Lars Fiske og Steffen Kverneland vant Sproing-prisen for beste norske tegneserie i helga. Selv stemte jeg på en annen kandidat som hadde fortjent å få en pris, men så var jeg da heller ikke ferdig med Olaf G før sent i natt en gang. Og i dag er jeg ikke i tvil om at det var den rette serien som vant. Fiske og Kvernelands hyllest til den i Norge glemte tegneren Olaf Gulbransson er nemlig ikke bare fjorårets mest ambisiøse norske serie, den er utvilsomt også den mest vellykkede. Spør ikke meg hvordan de har greid å lage en så sømløs serie ut av alt dette materialet, hvordan de har fått de tre vilt forskjellige tegnestilene til å fungere sammen eller hvordan denne anarkistiske sausen har blitt så lettlest, lærerik og hylende morsom. Jeg kan bare konstatere at det er den beste leseopplevelsen jeg har hatt på en god stund.

Jeg velter meg i støvet og gratulerer. Skål!