Filmnotater

Skal man dømme etter filmene jeg har sett i det siste, ser det ut til at jeg har en dragning mot western, horror, vold og vrange menn:

Walk the Line (James Mangold, 2005)
Jeg er generelt skeptisk til biografi-filmer. Men sett som en fortettet og fortolket gjenfortelling snarere enn en definitiv biografi, fungerer dette veldig bra. Og man skal uansett være nokså hardhjertet for ikke å få en klump i halsen av denne historien. 8/10

The Ballad of Cable Hogue (Sam Peckinpah, 1970)
Jøsseball, nå har jeg sett det også: en Peckinpah-film med komisk fort-film, lystig banjomusikk og tilløp til musikal. Det verste er at det er en ordentlig fin film. 8/10

Pat Garrett and Billy the Kid (2005 Special Edition) (Sam Peckinpah, 1973)
Lakonisk og melankolsk western. Coburn oser av iskald selvforakt, Kristofferson er karismatisk og cool, Dylan er rar. 9/10

Grizzly Man (Werner Herzog, 2005)
At en historie som dette ble så grundig gjennomdokumentert på film, er nesten for godt til å være sant. Og det samme må sies om Herzogs behandling av stoffet. 9/10

Straw Dogs (Sam Peckinpah, 1971)
Deliverance på den britiske landsbygda. Peckinpahs statement om vold er omtrent så komplekst en film kan bli. 9/10

Eraserhead (David Lynch, 1977)
Sett alene - på høyt volum i et mer eller mindre mørkt rom - er dette fremdeles en av de mest foruroligende filmene som finnes. 9/10

Searching for the Wrong-Eyed Jesus (Andrew Douglas, 2005)
Med Jesus i bagasjerommet er Jim White på leting etter Sørstatenes spirituelle hjerte. Underveis treffer han de underligste menneskene og hører de utroligste historiene - alt til lyden av den beste musikken. 8/10

The Descent (Neil Marshall, 2005)
Skrekkfilmer uten andre ambisjoner enn å skremme, synes jeg er en ærlig sak. 7/10

A History of Violence (David Cronenberg, 2005)
Cronenberg er alltid vel verdt å se, også når han er på sitt mest atypiske og kanskje ikke overbeviser 100 %. 7/10

Marebito (Takashi Shimizu, 2004)
Om frykt. Og om å se. I motsetning til Shimizus mer kjente Ju-on, er ideene i denne viktigere enn sjokkeffektene. De Lovecraft'ske overtonene appellerer selvsagt også. 8/10

Bukowski: Born into This (John Dullaghan, 2003)
For et liv. 8/10

Mange flere filmnotater finner du her.