Egentlig er jeg drittlei av å skulle mene noe om hver eneste film jeg ser. For at dette skal kunne fortsette, er jeg nødt til å senke kravene. Omtalene må bli kortere, morsommere og mer sleivete. Hvis du vil ha facts, analyser og den slags, er det tross alt bare å følge IMDb-lenkene.
Le Charme discret de la bourgeoisie (Luis Buñuel, 1972)
Det gjør godt å få alle mine fordommer mot fransk overklasse bekreftet. 8/10
Strangers on a Train (Alfred Hitchcock, 1951)
Criss-cross, ikke sant? 9/10
When We Were Kings (Leon Gast, 1996)
Stort. Gripende. Magisk. Selv for meg som ikke kunne vært mindre opptatt av sport. 9/10
Be Here to Love Me: A Film About Townes Van Zandt (Margaret Brown, 2004)
Nesten like gripende som en sang av Townes Van Zandt. 8/10
Slipp Jimmy fri (Christopher Nielsen, 2006)
Knappast en perfekt film, men likevel en veldig fornøyelig en. 8/10
The Proposition (John Hillcoat, 2005)
Som det sto på en t-skjorte jeg så en gang: "Sex. Murder. Art." 8/10
Touch of Evil (Orson Welles, 1958)
Jeg holder med Orson, jeg. Samme hvor feit, ekkel og korrupt han er, vil han alltid være å foretrekke framfor en Charlton Heston med skokrem i trynet. 9/10
Charlie and the Chocolate Factory (Tim Burton, 2005)
Willy Wonka som en blåkopi av Michael Jackson? Dét kaller jeg en creepy idé. 7/10
Gosford Park (Robert Altman, 2001)
Det gjør godt å få alle mine fordommer mot engelsk overklasse bekreftet. 8/10
The Importance of Being Morrissey* (Tina Flintoff og Ricky Kelehar, 2002)
Jeg er ikke en av disse voksne, heterofile mennene med et nærmest erotisk forhold til Morrissey, bare så det er sagt. 8/10
Corpse Bride (Tim Burton og Mike Johnson, 2005)
Animasjonen er selvsagt fantastisk, men de derre musikalnummerne er bare masete. 7/10
* Tips: "The Importance of Being Morrissey" ligger ute på YouTube.
Flere filmnotater finner du her
Le Charme discret de la bourgeoisie (Luis Buñuel, 1972)
Det gjør godt å få alle mine fordommer mot fransk overklasse bekreftet. 8/10
Strangers on a Train (Alfred Hitchcock, 1951)
Criss-cross, ikke sant? 9/10
When We Were Kings (Leon Gast, 1996)
Stort. Gripende. Magisk. Selv for meg som ikke kunne vært mindre opptatt av sport. 9/10
Be Here to Love Me: A Film About Townes Van Zandt (Margaret Brown, 2004)
Nesten like gripende som en sang av Townes Van Zandt. 8/10
Slipp Jimmy fri (Christopher Nielsen, 2006)
Knappast en perfekt film, men likevel en veldig fornøyelig en. 8/10
The Proposition (John Hillcoat, 2005)
Som det sto på en t-skjorte jeg så en gang: "Sex. Murder. Art." 8/10
Touch of Evil (Orson Welles, 1958)
Jeg holder med Orson, jeg. Samme hvor feit, ekkel og korrupt han er, vil han alltid være å foretrekke framfor en Charlton Heston med skokrem i trynet. 9/10
Charlie and the Chocolate Factory (Tim Burton, 2005)
Willy Wonka som en blåkopi av Michael Jackson? Dét kaller jeg en creepy idé. 7/10
Gosford Park (Robert Altman, 2001)
Det gjør godt å få alle mine fordommer mot engelsk overklasse bekreftet. 8/10
The Importance of Being Morrissey* (Tina Flintoff og Ricky Kelehar, 2002)
Jeg er ikke en av disse voksne, heterofile mennene med et nærmest erotisk forhold til Morrissey, bare så det er sagt. 8/10
Corpse Bride (Tim Burton og Mike Johnson, 2005)
Animasjonen er selvsagt fantastisk, men de derre musikalnummerne er bare masete. 7/10
* Tips: "The Importance of Being Morrissey" ligger ute på YouTube.
Flere filmnotater finner du her
Kommentarer
Legg inn en kommentar