor utmattende den er. 9/10
Groundhog Day
Det er alltid en glede å se Bill Murray gå rundt og utstråle kald forakt. Men det er faktisk ganske fint når han lærer å bli snill også. 8/10
Django
Django sleper en likkiste etter seg overalt hvor han ferdes. Oppi den har han mitraljøsen sin. Det sier seg nesten selv at dette er en bra filmopplevelse. 7/10
Ice Age
Skal si disse animasjonsfilmene har utviklet seg siden sist jeg oppdaterte meg på den fronten. 7/10
Monsters, Inc.
Se over. Men denne legger lista enda et par hakk høyere. 8/10
Collateral
Ingen filmer byer og netter bedre enn Michael Mann. Og jeg blir alltid fascinert av hvordan han greier å balansere teknisk perfeksjon og emosjonelt innhold. 8/10
The Silence of the Lambs
Denne begynner å føles som en plate man har hørt litt for mange ganger. Men det er selvsagt en ganske uangripelig film. 8/10
Neil Young and Crazy Horse: Year of the Horse
Antakelig et mareritt for hi fi-entusiaster og filmskolenerder, men gull for Neil Young-fans. 8/10
The Straight Story
Jeg må slutte å sette på denne når jeg har drukket. Den reduserer meg jo bare til en tårevåt flekk i sofaen. 9/10
Kommentarer
Legg inn en kommentar