Skjærtorsdag formiddag ble jeg brått vekket av massiv promping fra egen rompe. De ukontrollerte luftutslippene kom utvilsomt som en følge av gårsdagens inntak av øl og tyrkershots, pluss et eller annet ugudelig jeg hadde spist på veien hjem.

To tanker poppet umiddelbart opp i hodet mitt idet jeg våknet. Den første var at jeg måtte huske å skifte underbukse. Den andre var en fiks, ferdig idé om hvordan jeg kunne løse en tegnejobb jeg hadde påtatt meg noen dager før. Ideen var på ingen måte genial, men med tanke på at den var unnfanget i bevisstløs tilstand skråstrek bakrus syntes jeg den var bortimot imponerende. Og mens jeg ventet på at kroppen skulle bli i stand til å stable seg på bena, ble jeg liggende der og gruble på hvordan ideen burde visualiseres.

Og det var godt å kunne konstatere at kreativiteten fungerer selv når kjødet har kollapset. Det er et eller annet fortrøstningsfullt i det.