Spirit har en artikkel om Sin City-filmatiseringen i siste nummer. Blant, ahem, "ekspertene" de har intervjuet er undertegnede.
Artikkelen er forsåvidt grei, den. Men svarene mine er i beste journalistiske tradisjon blitt både forkortet og forvridd for å passe inn i journalistens opplegg. Siden jeg faktisk la ned littegrann arbeid i å gi skikkelige svar, poster jeg like godt det komplette intervjuet her.
Det er Inger Merete Hobbelstad som spør:
Hva er forventningene dine til filmen? Hva er du mest "redd" for?
Jeg gleder meg, jeg. Men man må ha klart for seg at Sin City-seriene er øvelser i stil framfor innhold. Nå ser jo filmen ut til å ligge ekstremt tett opp til serien både i stil og innhold, og snuttene jeg har sett så langt ser unektelig fete ut. Hvis jeg er redd for noe så må det være at mangelen på ordentlig substans vil være tydeligere og mer problematisk på film enn i tegneserien. At det ender opp med bare de vanlige endeløse actionsekvensene er jo også alltid en fare.
Hvordan vil du beskrive Frank Millers tegneserieunivers? På hvilken måte har Sin City-bøkene påvirket senere tegneserier?
80- og 90-tallsseriene til Frank Miller var utvilsomt veldig innflytelsesrike, men ikke nødvendigvis på en god måte. Problemet med stilen til Miller er at den er så hardtslående og effektiv at den er veldig fristende å imitere. Dessverre er den vanskelig å imitere bra. Vi har sett altfor mange dustete, psykopatiske karakterer som fører dustete, "hardkokte" indre monologer de siste 15-20 årene.
Det er ikke Millers feil. Han er bare en god forteller som gjør jobben sin.
Har du noen yndlingskarakter i Sin City-bøkene? I så fall hvem og hvorfor?
Figuren jeg ser for meg når jeg tenker på Sin City, er selvsagt den grinete koseklumpen Marv - han og alle de livsfarlige, timeglassformede horene.
Andre kommentarer til og synspunkter på filmen mottas med takk.
Korrupte, CGI-genererte politimenn og prostituerte er forsåvidt et framskritt fra CGI-genererte superhelter. Vi får bare håpe at suksessen med Sin City vil inspirere Hollywood til å kikke enda litt lenger utenfor allfarvei. Siden de nå allikevel ikke greier å komme opp med egne ideer, mener jeg.
Den ferdige artikkelen leser du her.
Artikkelen er forsåvidt grei, den. Men svarene mine er i beste journalistiske tradisjon blitt både forkortet og forvridd for å passe inn i journalistens opplegg. Siden jeg faktisk la ned littegrann arbeid i å gi skikkelige svar, poster jeg like godt det komplette intervjuet her.
Det er Inger Merete Hobbelstad som spør:
Hva er forventningene dine til filmen? Hva er du mest "redd" for?
Jeg gleder meg, jeg. Men man må ha klart for seg at Sin City-seriene er øvelser i stil framfor innhold. Nå ser jo filmen ut til å ligge ekstremt tett opp til serien både i stil og innhold, og snuttene jeg har sett så langt ser unektelig fete ut. Hvis jeg er redd for noe så må det være at mangelen på ordentlig substans vil være tydeligere og mer problematisk på film enn i tegneserien. At det ender opp med bare de vanlige endeløse actionsekvensene er jo også alltid en fare.
Hvordan vil du beskrive Frank Millers tegneserieunivers? På hvilken måte har Sin City-bøkene påvirket senere tegneserier?
80- og 90-tallsseriene til Frank Miller var utvilsomt veldig innflytelsesrike, men ikke nødvendigvis på en god måte. Problemet med stilen til Miller er at den er så hardtslående og effektiv at den er veldig fristende å imitere. Dessverre er den vanskelig å imitere bra. Vi har sett altfor mange dustete, psykopatiske karakterer som fører dustete, "hardkokte" indre monologer de siste 15-20 årene.
Det er ikke Millers feil. Han er bare en god forteller som gjør jobben sin.
Har du noen yndlingskarakter i Sin City-bøkene? I så fall hvem og hvorfor?
Figuren jeg ser for meg når jeg tenker på Sin City, er selvsagt den grinete koseklumpen Marv - han og alle de livsfarlige, timeglassformede horene.
Andre kommentarer til og synspunkter på filmen mottas med takk.
Korrupte, CGI-genererte politimenn og prostituerte er forsåvidt et framskritt fra CGI-genererte superhelter. Vi får bare håpe at suksessen med Sin City vil inspirere Hollywood til å kikke enda litt lenger utenfor allfarvei. Siden de nå allikevel ikke greier å komme opp med egne ideer, mener jeg.
Den ferdige artikkelen leser du her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar