Urk. Jeg føler at jeg burde skrive et eller annet om uka som gikk, men jeg later til å ha pådratt meg en mindre hjerneskade. Dessuten er det så fryktelig, fryktelig varmt her jeg sitter. For varmt til å tenke. For varmt til å skrive. Men jeg prøver allikevel. Én setning - eller mindre - om hvert band:

Green Day: Akkurat like barnslig og fjasete som fryktet. The Mormones: Norges tøffeste live-band. EndOfLoop: Endelig fikk jeg sett Munch, den eneste kristiansandske referansen jeg hadde da jeg kom hit på tidlig 90-tall. Foo Fighters: Fett nok. Audioslave: Enda fetere. Magnolia Electric Co: Som forventet festivalens vakreste og mest gåsehudfremkallende konsert. Fantomas: Perverst morsomt.

Det var mye annet også – snille Josh Rouse, ... And You Will Know Us by the Trail of Knuste Trommesett, Devandra som jeg rett og slett glemte, The Bravery, JR Ewing, Metallica-parodien Stonegard, Silverbullit, Ane Brun, Jim Stärk, sola som skinte, alle de gyngende puppene, den endeløse strømmen av gylden drikke. Men nå er det for varmt her, helt seriøst.