Takk for at du kikker innom Norges eneste juleåpne blogg. I dag oppsummerer vi filmtittingen igjen. Det har gått en del i repriser fra egen DVD-hylle i det siste.

The Ninth Configuration (William Peter Blatty, 1980)
Jeg greier ikke å bli helt klok på denne. Jeg veksler mellom å synes at den er morsom og original - og stivbeint og langtekkelig. "Interessant" er vel ordet. 7/10

In the Mouth of Madness (John Carpenter, 1994)
Jeg har aldri skjønt hvorfor det ikke blir lagd flere filmer med utgangspunkt i H.P. Lovecraft. Han skrev kanskje ikke stor litteratur, men han hadde fantastiske ideer som bare skriker etter å bli visualisert. Dette er et av de bedre forsøkene, selv om Carpenter smører litt for tjukt på og har tunga litt for godt plassert i kinnet til at det blir særlig skummelt. 6/10

The Hunger (Tony Scott, 1983)
Jålete og sjelløs som bare en dypt pretensiøs, "erotisk" vampyrfilm fra 80-tallet kan være. Måtte jeg aldri se en blafrende gardin i softfokus igjen. Bowie er det eneste lyspunktet. 3/10

Miller's Crossing (Joel Coen, 1990)
Det er viktig å se en Coen-film iblant. Det hjelper på humøret. 9/10

King Kong (Peter Jackson, 2005)
Herregud, som jeg hadde elsket denne filmen da jeg var 12. Men allerede den gang ville jeg nok ha syntes at actionsekvensene ble i lengste laget. 7/10

Dead Ringers (David Cronenberg, 1988)
Bare Cronenberg kunne ha laget dette mørke, mørke psykologiske dramaet om tvillinger, avhengighet og gynekologi. "The patients are getting strange..." 9/10

The Conversation (Francis Ford Coppola, 1974)
Grunnen til at denne ikke huskes like godt som en del andre filmer fra samme periode, må være at den ikke akkurat er av det spektakulære slaget. I stedet byr den på en lavmælt paranoia som er ganske unik. 9/10

Les yeux sans visage (Georges Franju, 1959)
Hva er det med franskmenn og den bisarre ideen om å transplantere ansikter? Det var snakk om det på nyhetene senest i forrige uke, og denne merkelig poetiske filmen tok opp temaet allerede for 45 år siden. 8/10

I Walked with a Zombie (Jacques Tourneur, 1943)
Atmosfærisk og overraskende sofistikert horror-klassiker. 8/10

The Body Snatcher (Robert Wise 1945)
Det er rart hvor bra slike makabre, gamle skrekkfilmer fungerer som koselige søndagsmatineer i dag. 8/10

Carlito's Way (Brian De Palma, 1993)
Solid, old school gangsterdrama. Fantastisk frisyre på Sean Penn. 8/10

Tidligere filmtitting er samlet her.