Det er en enkel deal: Jeg ser filmer. Etterpå skriver jeg om dem. Kortest mulig.

Der Untergang
Jeg blir alltid litt skeptisk når filmer utgir seg for å fortelle "den sanne historien", men denne er unektelig ganske overbevisende. Følelsen av desperasjon og innestenkt bunker måtte skylles vekk med noen runder pils etterpå. 8/10

The Aviator
Sannhetsgehalten i denne er jeg enda mer skeptisk til, men Scorsese sørger ihvertfall for at det aldri blir kjedelig. 8/10

Goodfellas
I ekstrastoffet på den nye DVD-utgaven er det noen som sier at hvis man slumper til å surfe innom Goodfellas på TV en kveld, så er det umulig å ikke bli sittende og se. Og det er helt korrekt observert. 10/10

Auto Focus
Paul Schrader pleier å lage filmer om interessante mennesker og teamer, men historien om den håpløse sexgalningen Bob Crane blir dessverre bare middels engasjerende. 6/10

Rushmore
Jeg likte faktisk ikke Rushmore noe særlig første gang jeg så den. Nå synes jeg det er en av de fineste, smarteste og morsomste filmene fra de 10 siste årene eller så. 9/10

The Life Aquatic with Steve Zissou
Det blir liksom bare mer og mer Wes Anderson over filmene til Wes Anderson. Her er det koz og gøy og morsomt fra begynnelse til slutt. Selvfølgelig med en sår undertone. 8/10

Rosemary's Baby
"What have you done to it? What have you done to it's eyes?!" Uten tvil en av tidenes mest creepy filmer. 10/10

Suspiria
Gamle Argento-filmer fungerer bare hvis man klarer å overse ting som plott, dialog, skuespill og utdaterte spesialeffekter. Og jeg sliter med det. Musikken er dog fet, og rent visuelt er det hele ganske stilig på sin barokke og ultrakunstige måte. 5/10

Oldboy
Fresk koreansk thriller. Plottet blir kanskje noe søkt i lengden (hypnose, du liksom!), men det er noe herlig hemningsløst over disse asiatene som man bare må like. 8/10

Django Kill... If You Live, Shoot!
En av noen titalls oppfølgere som ikke har noe som helst med den originale Django å gjøre. Det som skiller denne fra hopen, er innslagene av makaber surrealisme og ultravold. Dessverre noe langt mellom de absurde høydepunktene. 5/10

Dawn of the Dead (2004)
Jeg synes å huske at satire var en viktig ingrediens i originalen? Her er det muskuløs action og eksploderende hoder for alle penga. Fett nok, men til syvende og sist ganske forglemmelig. 6/10