Det er Michael Jackson, Idol-Jorun og meg. Media kan ikke få nok av oss. Det har vært mye denne uka, det må jeg si. Men jeg er jo inneforstått med spillereglene - media trenger kjendiser og kjendiser trenger media. Det er noe man bare må lære seg å leve med.
I dag er det Fædrelandsvennen som trykker en liste over min favorittmusikk for tida. Ikke fatter jeg hva slags interesse folk flest kan ha av å lese sånt, men jeg er altså ikke her for å gjøre meg kostbar:
“XO”
Elliott Smith 1998 (Dreamworks)
For et tap det var da hr. Smith takket for seg for et og et halvt år siden. Knapt noen har behersket kombinasjonen pop og melankoli som ham. Og jeg har ikke tall på de store opplevelsene platene hans har gitt meg. Det er nok sant som de sier: det er de beste som må gå først.
“You Are Free”
Cat Power 2003 (Matador)
Det er stemmen som gjør det. Selve musikken er i utgangspunktet ikke så spesiell - lavmælt, sparsommelig produsert folk og indie. Men når dama først begynner å synge er det som om alt annet stopper opp. Ikke vet jeg hvordan man skal beskrive en stemme, men jeg utviklet ihvertfall et avhengighetsforhold til akkurat denne stemmen for et års tid siden.
“The Dirty South”
Drive-By Truckers 2004 (New West)
Drive-By Truckers har egentlig alt man trenger – både hårete gitarrock og følsomme countryballader. Når du på kjøpet får noen uvanlig velskrevne tekster fra De mytiske sørstatene - hvor mennene er menn og kvinnene nervøse, skjønner du at du har med noen godt over gjennomsnittet glupe rednecks å gjøre. De er både tøffere og smartere enn deg – det er bare å kapitulere.
“What Comes After the Blues”
Magnolia Electric Co 2005 (Secretly Canadian)
Splitter ny og helt tidløs musikk fra Jason Molina & co. Jeg elsker hvordan denne plata gradvis strippes for instrumentering - fra de skurrende elektriske gitarene i åpningslåta til den rørende, intime avslutningen åtte spor senere. Quart-konserten blir nok knall, ja.
“Dave Godin's Deep Soul Treasures Vol. 1-4”
Diverse artister 1997-2004 (Kent)
Alle burde unne seg litt årgangssoul iblant. Her får du 100 låter fordelt på fire CD-er, håndplukket av eksperten Dave Godin. Noe kjent, mye obskurt, kun førsteklasses vare. Og for noen låter, for noen vokalister! Denne musikken gjør meg til en veldig myk mann. Hver gang.
I dag er det Fædrelandsvennen som trykker en liste over min favorittmusikk for tida. Ikke fatter jeg hva slags interesse folk flest kan ha av å lese sånt, men jeg er altså ikke her for å gjøre meg kostbar:
“XO”
Elliott Smith 1998 (Dreamworks)
For et tap det var da hr. Smith takket for seg for et og et halvt år siden. Knapt noen har behersket kombinasjonen pop og melankoli som ham. Og jeg har ikke tall på de store opplevelsene platene hans har gitt meg. Det er nok sant som de sier: det er de beste som må gå først.
“You Are Free”
Cat Power 2003 (Matador)
Det er stemmen som gjør det. Selve musikken er i utgangspunktet ikke så spesiell - lavmælt, sparsommelig produsert folk og indie. Men når dama først begynner å synge er det som om alt annet stopper opp. Ikke vet jeg hvordan man skal beskrive en stemme, men jeg utviklet ihvertfall et avhengighetsforhold til akkurat denne stemmen for et års tid siden.
“The Dirty South”
Drive-By Truckers 2004 (New West)
Drive-By Truckers har egentlig alt man trenger – både hårete gitarrock og følsomme countryballader. Når du på kjøpet får noen uvanlig velskrevne tekster fra De mytiske sørstatene - hvor mennene er menn og kvinnene nervøse, skjønner du at du har med noen godt over gjennomsnittet glupe rednecks å gjøre. De er både tøffere og smartere enn deg – det er bare å kapitulere.
“What Comes After the Blues”
Magnolia Electric Co 2005 (Secretly Canadian)
Splitter ny og helt tidløs musikk fra Jason Molina & co. Jeg elsker hvordan denne plata gradvis strippes for instrumentering - fra de skurrende elektriske gitarene i åpningslåta til den rørende, intime avslutningen åtte spor senere. Quart-konserten blir nok knall, ja.
“Dave Godin's Deep Soul Treasures Vol. 1-4”
Diverse artister 1997-2004 (Kent)
Alle burde unne seg litt årgangssoul iblant. Her får du 100 låter fordelt på fire CD-er, håndplukket av eksperten Dave Godin. Noe kjent, mye obskurt, kun førsteklasses vare. Og for noen låter, for noen vokalister! Denne musikken gjør meg til en veldig myk mann. Hver gang.
Kommentarer
Legg inn en kommentar